Foto: Heart Aerospace

Elfly med 400 kilometers rekkevidde kan bli vanlig i Nord-Norge: – Håper å kunne fly allerede i 2026

Luftfartskonferansen er i full gang og en smekkfull konferansesal i Scandic Havet lyttet ivrig til snakk om grønn luftfart og teknologi som kan rulles ut i fremtiden.

Ulike aktører fra flybransjen strømmet til hotellet for å få med seg den viktigste møteplassen for luftfarten i Norge.

Under mandagens seanse ble både elfly og grønn luftfart et tema som ble tatt opp på agendaen av flere foredragsholdere og i etterkant under en workshop. Videre så ble det lansert «Grønt luftfartsprogram». Les mer om dette lenger ned i artikkelen. 

Blant foredragsholderne var  grunnlegger og CEO av Heart Aerospace som skal produsere elfly, Anders Forslund, og leder for innovasjon og utvikling i Luftfartstilsynet, Jan Petter Steinland som tok opp grønn luftfart. Les også mer om dette lenger ned i artikkelen. 

Først ut på scenen var Forslund. 

Selskapet Heart Aerospace ble startet opp i Silicon Valley og har på få år fått med Bill Gates på laget og har fått et samarbeid med United Airlines om å utvikle elektriske passasjerfly. 

Nå for tiden jobber de på spreng for å få flymaskinen ES-19 electric airliner på vingene til 2026 og ferdig sertifisert.

Anders Forslund var ikke til stede i Bodø, men fortalte ivrig over nettet om planene til selskapet. Foto: Heart Aerospace

Perfekt til kortbanenettet i Norge

Flyet skal ha plass til 19 passasjerer og 400 kilometers rekkevidde, noe som kan egne seg godt på et kortbanenett slik som vi har i Norge. Vel og merke litt for kort rekkevidde til å fly fra Bodø og direkte til eksempelvis Kirkenes (691 kilometer i luftlinje) eller Bergen (885 kilometer i luftlinje), men nok til å fly eksempelvis fra Bodø til Sandnessjøen (161 kilometer i luftlinje), Brønnøysund (221 kilometer i luftlinje), Andenes (237 kilometer i luftlinje) eller Svolvær (106 kilometer i luftlinje). 

De har allerede gjennomført en testflyvning 17. desember i Gøteborg i Sverige med en nedskalert modell med et vingespenn på 4,6 meter. Flyet er halvparten så stort som det skal bli til slutt. Da fløy de i fire og et halvt minutt med en maksfart på 150 kilometer i timen. 

Saken fortsetter under annonsen.
[annonse]
Selskapet har per nå rundt 100 ansatte og planlegger å utvikle større fly etterhvert. Videre så har de en andregenerasjons elmotor som blir klar om noen måneder forteller Forslund under foredraget. 

Selskapet håper med flyene å kunne gjøre det mer lønnsomt å drive flyselskap på regionale flyvninger, løse klimautfordringer og skape bedre tilgjengelighet. 

Flyene skal ifølge nettsiden deres kunne redusere vedlikeholdskostnadene på propellfly med opptil 90 prosent, redusere behovet for inspeksjon og redusere drivstoffkostnader med opptil 75 prosent. 

Ladetid på 30 minutter

Gründeren fikk spørsmål fra salen etter foredraget. 

– Hva vil kostnadene være for etablering av infrastruktur til flyene på lufthavnene? 

– I landene som vi har levert til nå så koster det rundt 5 millioner kroner per fly nå. Det kan enda bli høyere men vi anslår at det vil koste under 10 millioner kroner. 

– Hvor lang ladetid får flyene? 

– Vi har et mål om at flyene skal lades opp på under 30 minutter. 

– Holder dere tidslinjen? 

– Enn så lenge så har vi møtt alle målene, men vi har hundre saker på gang så vi er alltid på vakt for å effektivisere det svakeste leddet. 

Kanskje man får se en slik flymaskin i norsk luftrom en dag. Foto: Heart Aerospace

Bodø er viktig

Widerøe satser stort på å elektrifisere flåten innen 2030. I Bodø har de etablert datterselskapet Widerøe Zero som skal jobbe mot å få elektriske fly til Norge. 

Strategidirektør i Widerøe, Andreas Aks, har tidligere fortalt til Bodø Nu at Bodø er en av de mest relevante byene for å få et elektrisk fly i luften. Videre har de et håp om å få framskyndet prosessen. 

– Vi håper å kunne fly allerede i 2026. Ambisjonen og hensikten vår er å gjøre nullutslippsflyvninger kommersielt fornuftig, sa Aks til Bodø Nu da. 

 

Flere kneiker som må overkommes

I foredraget til Jan Petter Steinland, som er leder for innovasjon og utvikling i Luftfartstilsynet, så forteller han om Norge sin rolle for å legge til rette for grønn luftfart. Han mener at det er viktig at myndighetene legger til rette for teknologiutvikling og at Norge kan bli en viktig arena for utvikling og testing av ny teknologi for bærekraftig flydrivstoff. 

– Det handler ikke bare om å få ny teknologi på plass, men man må tenke helhetlig rundt både nye drivstoff, batteri og hydrogen. Luftfarten er i tillegg enda vanskeligere enn maritim industri å få ned klimafotavtrykket på.

Han påpeker at industrien er i en veldig tidlig fase i utviklingen av bærekraftigedrivstoff og det er pionerteknologi. Det ligger derfor noen utfordringer til grunn som må løses før det kan tas i bruk i større skala. 

– Det handler også om å se på utslippet fra hele livsløpet. Hvordan blir utslippet fra nye teknologier og bærekraftig drivstoff og hvilke direkte og indirekte konsekvenser kan det skape. Det er helt kritisk å finne ut av, sier han under foredraget. 

Gulrot og pisk, høna eller egget

Steinland mener at det er viktig at det kommer på plass tiltak som både øker produksjon og etterspørsel. 

Saken fortsetter under annonsen.
[annonse]
– Man må greie å fange opp de mulighetene som byr seg industrielt for å lykkes.

Ifølge Steinland er det et tilfelle med høna eller egget. 

– Dette er litt av utfordringene. Kostnadene går ikke ned før volumet går opp og volumet går ikke opp før det er etterspørsel og etterspørselen stiger når kostnadene går ned. Det er derfor viktig å få insentiver. Vi ser ofte en kombinasjon av gulrot og pisk. Man kan eksempelvis legge på avgifter som gjør fossilt drivstoff dyrere og samtidig belønne de som velger å investere. 

Saken fortsetter under bildet.

Jan Petter Steinland snakket ivrig om grønn luftfart under Luftfartskonferansen. Foto: Roar Wiik

Lanserte program

Mot slutten av foredraget kom de med en nyhet. Nå har Avinor, Luftfartstilsynet, Norsk Industri og SINTEF gått sammen om å etablere et grønt luftfartsprogram. Programmet skal bidra til at Norge kan ta en ledende rolle i luftfartens overgang til å bli mer bærekraftig, redusere utslipp og skape nye arbeidsplasser. 

Sentrale oppgaver vil være blant annet å fasilitere dialog, samarbeid og erfaringsdeling slik at politikere, myndighetene og næringslivsledere kan ta informerte beslutninger. Videre skal de arrangere konferanser og tematiske møter.

Grønt luftfartsprogram vil i første omgang finansieres av de fire partnerne og organiseres som et felles prosjekt frem til etablering av egen organisasjon. 

Haster

Etter foredraget forteller Steinland til Bodø Nu at det haster med det grønne skiftet i bransjen.

– Norge er avhengig av luftfarten og det tar tid å få etablert nye typer drivstoff og nye teknologier.

Han forteller at bransjen er vanskelig å dekarbonisere, blant annet på grunn av strenge krav til sikkerhet. 

– Det gjør det kostbart og det betyr at vi må komme i gang nå, og vi som har samfunnsansvar må påvirke og involvere oss i innovasjonsarbeidet så tidlig som mulig. For oss blir spørsmålet hvordan kan man tilrettelegge for utvikling. 

Steinland understreker imidlertid at Luftfartstilsynet ikke skal utvikle teknologien. 

– Poenget er at luftfarten er så svært påvirket av koronaen og krigen i Ukraina, så er det en økonomisk hardt presset sektor. 

Da er det enda viktigere at det offentlige ser på hvordan man støtter næringen gjennom eksempelvis insentinvordninger. Det er også viktig at vi som kan påvirke utviklingen jobber på vegne av luftfarten, forteller han. 

Norge er allerede tidlig på ballen. Blant annet har myndighetene vedtatt innblandingskrav om bærekraftig drivstoff som første land i verden, så har vi Enova og Forskningsrådet som kan bidra med å finansiere forskning, utvikling og markedsintroduksjon. 

Ikke umulig å få en egen flyprodusent

– Nord-Norge har et stort kortbanenett og Bodø ligger sentralt plassert. Hvor viktig blir landsdelen for å introdusere ny teknologi? 

– Dette er et nasjonalt program og jeg tror at alle regionene har sine styrker, så er det litt opp til hver region om hvordan de kan bidra. Det er viktig med tilgang til bærekraftig energi, kompetansemiljø kan også være viktig, og så må man ivareta det internasjonale perspektivet.

– Er det mulig at Norge kan få sin egen flyprodusent og utvikle egen teknologi? 

Det er ingen norske flyprodusenter per i dag, men hele luftfartssystemet må utvikles. Det er en enorm mulighet for å utvikle teknologier som inngår i fly eller infrastruktur. Det kan være tilgang på energi, kunnskap eller tjenester basert på teknologien. Det er kun fantasien som setter grenser.

– Det er fort å havne i fella og tenke at vi ikke har flyprodusenter. Det som skal til er at det må skje utvikling på alle arenaer. Alt fra luftromsstrukturen, teknologi til fly og motorer og utvikle hvordan vi utdanner og trener folk, avslutter Steinland. 

 

Debatt
Bodø Nu oppfordrer leserne til saklig debatt!
Tenk over hva man skriver og vis hensyn. Kommentarfeltet overvåkes av våre moderatorer. Grove overtredelser av normal debattskikk kan straffes med utestengelse.