Ett av 60-tallets stjerneskudd har sluknet for godt

Skrevet av Bodø Nu
16.11.2013 10:43 - OPPDATERT 29.09.2022 11:24

Minneord om Else Skagen (1949 - 2013).

Når vi i dag tenker tilbake på kvinner i norsk musikkliv i 1960-åra – hva sitter vi da igjen med av minner? Kirsti Sparboe? Wenche Myhre – helt klart! Elisabeth Grannemann? Kanskje.
Og så er det alle de andre talentfulle jentene som ga ut en eller flere plater, men som av ulike grunner forsvant ut av offentlighetens lys etter en stund. Hvem husker i dag Bente Aaseth, Margrethe Thoresen, Rannie Rommen, Torhild Ravnaas eller Else Skagen?

Men den som satt størst spor etter seg i mitt liv, det er Bodø´s egen Else Skagen. Jeg lærte henne først å kjenne som artist på plate, senere som menneske. Else og jeg var venner i over tyve år, og punktum for dette vennskapet ble ugjenkallelig satt i oktober i år, da Else gikk bort i en alder av 64 år.

Artisten Else Skagen

Else var kun 13 år da hun entret scenen på Håndverkeren i Bodø i 1962 som deltager i en lokal talentkonkurranse. Allerede da var hun utstyrt med en stemmeprakt langt over gjennomsnittet og det var derfor ingen overraskelse at hun gikk videre til finalen i Harstad noen måneder senere. Hun imponerte juryen også der, og dette resulterte i en platekontrakt.
I 1964 kom hennes debutsingel ut: ”Hvite perler” og ”Du skulle skamme deg” utgjorde de to sidene av singelen som kom ut på Triola og var produsert av Arne Bendiksen. Han tok ansvar også for Else privat, og hun bodde hjemme hos Arne og kona Bjørg mens innspillingene foregikk og diverse lanserings- og PR-virksomhet var i gang. De opprettholdt kontakten hele livet, og da Else feiret 50-årsdagen sin i 1999, var den største blomsterhilsenen fra Arne.
Etter at hun kom hjem igjen til Bodø, opptrådte hun mye der, og ofte i samarbeid med Asbjørn ”ASA” Krogtoft og hans band ”1-2-6”.
Hun rakk også en periode som servitør på passasjerbåt (sammen med sin søster Turid).

Hurtigspoling frem til 1968, da Else igjen var på platemarkedet. Denne gang med noen flere år på beina, og en ny, røffere stil. Utgivelsen denne gangen het ”En gang vil du angre”, kombinert med ”Nå er du min”.
Utgivelsen medførte presseomtale med både bilder og ros for så vel musikken som hennes utseende.

Allers´  musikkanmelder Boye var kjent for å være ganske kritisk, men overgår seg selv med ros til Else; ”hun representerer en ny stil, hun innehar rutine og sikkerhet”. At hun i tillegg også er ”utstyrt med et utseende en fotomodell ville misunne henne” og ”den nødvendige friskhet og charme som trengs” tyder jo på at selv den mest kresne kritiker lot seg blende.

Våren 1968 deltok Else i TV-programmet ”Popkorn” der hun fremførte den nye singelen, og alle som har sett opptaket vil være enig med Boye – Else Skagen hadde absolutt alt som trengs for å lykkes som artist. Og så – plutselig – var hun borte igjen.
Så hva skjedde? Jo, Else sto foran det samme valget som alle andre kvinner på den tiden: Karriere eller mann og barn. Som nygift med Jarle ble Else ganske snart mamma til Tom, og dermed ble hennes tid for det meste fylt opp med det nybakte mammaer flest gjør, i hvert fall for en periode.

Hun la imidlertid ikke helt opp som artist, men turnerte i helgene med bandet Snapshot. Foruten sitt eget platereportoar sang Else også en del coverversjoner av datidens hits. Else var i besittelse av en stor og kraftig stemme, og derfor ble hennes ubestridte glansnummer George Harrisons ”Something” som hun selv sa lød som en mellomting mellom Shirley Bassey og Lena Hornes versjoner. Ellers hadde hun en forkjærlighet for soul og bluesinspirerte låter og gjorde gjerne låter av Lulu, Jackie De Shannon og The Ronettes.
Men turneliv i kombinasjon med mann og barn var ingen ideell løsning for noen av partene, og til slutt trakk hun seg ut av artistbransjen for godt og flyttet til Oslo. Hennes siste opptreden i offentlig sammenheng var i TV-programmet ”Sjulmilsstøvler” i 1978 eller 1979.
Utover de offisielle utgivelsene hennes, har jeg også to innspillinger som jeg faktisk ikke er sikker på om var ment å utgi, eller om de er opptak fra en eller annen konsert-opptreden. Jeg vil tro at det dreier som om cirka 1967, da Else synger to film-melodier: ”This is my song” (fra ”Countess” in Hong Kong og en stor hit for Petula Clark det året) og ”True Love” (fra ”High Society”, 1956).

Min venninne Else Skagen

Jeg møtte Else for første gang tidlig på 1990-tallet, da en felles bekjent introduserte oss. Som mer enn middels musikkinteressert skjønte jeg med en gang hvem hun var, men jeg spurte alikevel om hun var den Else Skagen. De store, vakre, brune øynene ble enda større, og så smalt det; ”hva mener du – DEN Else Skagen??!!”
Da jeg forklarte at jeg visste hvem hun var, og hadde platene hennes var selvfølgelig alt i orden, og den kvelden ble starten på et langt og varmt vennskap.

På dette tidspunktet hadde Else vært bosatt i Oslo i mange år, der hun bl.a. jobbet i restaurantbransjen.
Hun hadde også truffet sin nye mann, Per og de hadde blitt foreldre til Heidi.
Noen mennesker er sånn at man klaffer med dem umiddelbart. Else og jeg fant tonen med en gang, vi hadde samme sans for humor, samme sans for god musikk og samme sans for god mat.
Else snakket sjelden om tiden som artist, og ble den nevnt så var det oftest festlige episoder om diverse opplevelser på turné, eller noe hyggelig om artistkolleger. Hun omgikkes fra tid til annen noen av sine gamle artistvenner, som oftest Gro Anita Schønn.

For meg var hun en god venn, hun var den som alltid stilte opp og en du kunne snakke med om absolutt alt mulig. Hun hadde en sjeldent god evne til å kommunisere med alle typer mennesker, noe som kom godt med enten hun serverte indrefilet til fintfolket på Grand Café eller øl og schnaps til gutta på en av østkantens brunere steder; Else behandlet alle med samme respekt og verdighet.
Selv om mange husker Else som ei nordnorsk gla´jente som ikke sa nei til en fest, så hadde hun mange og varierte interesser og hun engasjerte seg i en lang rekke aktuelle saker. Og da hun ble bestemor, var det et stort lyspunkt i tilværelsen hennes.

Dessverre ble hun omtrent samtid rammet av nyresvikt, og i flere år måtte hun ha dialyse-behandling fire ganger i døgnet. En vellykket tranplantasjon sørget for at hun var tilbake ved godt mot og med god helse igjen i 2011.

Det oppleves derfor som dobbelt tragisk at hun etter såpass alvorlige og langvarige helseplager igjen skulle bli syk; i oktober 2013 ble hun innlagt på sykehus med magesmerter, og det viste seg å være en alvorlig diagnose: kreft med spredning. Else sovnet stille inn etter kun en uke på sykehuset og døde i Oslo den 8. oktober.

Else har gitt meg mange gode minner gjennom de årene vi kjente hverandre – det gjør hennes bortgang litt enklere å takle.
Det lyder som en klisjé å si at noen er like vakre utenpå som inni, men i hennes tilfelle er den betegnelsen helt korrekt.

Else var den typen menneske alle ønsket å bli kjent med, og hun var den typen person alle vi andre ønsket vi kunne være.

Hvil i fred,  vennen min – og takk for alt du har vært for meg!

Minneordet er ført i pennen av Stian Myhre Eriksen. Han er nettopp fylt 47 år, bosatt i Trøgstad i Østfold (med samboer og katt) og jobber i Oslo som kontorsjef i film- og mediaselskapet Hybris AS. Lokalpolitiker/Kommunestyrerepresentant for AP i Trøgstad, styreleder i Østfold Barne- og ungdomsråd.

Abonner på Bodø Nu for å få tilgang til hele saken, og mye mer!

Få full tilgang til Bodøs lokalavis. Vi satser hardt på de beste nyhetene fra ditt nærmiljø, sterke reportasjer, videoer og meninger.
Vårt mål er å gi deg de beste historiene om Bodø og bodøværinger.

Nå kan du få Bodø Nu for kun 49 kroner for første måned. 
Etter 1 mnd er pris kun 149 kr/mnd – abonnementet fornyes automatisk – ingen bindingstid

Har du hatt abonnement tidligere, logg inn med brukeren din og forny
abonnementet via "Min side"

Er du bedrift og ønsker bedriftsabonnement, kan du sende
en e-post til [email protected]

OBS: Når du tegner abonnement med Vipps, se til at du ikke
surfer i privat modus i nettleseren din.

Kontoregistrering

Velg Betalingsmetode

Kort
Vipps

Velg abonnement