Dette er en kommentar og gir kun uttrykk for skribentens meninger.

Når færøyske Klaksvik fremsto som en gjenstridig boks med hermetisk brisling, ble dette dagen for boksåpneren Boniface.

Vi har alle vært der. Når den lille ringen på hermetikkboksen ryker og lokket sitter bom fast. Hvor du til slutt, i ren desperasjon, nesten ofrer din japanske kokkekniv for å befri brislingen.

Litt slik ble det i kveld. Det ble spill mot ett mål, på én banehalvdel. I fotball har du et uttrykk som heter «å parkere bussen». Det vil si en ekstremt defensiv taktikk, hvor laget ligger tett samlet på egen banehalvdel.

Vel, færøyiske Klaksvik startet det hele med å fortøye ein stórur bátur ved 16-meteren. Må ha vært på størrelse med et middels fabrikkskip. Vi skjønte fort at dette kunne bli en lang kveld. En svært lang kveld.

Så ble da også innledningen til kampen noe ustødig. Det var nok flere som stusset litt da Eliteserie-hymnen til Highasakite tordnet ut gjennom høyttalerne. Det er greit at Norge har store ambisjoner, men de færreste hadde vel fått med seg at Færøyene var innlemmet i det norske kongeriket.

Det fortsatte med nett-trøbbel. Nei, ikke mangel på wi-fi, men nettet i det ene målet. Her burde det jo ha vært noen fra Klaksvik som satt med solid erfaring fra garnbøting som kunne ha tråklet til. Men, kampen kom i gang.

Det vil si, første omgang ble ikke akkurat en kamp. For å sitere VG+ Sport-kommentator Vegard Aulstad: – Dette er som å møte elleve blå kjegler.

En fotballkamp var brått forvandlet til bowling. Men hvem skulle sørge for en strike? Jo, en klassisk «striker», Victor Boniface. Ikke bare én, men to ganger. Den dødelige kombinasjonen av teft og rå styrke sørget for at det sto 2-0 til Glimt ved pause.

Etter en omgang hvor vi ikke ville ha blitt overrasket om speaker hadde lest opp følgende etterlysning: – Hvis noen har sett KI Klaksvik, bes de melde fra til politiet.

Men, som sagt, noen ganger trenger du en skarp boksåpner. Da ble det bare rett og rimelig at Boniface fikk sette inn 3-0 på straffespark – via tverrliggeren. Dette var en dag det bare måtte bli stang-inn.

Da det ble gult kort til Mads Mikkelsen, rykket jeg litt til. Men det var jo selvfølgelig ikke han som spilte Le Chiffre i Casino Royale. Dette var en 22 år gammel mann som startet sin karriere i danske Kolt-Hasselage, nå på midtbanen for Klaksvik.

Vi fryktet det verste, hadde lest oss opp på alt om bananskall og lignende trusler. Husket hvor galt det gikk med TIL. Men i kveld var det kun én ting som betydde noe. En solid seier. Vi kom da heller aldri over hvilepulsen. Her snakker vi om fine ord som trygt, godt og kontrollert. Når det er dreier seg  om Champions League-kvalifisering, er dette tre ord som har samme vekt som tro, håp og kjærlighet.

Dette skal det være umulig å rote bort – selv på en lettere obskur bane dere ute i havgapet et sted.

I kveld skinner sola.

Førr evig!