Dette er en kommentar som gir uttrykk for skribenten sin holdning.

Norge trenger uhorvelige mengder med strøm i de kommende årene. 40 terawattimer med mer strømproduksjon innen 2030 anslår flertallet i Energikommisjonen. I tillegg mener de at vi trenger 20 terawattimer med energieffektivisering.

For å sette dette i perspektiv brukte hele Norge totalt 139,5 terawattimer i 2022, noe som er opp 4,3 prosent fra 2021. 40 terawattimer er nok strøm til å forsyne 2,9 millioner gjennomsnittlige husholdninger med strøm. Noe som er anslått til å være 13900 kilowattimer per husholdning i 2022.

Dette er sinnsyke mengder.

Tar for gitt at vi har nok strøm og lave strømpriser

Bakgrunnen handler om strømpriser, energisikkerhet og at man tar høyde for økt strømforbruk i fremtiden. Norge har nemlig gått gjennom en strømkrise og nå er vi i tillegg i en situasjon der kraftoverskuddet skal spises opp av gassanlegget på Melkøya som skal elektrifiseres i klimaets navn. Sistnevnte har skapt store overskrifter og stor ståhei i nasjonale medier. Det er nå trendy å være i mot elektrifiseringen av Melkøya. Klimaeffekten ser det ut til at vi har glemt når det går utover lokal verdiskaping, arbeidsplasser og ikke minst strømprisene.

For å løse dette har Energikommisjonen fremmet et forslag som nå er ute på høring; Mer av alt - raskere. Der forsøker de å komme til bunns i hvordan vi sammen kan løse denne utfordringen og sørge for at vi har nok tilgang på strøm, og dermed bevarer konkurransefortrinnet som Norge har hatt siden vi begynte å bruke vannkraft til å produsere strøm allerede i 1885. 

Dette har kanskje gjort at vi tar for gitt at vi har nok strøm og lave strømpriser. Nå står vi dermed i en situasjon der vi er nødt til å agere raskt for å sikre at vi har nok strøm i fremtiden. 

Vindkraft til lands og til vanns

Det jeg reagerer på er at lokalt ser det ut til at vi ikke har forstått den første delen av navnet på saken; Altså mer av alt. Saken er allerede behandlet i fylkestinget og skal opp til behandling i formannskapet. Ikke et eneste ord om solenergi, kjernekraft, fjernvarme, sjøvarmeanlegg, bølgeenergi og lignende.

Det jubles over at Helgeland, som et av 20 steder i landet, skal utredes for mulighetene til å etablere havvindpark. Dette vil imidlertid ta lang tid å få på plass. En ting er å utrede, men en annen ting er å få konsesjon og foreta de investeringene som er nødvendig. Havvind er dyrt, spesielt når det gjelder de vindmøllene som ikke er fast i havbunnen. 

NVE anslår at det vil koste 29–50 millioner kr per megawatt, avhengig av om de er flytende eller bunnfast. Totalt ønsker Norge å bygge ut 30 gigawatt med havvind innen 2040. 

I tillegg slår de lokale myndighetene et slag for vindkraft på land. 

«I Nordland vil vindkraft på land være den mest nærliggende energikilden i første omgang.», skriver fylket i sin uttalelse. Dette er også noe Bodø kommune peker på som en løsning.

Vi alle vet jo at vindkraft på land er enkelt å få til. Spesielt i et fylke der reinbeitenæringen og naturvern står sterkt. Det så vi jo et godt eksempel på da Blastr Green Steel ville ha Norges største vindmøllepark for å forsyne stålfabrikken som de ville bygge med strøm. 

Nei det er ikke enkelt å få til. Får man det til er det en lavthengende frukt, men jeg kan se for meg at det vil være sterke krefter som vil jobbe i mot slike utbygginger lokalt. 

Det er vel og bra at vi ser på vindkraft, men det store spørsmålet er om dette er tilstrekkelig til å løse de utfordringene som vi står overfor. Jeg tror at det må sterkere lut til.

Må være bedre å ha kraftoverskudd

Vel og merke er det foreslått en rekke andre tiltak fra de lokale myndighetene. Deriblant mer utbygging av kraftnettet for å få bukt med flaskehalser, spesialregulering for å hente ut potensialet på eksisterende strømnett og at det ikke lenger skal være første mann til mølla om å sikre seg tilgang på de verdifulle wattene. 

Det sistnevnte er spesielt gjeldende i Nordland. Her lokalt har vi sagt nei til kryptoutvinning og datasentre, og ønsker at strømmen skal prioriteres til de tiltakene som skaper lokal verdiskaping og arbeidsplasser. Dette er forståelig, men burde vi ikke heller snakke om hvordan vi kan få tilgang på nok strøm til å dekke behovet? Behovet vil nemlig øke betydelig i de kommende årene uavhengig av at man sier nei til tiltak. 

Vi lever i en landsdel med fraflytting. Spørsmålet da er om det er formålstjenlig å være i en posisjon der man må si nei. Slik jeg ser det må det være mer gunstig å være i en situasjon der vi har overskudd og kan ønske alle krefter velkommen. Jeg tror derfor at debatten derfor burde skiftes til å handle mer om hvordan vi kan generere mer strøm. Vi må sette alle kluter til.

Nevnes nesten ingenting om sol eller kjernekraft

Jeg må si at jeg er litt skuffet over at det ikke nevnes noe om solenergi verken hos fylket eller hos Bodø kommune.

Vi bor nord for polarsirkelen og vi har nesten mørketid i Bodø. Kanskje er det en av grunnene til at det ikke er en prioritet. Samtidig er dette velutprøvd teknologi som kan implementeres på forholdsvis kort sikt og som kan bidra til en bedre energimiks. Videre vil det kunne redusere trykket på kraftnettet og dermed kunne spare samfunnet store summer. I tillegg er solceller lønnsomt på sikt, også i Nord-Norge. 

I dag får man også statlig tilskudd om man som bedrift eller privatperson velger å montere solcelleanlegg. I tillegg har vi noen lokale fordeler. I sommerhalvåret har vi evig nok sol og det vil dermed kunne bidratt til en betydelig mengde med strømproduksjon. Temperaturene er også lavere, som visstnok gjør solcellepanelene mer effektive. 

Hvorfor er ikke dette et fokusområde for våre lokalpolitikere da? 

Konkret skulle jeg ønske at de lokale politikerne kjempet for å gjøre det enklere for bedrifter og privatpersoner å få lov til å montere solcelleanlegg på taket. Videre skulle jeg likt å se at det offentlige i større grad stiller krav til seg selv. Bodø kommune og Nordland Fylkeskommune forvalter i dag en betydelig eiendomsmasse. Hvorfor ser vi ikke flere solcellepaneler på skoler, tannlegekontor og på rådhuset for den saks skyld. 

Jeg har forståelse for at det er en stor investering å montere solcellepaneler, men det er lønnsomt over tid. Selv om det da blir dyrere på kort sikt, vil det offentlige spare penger på sikt. Jeg har også forståelse for at det ikke alltid er hensiktsmessig å montere dette på eksisterende bygg. Det jeg ikke forstår er hvorfor når man bygger et nytt offentlig bygg at man ikke monterer solcellepanel på taket. Kanskje det er nettopp her et krav ville ha hjulpet. At alle offentlige bygg må ha paneler på en viss andel av taket. 

Solkraft er en lavthengende frukt som kan plukkes og løse mange utfordringer på kort sikt.

Alternativet er å si nei til lokal verdiskaping

Jeg skal ikke gå inn på kjernekraftdebatten, men også her er det muligheter til å løse mange av fremtidens utfordringer knyttet til strøm. Det er nå politiske krefter som jobber for å få kjernekraft på agendaen igjen og som ønsker små modulære reaktorer velkomne. Dette vil imidlertid ta lang tid før at det kan bli aktuelt i Norge, med mindre det blir et bredt flertall blant partiene som vil ha det.

Videre er det mulig å forske mer på bølge og tidevannskraft. Det er også mulig å redusere strømforbruk på mange bygg med å i større grad ta i bruk fjernvarme, jordvarme og hente ut varmen fra sjø gjennom sjøvarmeanlegg. Alle veier fører til Rom. 

Poenget mitt er at vi er nødt til å se på flere løsninger samtidig om vi skal klare å løse utfordringene som vi står overfor. Vi alle ønsker vel en strømregning som man kan leve med og vi er derfor nødt til å snakke om hvordan vi kan løse energibehovet i fremtiden. Alternativet er å bli et fylke der vi sier nei til lokal verdiskaping, lokale initiativer og nye arbeidsplasser.