Ansvarlig redaktør Geir Are Jensen går hardt ut mot pengebruken til Nordlandssykehuset. Foto: Preben Hunstad

Et forhold til penger som er helt sykehus

LEDER: Ansvarlig redaktør Geir Are Jensen om Nordlandssykehuset – og pengene som renner ut i begge ender.

– Jeg fikk sjokk, sa direktør Paul Martin Strand da den siste i en rekke av overskridelser i renoveringen av Nordlandssykehuset ble kjent. 

Det sier alt om den totale mangel på styring og kontroll i prosjektet. 
Hvordan er det i det hele tatt mulig å havne i en posisjon der men til slutt får sjokk
Hvordan er det mulig å miste oversikten så fullstendig at det koster skattebetalerne minimum 600 millioner kroner – og at det i tillegg kommer som et sjokk?

Det opplagte svaret er at noen har gjort en svak jobb. En meget svak jobb. Var utredningen av det gamle byggets tilstand mangelfull? Var budsjetteringen for optimistisk? Var anbudsprosessen for dårlig kjørt? Er det forhandlet for svakt med entreprenører underveis? 

Ikke vet jeg.

Men jeg vet at et milliardprosjekt i offentlig regi har mulighet til å bruke de aller fremste eksperter og ressurspersoner – og de fremste verktøy på planeten. Verktøy som kan sørge for at de ansvarlige blir oppmerksom på avvik i sanntid. Likevel ender sykehusdirektøren opp i en situasjon der det virker som han fant en ekstra faktura på 225 millioner kroner under skoen da han gikk på jobb samme morgen.

Klart man får sjokk. 

Om de ansatte på sykehuset skulle operert på samme presisjonsnivå, ville jeg vært alvorlig bekymret for den nordlandske helsetilstand. For øvrig kan vil vel vente oss et dårligere sykehustilbud – nettopp på grunn av de skandaløse overskridelsene.

Det andre svaret er at man forholder seg til offentlige penger på en helt annen måte enn om pengene var ens egne. Man er rett og slett ikke nøye og bevisst nok. Hadde sykehusøkonomien vært en privatøkonomi, kunne man satt to streker under personlig konkurs – og de færreste av oss har en rik onkel som Helse Nord å løpe gråtende til.

Jeg belegger ikke dette utelukkende med bakgrunn i overskridelsene. Men også med henvisning til panikksalget av sykehusets eiendommer.

Ta salget av de fire blokkene i Junkerveien som et eksempel. Totalt 30 leiligheter med ekstremt god beliggenhet og utsikt, hver av dem på 120 kvadratmeter. Eiendomsutvikler Tord Ueland Kolstad la inn et bud på 50 millioner kroner med kort frist og sikret seg boligmassen.

Pris per leilighet: 1,67 millioner kroner. Kvadratmeterpris: 13.900 kroner. Bruktboliger i Bodø selges i dag med snitt kvm-pris på rundt 35.000 kroner.

Javisst, er en del av leilighetene slitt. Noen få av dem har fuktskader. Men det er stort sett snakk om et strøk maling og lettere oppussing, så er leilighetene attraktive i markedet. 

Vi tok mot til oss og ringte Kolstad for å spørre hva han på sikt regner med å tjene på disse boligene, fratrukket kjøpesum og renovering. 
Svar: Minimum 60 millioner kroner. Kanskje opp mot 100 millioner kroner.

Når vi gransker prosessen ytterligere synes det som om Nordlandssykehuset har laget et konsept for å bli kvitt eiendommen raskest mulig og med minst mulig risiko for etterfølgende ansvar – i stedet for å optimalisere verdien av eiendomsmassen. Man har hatt gull, og solgt det som gråstein.

Har Nordlandssykehuset tapt 100 millioner kroner på denne dealen? Eller 60? Jeg har ikke fasit, men vet at Kolstad sjelden bommer grovt i sine regnestykker.

Men mest av alt forteller dette om Nordlandssykehusets forhold til penger – samfunnets penger – som hinsides vett og forstand.
  
Det er dét som er til å få sjokk av.

Debatt
Bodø Nu oppfordrer leserne til saklig debatt!
Tenk over hva man skriver og vis hensyn. Kommentarfeltet overvåkes av våre moderatorer. Grove overtredelser av normal debattskikk kan straffes med utestengelse.