Tro, håp og kjærlighet.

Da det sto 3-0 etter 25 minutter og Linfield var redusert til 10 mann, var løpet kjørt. Men hva var det som skjedde?

Det handler kun om én ting. Viljen til å kjempe. Viljen til å se bort fra all den støyen som finnes rundt deg. I dag tok jeg ingen sjanser. Gikk for Fjordland. Ja, jeg vet. Det er et nederlag. Men hva kan gå galt med kjøttkaker, poteter og ertestuing, fiks ferdig? I dag var ikke dagen for skarpe kniver og komplisere menyer. I dag var det snakk og vinn eller forsvinn!

Og så ble det vinn. Til de grader. Glimt fortsatte der de slapp mot Jerv. De hentet frem alt de vi vet bor i laget. I dag så vi et Glimt som fant tilbake til seg selv. Et DNA som alltid har vært der.

Derfor. Denne kvelden er en hyllest til kollektivet. Denne kvelden er en gave til alle de som har skjønt at hvis du skal vinne, så må du stå sammen.

Jeg bryr meg ikke om hva som skjer videre. Okay, kanskje litt. Men da sola dukket frem fra et lavt skylag klokken 19:39, kjente jeg smilet går rundt hele hodet.

Det har alltid handlet om dårlige odds. Askeladden. David mot Goliat. The Underdog. I kveld fikk vi svaret på hva Glimt egentlig mener. Hvor de vil. Og det er ut. Ut i Europa. Det er vilt og vakkert. Grensesprengende. En monumental maktdemonstrasjon. Ikke fordi motstanderen var så skremmende, men fordi motstanden inne i hodet var farlig.

Begynner du å tvile, har du tapt. Det var det motsatte som skjedde i kveld. Vi fikk et Glimt som stolte på egne ferdigheter. Og det er nok.

Derfor kan vi heve glasset når Espejord setter inn 8-0.

Det blir ikke bedre enn dette.

Nå er veien klar for videre avansement. Nå er veien klar for nye eventyr. Skapt av en liten klubb i en mellomstor by. Et gedigent bevis på hva som er mulig hvis du er villig til å løfte i flokk. Et ugjendrivelig bevis på hva som er mulig hvis du velger å stå skulder ved skulder med de du jobber sammen med.

Det er derfor vi elsker dette laget.

Førr evig!