Få tilgang i 1 måned for 1 krone. KLIKK HER!

Dette er en anmeldelse og gir kun uttrykk for skribentens egne holdninger og meninger.  

Det er ikke ofte Bodø Nu tyr til spillanmeldelser, men fra tid til annen dukker det opp noe som bare trengs å skrives om. 

Denne gangen er det Starfield, som ble sluppet i dag.

Fra skaperen av...

Jeg skal innrømme at jeg de siste kveldene har tatt nærmest uansvarlig løpefart ned trappene i retning datamaskinene min idet jeg hører ungene mine begynne å lage snorkelyder. 

Jeg er ikke hekta på gaming, men Starfield er nok spillet som kunne fått meg dit.

Ettersom jeg har hatt tilgang til å spille Starfield seks dager før det lanseres i vanlig utgave, så har jeg fått muligheten til å virkelig teste ut hva som venter i det nyeste universet til Bethesda - skaperne av blant annet Fallout-serien og det ekstremt kjente Skyrim fra Elder Scrolls-serien. 

Og denne gang har det annerkjente spillselskapet tatt oss utenfor jordens landegrenser og ut mot stjernene.

Kjent drakt

For å ta starten først, så starter man spillet som en gruvearbeider, men blir straks kastet ut i et vilt eventyr når man kommer over en ukjent metallgjenstand i gruven man jobber i. Den snur opp ned på alt man kjenner til, og før man vet ordet av det så eier man sitt første romskip og boltre seg i det ganske så omfattende universet som ligger utenfor gruven.

Man får de samme mulighetene som i mange lignende spill når det kommer til karrakterbygging. Man kan så og si skape det ansiktet og den kroppsfasongen man ønsker, men i tillegg får man velge noen attributter som ligger som små pluss på bunnlinjen i bakgrunnen. I mange spill får man også utvikle karakteren sin i forskjellige retninger med å oppgradere ferdigheter og områder, og det samme gjelder i Starfield.

Attributtene man velger før man starter gir deg enkelte stats eller poeng innen alt fra; karisma, som er evnen til å manipulere samtaler i ditt favør, til bedre forutsetning for å jobbe mot utforming av romskipet, teknologi, eller håndtering av skytevåpen. Mulighetene er mange og de spiller så absolutt en rolle. Her er det med andre ord lurt å velge retningen man tror man vil spille.

Lovnader som ikke ble holdt?

Da Pete Hines annonserte spillet var det ikke mangel på hvor bra og innovativt spillet kom til å være. Man kunne ta romskipet sitt å ferde ut i et verdensrom med intet mindre en 1000 planeter - og alle kunne utforskes.

Det var dog en sannhet med modifikasjoner. Man kan så og si reise overalt, og lande hvor som helst. Personlig savner jeg muligheten som man hadde i det velkjente No Mans Sky. Også der var det tusenvis av planeter, men man kunne gå i rundt bokstavlig talt hele planeten - ikke at noen gadd det ettersom det ville tatt flere timer.

Det er en svakhet i Starfield. Etter drøye 1000-3000 meter løping i hvordan som helst retning så møter man på en beskjed og en usynlig vegg som ikke tillater deg videre utforsking. I stedet må man inn i romskipet og lande en annen plass for å fortsette. Det kunne definitivt vært nevnt da utviklerne sa at man kunne utforske 1000 planeter i Starfield. Det må nevnes at dette ikke er nevneverdig problem, og man går sjeldent så langt uansett.

Jeg savner også muligheten til å kunne fly tett over planetoverflaten og bestemme hvor jeg selv vil lande, samtidig som jeg skulle ønske at vegetasjonen var mer variabel. Men det kan endre seg etterhvert som jeg får utforsket mer.

Mye legges opp til såkalt fast-travel som er greit til tider, men av og til hadde det vært greit å bestemme nøyaktig hvor man ville lande og hvor man ville gå. Man må samtidig erkjenne at om kvalitet skal opprettholdes, så må det kuttes noen steder. 

Fryd for øynene

Personlig spilte undertegnede på en relativt kraftig hjemmebygget pc, men spillet er tilgjengelig også på Xbox for de som ikke føler for å investere tungt. Grafikken er det ingenting å utsette om man har skjermen og de øvrige komponentene til å kunne oppleve spillet på. 

De små videosekvensene som kommer i spillet er en fryd for øyne. Ansiktene mangler noe uttrykk når det kommer til dialog, men det er heller ikke noe Bethesda har vært kjent for å legge mye energi i heller. Detaljene du finner i spillet er derimot veldig fine og det er mange av dem. Papirer, penner og små ting som i mange spill nærmest blir en del av det de ligger på, stikker faktisk opp fra bakgrunnen. Slik det skal være.

Å hoppe rundt på sanddyner på en øde planet, eller vandre gjennom grotter og nedlagte gruveanlegg sitter som et skudd om man tar for seg omgivelsene. Det ligger strødd detaljer der det er ment for at du skal ferdes, som gir det hele en langt mer realistisk følelse enn hva man skulle tro. 

Igjen hadde det vært greit med mer detaljerte omgivelser når man lander et tilfeldig sted i universet.

Oppdrag, loot og utforsking

Spillet er som både Elder Scrolls og Fallout og mye spill i dag, fullspekket med ting å gjøre. En time inn i spillet har jeg fylt oppdragsoversikten med ting jeg kan gjøre. En del sideoppdrag viser til det man kan forvente; noen har tatt over en base, pirater ødelegger et område og må tas hånd om, man skal hente gjenstander eller hjelpe til med forskning. 

Vil man tjene penger kan man jakte pirater og selge skipene, lete etter gode loots og skatter på forlatte baser, i pirat-camper eller andre steder, eller man kan jakte folk som dropper å betale låneavdragene til banken på en av planetene. 

Er man gameren som liker å utforske er det muligheten til det også. Jeg har funnet bortgjemte skatter, skip og spesielle våpen på områder jeg ikke trodde jeg skulle gjøre det. Kommer man seg til jorden kan man besøke en post-apocalyptisk jord med rester av blant annet London. Det trakk på smilebåndet når det var noe jeg tilfeldigvis kom over.

Litt som spillet No Mans Sky så kan hver verden i Starfield gi deg en ny opplevelse, men med noe mindre variasjon i veggetasjonen for de som er vant til de ekstreme planetene man kunne finne der. 

Det er verd å nevne at følelsen med lavere gravitasjon på en del planeter er fantastisk bra gjennomført. Å angripe npc  er fantastisk moro når gravitasjonen spiller inn etter at man eksploderer granater nært dem eller skyter dem mens de hopper.

Bygg ditt eget skip

Glad i bygging? Vel det kan du også gjøre i Starfield - og noe så til de grader også. Her kan du sette på motorer, konstruksjoner, reaktorer og det du måtte trenge for å fly et skip - og du kan få det til å se ut som hva du vil. Byggesystemet når man først finner ut av det byr på et enormt bredt spekter av muligheter. For de som er kreativ så kan man lage virkelig så fantastiske farkomster - og uansett hva du lager så kan du gå og gjøre ting i hele skipet. 

Her setter fantasien og enkelte fysiske lover begrensningene.

No spacewalk?

Alt er derimot ikke helt knirkefritt. Personlig har jeg blitt kastet ut av spillet en rekke ganger, men det er aldri verre enn når du er midt i en spennende del av gamet. Til gjengjeld er man kjapt inne igjen, men dette er noe som flere biter seg merke i om man tar seg en tur inn på Reddit. For undertegnede skjer det er ikke ofte nok til at jeg legger fra meg Starfield.

En annen ting jeg hadde ønsket er muligheten til å gå ut av skipet - i verdensrommet. For de som har prøvd seg på det veldig langtidslevende spillet Star Citizen eller enkelte VR-spill så var det å kunne gå ut av skipet og bruke jetpack til astroider eller andre skip en meget moro opplevelse. Igjen har spillutviklerne valgt å fokusere på å heller gjøre enkelte områder skikkelig gode, enn å bite over for mye av gangen.

Krig i rommet

Når det kommer til å krige i rommet - altså mot andre skip, så leverer Starfield ganske likt det man ser i andre spill - foruten på to områder. 

Det ene er at du i Starfield har muligheten til å angripe enkelte deler av et skip når du er i kamp, samt overføre skipets energi til andre deler av skipet ditt hvor det trengs. Dette spiller en vesentlig del inn i kampsystemet og når man får det inn så fungerer det faktisk veldig bra. Man kan også boarde et annet skip når man har desarmert skipets skjold. Deretter starter en vanlig kamp med håndvåpen. På disse to områdene leverer Starfield så absolutt.

Konklusjon

Spillet leverer absolutt på mange viktige områder - ja faktisk de fleste. Grafikken, karakterbyggingen, oppdragene, kampsystemet og universet leverer i aller høyeste grad. Tilfeldige områder man besøker kunne vært mer detaljerte og ha mer informasjon. I og med at spillet vektlegger tungt at man kan reise rundt og oppleve mye, så burde det aldri vært lovet at man fritt kan utforske planetene som man vil. Som nevnt blir det ikke et veldig stort problem.

Oppdragene er variable og storyen er spennende og variert. Sideoppdragenes mangfold gjør at man kan selv velge hvilken retning av spillet man vil utvikle seg i. Enten det er å drive piratvirksomhet eller det er å samle gjenstander, eller spille den snille verdensromagenten. Mulighetene er store og det er nok et spill du kan tilbakelegge hundrevis av timer i og enda ha masse å gjøre.

Spillet får uten problemer 9/10 hos undertegnede.