Dette er en kommentar og gir kun uttrykk for skribentens meninger. Når færøyske Klaksvik fremsto som en gjenstridig boks med hermetisk brisling, ble dette dagen for boksåpneren Boniface. Vi har alle vært der. Når den lille ringen på hermetikkboksen ryker og lokket sitter bom fast. Hvor du til slutt, i ren desperasjon, nesten ofrer din japanske kokkekniv for å befri brislingen. Litt slik ble det i kveld. Det ble spill mot ett mål, på én banehalvdel. I fotball har du et uttrykk som heter «å parkere bussen». Det vil si en ekstremt defensiv taktikk, hvor laget ligger tett samlet på egen banehalvdel. Vel, færøyiske Klaksvik startet det hele med å fortøye ein stórur bátur ved 16-meteren. Må ha vært på størrelse med et middels fabrikkskip. Vi skjønte fort at dette kunne bli en lang kveld. En svært lang kveld. Så ble da også innledningen til kampen noe ustødig. Det var nok flere som stusset litt da Eliteserie-hymnen til Highasakite tordnet ut gjennom høyttalerne. Det er greit at Norge har store ambisjoner, men de færreste hadde vel fått med seg at Færøyene var innlemmet i det norske kongeriket. Det fortsatte med nett-trøbbel. Nei, ikke mangel på wi-fi, men nettet i det ene målet. Her burde det jo ha vært noen fra Klaksvik som satt med solid erfaring fra garnbøting som kunne ha tråklet til. Men, kampen kom i gang. Det vil si, første omgang ble ikke akkurat en kamp. For å sitere VG+ Sport-kommentator Vegard Aulstad: – Dette er som å møte elleve blå kjegler. En fotballkamp var brått forvandlet til bowling. Men hvem skulle sørge for en strike? Jo, en klassisk «striker», Victor Boniface. Ikke bare én, men to ganger. Den dødelige kombinasjonen av teft og rå styrke sørget for at det sto 2-0 til Glimt ved pause.