Lars Vaular kan ikke beskrives med et annet ord enn veteran innenfor det norske musikklandskapet. Med åtte album under beltet og et rykende fersk innsats i form av «Vintage Velour» viser Vaular at han fortsatt har det som skal til for å få ørekanalene til å smile.
På lørdagens konsert var det ingen mangel på trykk, intimitet og ikke minst en av Norges beste «flows» (jour.anm, rim og rytme i sangteksten) fra Svømmehallens ypperlige lydanlegg. Vaular sparte ikke på kruttet og kunne underholde med en nøye gjennomtenkt settliste fullstappet med gamle slagere og sanger fra det nye albumet. Sammensetningen koblet intime og roligere sanger som «Pene biler brenner penere» sammen med trykkfylte slagere som «Rett opp og ned». Der artisten skinner best er når han spiller sangene som får gulvet til å riste så hardt at folk i Fauske får med seg hva de går glipp av.Valgt sine venner med omhu
På scenen sammen med Vaular var det en hypemann, en saksofonist/keyboardist sammen med en bassist. Hver eneste mann på scenen kan ikke beskrives på annen måte en absolutt kurant. Saken fortsetter under bildet.
Med bakgrunnsvokal fra hypemann, saksofonsoloer og basslinjer fra en annen verden var det umulig å forutse hva som kom til å skje videre. Spesielt saksofonsoloen under «Pene biler brenner penere» skapte en fornøyelig lytting til sangen som bare er en dag gammel.
Både Vaular og hypemann brukte hvert ben i kroppen til å invitere publikum til å klappe og veive med armene sammen med dem. Under «Nøkler» ropte de «Hvem har nøklene» og inviterte hver og en til å veive nøkkelknippet sitt i takt som var en uvanlig og morsom publikumsinteraksjon.
Lyd og lys
Lyden inne på Svømmehallen var rett av øverste hylle. Den dunkende bassen under låter som «Rett opp og ned» og «Kroppspråk» kunne ha endret hjerterymen til publikum. Med strobende lyseffekter i tillegg var det vanskelig å holde føttene i ro for de fleste. Saken fortsetter under bildet.
Vokalen til Vaular var også veldig tydelig og klar. Man kunne plukke ut hvert et ord som ble rappet inn i mikrofonen, som er godt gjort ettersom Vaular til tider rapper fortere enn vi menneskelige kan blunke.
Lørdagens konsert var ikke annet enn en ypperlig fremstilling av en av landets flinkeste bak mikrofonen sin aristokratiske katalog. De gamle kjenningene sammen med det nye albumets låter skapte en slags historie av hvordan artisten har utviklet seg siden han begynte.
Med en slik konsert og et slikt album er Vaular tilgitt for å ha utgivelsespause i fire år. Vi kan bare håpe at det blir kortere tid til neste gang.
Terningkast: 6
