Han kom, dro og kom tilbake. Leopold nektet å dra nordover - og ble straffet for det. Veldig. Men vår mann, sikker som en statsbank, kom hjem igjen. Haikin. Mannen som har Glimt bankende i hjertet. Mannen som J-feltet har adoptert. Mannen som som står for alle de rette verdiene. Og i kveld. På Åråsen, var Haikin en avgjørende faktor. Nok en gang. En spiller med naturlig autoritet. En spiller som alltid er villig til å blø for drakta. KEEP IT SIMPLE For slik er det med keepere. Målmen. Goalies. De får alltid kjeft når det glipper. Jeg har vært der. Som smågutte-keeper for IL Tjalg. Laget som representere bønda i fra nord. For det var BIL, Brønnøysund Idrettslag, som var de selvoppnevnte kongene på haugen. De arrogante med brylkrem i hårett og sponsorkontrakt med den lokale klesforretningen. Våre tilskuere bivånet kampen fra en traktor. Vi spillere syklet til og fra oppgjørene. Oppgjør som foregikk midt inne i et landbruksland hvor det luktet kumøkk hver vår. Hvor ballen, hvis den havnet for langt utenfor banen, kom tilbake innsmurt av våt husdyrgjødsel. KURS MOT NOE STORT Det er derfor Glimt har en stødig kurs mot noe stort. For i motsatt ende finnes det en annen spiller. En ny mann. En person med et stort talent. Vi har sett Glimt av det før. I dag slo det ut i en full, sprudlende blomst. Faris Pemi kommer inn som en ny spiller. En ny spiller i Glimt. Slik så mange andre har gjort. Ukjente og halvkjente. Spiller fra både her og der. Men i Glimt og i Bodø, så blomstrer de. DEN SISTE SKANSEN
Dette er en hyllest til målvakten. The last man standing. Og hva skjer? 2-1 til Glimt!!! En hevn for cup-tapet. Et bevis for at det ikke er lurt på døpe fansen etter en kanarifugl som primært er kjent for å dø i mørke gruver, som en levende gassalarm. Dæven det det er deilig det her. Førr evig!
