Rune Nilsen jobber i markedsavdelingen i Bodø Nu. Innlegget ble først publisert på hans Facebook-side og er gjengitt med tillatelse.

Når du hører «Dette e' Aspmyra» runge ut over hele Intility stadion, er det like før det kommer en liten tåre i øyekroken. Dæven det e’ deilig, det her.

Det smalt fort og det smalt hardt. Rødt kort til VIF-keeperen som feide ned Pellegrino allerede etter 14 minutter. Standarden var satt. Her var det klart for krig. Det ble en massakre.

Glimt fortsatte nemlig der de slapp mot Arsenal og mot et formsvakt t VIF med 10 mann ble det stygt. Fryktelig stygt.

Vålerenga-supporterne «Klanen» er kjent for sitt evigbrennende engasjement. Men i kveld ble dette slukket av en tsunami med ramsalt storhav fra nord for polarsirkelen. Hvis du ikke visste bedre, så kunne du ut fra tv-sendingen få inntrykk av dette var et oppgjør som gikk på Aspmyra.

«Klanen» elsker å synge at det blir stille i fjøset, med en klar hentydning til at alle utenfor hovedstaden er å betrakte som bønder. For oss her oppe i nord, er bønder en hedersbetegnelse. Og det var bønda fra nord som spikret igjen fjøsdøra i Oslo.

Mot slutten av kampen sto VIF-spillerne med hoftefeste og kikket forvirret rundt seg. De forsto ikke helt hva som hadde truffet dem. De ble fraløpt, utspilt og ydmyket. For selv med 10 mann er det lov å kjempe. Selv med 10 mann kan du slåss. Men VIF ga opp. De ventet bare på fløyta, slik at de kunne rømme inn i garderoben. Vekk. Bort.

Espejord, 2 x Pellegrino, Solbakken og Berg. Brått sto det 5-0 til Glimt. For Patrick Berg var det hans første mål for Glimt siden 6-1-seieren over Roma. At ballen da ble lagt under drakta, var et klart tegn på at Berg blir pappa om et par måneder.

Danske Albert Grønbæk husket kanskje Roma-kampen, og ville sørge for at det ble 6 mål i kveld også. Derfor kom han med et perfekt timet løp og møtte Mvuka-innlegget med hodet. 6-0.

Da var det ikke bare stille i fjøset. Hele besetningen var for lengst sendt til slakteriet. Det var over og ut. Takk og farvel. Før kampen var over begynte VIF-supporterne på den lange veien hjem.

Jeg får et brått flash-back. Av en gammel låt. Fra en band fra Halden. Saturday Cowboys, med Henning Kvitnes i spissen. «Oslo - Oh so slow!».

Vi andre sitter igjen med en festaften av de sjeldne. Det var gule smil over alt. Intility ble invadert og forvandlet til en gigantisk smiley. 

Ja, vi elska det vi ser …

FØRR EVIG!