Terje Nilsen har gått av scenen for siste gang. Han etterlater seg sorg, savn og en kunstnerisk skatt som alltid vil skinne som gull. Foto: Rune Nilsen

En blå ballade førr en hustrig dag

Skrevet av Rune Nilsen
20.03.2019 15:00 - OPPDATERT 20.03.2019 18:02

Stemmen fra nord forvandlet livet til flere generasjoner. Terje Nilsen er død, men musikken lever for evig.

1983. På en benk på Hauptbahnhof i Wien sitter to Bodø-jenter og venter på toget. De har nettopp avsluttet jobbene som au pair. Hjemlengselen er akutt. 

Toget er forsinket. Det er da de kommer på kassetten som ligger i veska. Kassetten som den ene jenta hadde fått sendt i posten fra lillebroren. – Hør på den, var den korte beskjeden.

De hadde lite penger etter at togbillettene var sikret. Den siste kapitalen gikk med til å kjøpe en walkman og en bigpack med Snickers.

DET UNIKE UNIVERSET

Det er desember. Det er kaldt og mørkt. Jentene tar frem kassetten. POP med Terje Nilsen. Setter den inn i spilleren. Lukker lokket. De deler hodetelefonene, hodene tett mot hverandre.

Det er der, på en østerisk jernbanestasjon desember 1983, at de to for første gang åpner døren til Terje Nilsens unike univers. De trykker på PLAY.

En blå ballade førr en hustrig dag …

Og i dag er himmelen grå som bly. Budskapet om Terje Nilsens bortgang blir møtt med sorg og vemod. Det skulle jo ikke slutte nå. Det var flere sanger som ventet på å bli skrevet. Skjeve observasjoner som skulle ned på papiret. Lyriske betraktninger som måtte formidles. Men slik skulle det ikke bli.

Terje Nilsen ble aldri popstjerne. Mange av hans mest trofaste fans syntes det egentlig var helt greit. På den måten fikk de liksom beholde ham for seg selv, ikke dele ham med mange.

[annonse]
FRA SAMLING OG SANS

Terje Nilsen var bohemen som alltid gikk sine egne veier, kompromissløs og egenrådig. Han som aldri hadde vært fattig, men rett som det var blakk. Han som hadde så lyst til å reise til Røst. Som var fra samling og sans.

Nå er det ingen som kan registrere at det er strødd melis på Landego, men vi kan fortsatt bli med Terje ut til Mjelle hvor skjell og steiner ligger strødd som små dikt i strandkanten.

 Når veien er lang og hard

Når natta venta kald og klar

Når livet flira og tar og tar

Da savna Æ han far

Akkurat nå er det en hel by og et helt land som savna han Terje. Blant dem, to damer som aldri kommer til å glemme desemberdagen på Hauptbahnhof i Wien.

LES MER OM TERJE NILSEN:

Debatt
Bodø Nu oppfordrer leserne til saklig debatt!
Tenk over hva man skriver og vis hensyn. Kommentarfeltet overvåkes av våre moderatorer. Grove overtredelser av normal debattskikk kan straffes med utestengelse.