Denne kommentaren gir kun uttrykk for skribentens egne meninger.
Vi hadde jo gått videre, ikke sant? Etter 3-0 hjemme. Og da det sto 0-0 etter de første 15, hadde jeg fått tilbake både pust og hjerterytme. I starten spratt pulsen rundt som "Skippy - the bush kengaroo". Men selv om kampen i går kveld tidvis gikk på cruise-kontroll, manglet det ikke på skumle undervannsskjær som kunne ha senket skuta. EN JUNGEL DER UTE Greit nok, det er tøft ute i Europa. Häcken ble slått ut av elektrikere og rørleggere fra Færøyene. Molde slet seg videre mot Helsinki. RBK måtte ut i ekstraomganger før de klarte å overvinne "bedriftslaget" Crusaders. Der er med andre ord ingen logikk i at norske lag skal ta seg enkelt videre. Disse kampene ute i Europa lever sitt eget liv. Det blir like mye en mental batalje som et et fysisk oppgjør. For det er mye som står på spill. Det er enorme pengesummer involvert. DET FARLIGE FORSVARET Det er selvfølgelig kruttsterkt av Glimt å score fire mål på bortebane, men forsvarsspillet er tidvis i klassen for akutte hjerteinfarkt. Her er det mye å hente, for å si det forsiktig. Skarpere motstandere vil straffe slurv og unøyaktigheter mye hardere enn det kveldens hjemmelag var i stand til. Eller, for å sitere Kjetil Rekdal: