Er det virkelig noen som føder et barn og det første de tenker på er seg selv og sitt eget søvnbehov? skriver Jannicke Lagesen. Foto: Shutterstock

Det er vel ingen menneskerett å få gitt fra seg barnet for å sove ut rett etter fødselen?

Av jannicke lagesen
08.03.2018 20:28 - OPPDATERT 08.03.2018 20:34

Masterstudent Jannicke Lagesen fra Bodø tar et oppgjør med en av parolene 8. mars.

Barselrevolusjonen - Dette er vårt siste varsel, nå vil vi ha bedre barsel.

Slik lyder en av hovedparolene under dagens 8. mars-markering. Det skal altså vandres gatelangs og demonstreres mot at kvinner blir sendt hjem for tidlig etter endt fødsel. 

Rent bortsett fra de tilfellene hvor det oppstår komplikasjoner hos mor eller barn, stiller jeg meg uforstående til dette iboende ønske om å forlenge sykehusoppholdet etter fødselen, og derfor også til hele dette oppropet. 

Hadde jeg vært en middelaldrende mann ville jeg sannsynligvis latt hele 8. mars passere i stillhet. Selv om jeg antageligvis hadde ment noe, uten å kunne si det. 

Nå er jeg kvinne, jeg har barn og jeg har født. Jeg tillater meg derfor å tenke høyt om dagens fanebærere.

SAKEN FORTSETTER UNDER LINKEN.

LES OGSÅ: Vold, trakassering, likelønn, tortur og urettferdighet - dette er bodøkvinnenes viktigste kvinnesaker


Jeg vil starte med å skru tiden tre år tilbake, til da jeg fødte min sønn. Han kom til verden sent på kvelden og som seg hør og bør bar det rett på ammingen. Men så, et par timer etter at min etterlengtede skatt var kommet til verden skjedde det noe uventet. En sykepleier kom inn på rommet og spør med all sin vennlighet; skal jeg ta han nå? Hva i all verden, tenkte jeg, ta han? Jeg tenker at du er sikkert trøtt og har behov for å sove, legger hun til, like vennlig. Jeg svarer høflig at takk som byr, men jeg foretrekker å ha sønnen i mitt nærvær. Litt i tidligste laget å be om avlastning. Han var jo bare to timer. Sykepleieren virket overrasket men tilfreds med at jeg gikk for denne noe uvanlige formen for nyfødtsamvær med mitt eget barn.  

Vel hjemme etter i underkant av to døgn på sykehuset, hvor av 12 av disse timene gikk med til å føde, fortsatte spørsmålene: Har de sendt deg hjem så fort? Er du ikke sliten, trøtt, har du ikke behov for å slappe av? Det er en tid for alt tenkte jeg, også for å sove ut. Klart jeg var trøtt, sliten og hadde vondt. Men det er vel en del av det? 

Er det virkelig noen som føder et barn og det første de tenker på er seg selv og sitt eget søvnbehov?

Tiden var jo kommet, vi var en familie og ettersom både jeg og den lille var friske fant jeg få eller ingen grunner til å benytte meg av noe ekstra sovedøgn på sykehuset. Som de fleste av oss er klar over følger det en rekke utfordringer med det å få barn. Selv tror jeg de fleste av oss er kapable til å stå i disse utfordringene. 

Jeg undrer meg derfor over den iboende trangen flere av dagens mødre har for å overlate ansvaret av barna sine til andre. ikke nok med at barnehagene flommer over av barn som hverken kan gå eller stå, slik at foreldrene skal realisere seg før barnet har rukket å feire sin første bursdag. Denne parolen får meg til å tenkte at dette behovet starter fra fødselen av. 

Jeg leste noen innlegg av en kvinne som kaller seg Janne-småbarnsmamma (som forøvrig er aktiv med egen blogg og en innstagrammer på søken etter følgere). Denne Janne har tatt del i barselrevolusjons-debatten, og ser sågar ut til å med fulleste alvor mene at det er behov for lengre barsel med tanke på at kvinner jobber mer, har flere verv, høyere utdanning og flere lederstillinger. Videre hevder hun at hjem kan man ikke dra, for der er et så mye husarbeid som venter. Dessuten er det et krav at dagens kvinner skal være effektive. Hva som slår meg er at denne kvinnen antakelig har en større fan-skare bak sin parole enn hva jeg ville hatt bak min. Hun er ikke den første, og sikkert ikke den siste til å være helt overbevist om at tidsklemme er på vei til å gjøre dagens kvinner paddeflate.  

Jeg tillater meg derfor å spørre; hvem stiller alle disse kravene til effektivitet? Kravene om et strøkent hjem, flere verv eller lederstillinger? Kan man ta innover seg at enkelte ting må vike ( i hvert fall for en liten periode) den dagen man får barn? Dersom man hadde tatt en aldri så liten pause fra sosiale medier, verv og utdanning kan det vel tenkes at man da hadde hatt overskudd til å starte familielivet den dagen barnet kom til verden? 


JANNICKE LAGESEN ER FRA BODØ OG SKRIVER FOR TIDEN SIN MASTEROPPGAVE I SAMFUNNSVITENSKAP.

Debatt
Bodø Nu oppfordrer leserne til saklig debatt!
Tenk over hva man skriver og vis hensyn. Kommentarfeltet overvåkes av våre moderatorer. Grove overtredelser av normal debattskikk kan straffes med utestengelse.