Rødts Tore Dolg Stemland er ikke i tvil om at det finnes en kulturelite i Bodø. Foto: Sindre Kolberg

– Finnes det en kulturelite i Bodø? Svaret er selvsagt ja

Av Tore Dolg Stemland
03.12.2018 17:00 - OPPDATERT 03.12.2018 17:01

Tore Dolg Stemland svarer Kristian Krokslett i denne kronikken.

Kultureliten i Bodø, finnes den?

Det spørsmålet stiller Kristian Krokslett i et leserbrev i Bodø Nu 3. desember.

Svaret er selvsagt ja.

For å utdype litt: Ifølge Wikipedia er elite en mindre gruppe som anseendemessig står over andre. I det perspektivet er vel for eksempel NOSO å regne som elite mens de som må nøye seg med å spille for kompisene på ungdomsklubben i motsatt ende av "rangstigen".

Det er faktisk forskjell på folk i Bodøs kulturliv, tro det eller ei. Det er ikke alltid noe negativt i dette, men likefullt viktig å være oppmerksom på det.

At Krokslett ikke har sett noe til dette er derfor forunderlig, men er ikke noe bevis på at en slik elite ikke eksisterer. For det gjør den. Ser man ikke maktforskjellene, er det ofte et sikkert tegn på at man selv er ganske nærme makta.

De som ikke har makt, har gjerne lettere for å se hvor makta ligger. Definisjonsmakten eies ofte av de som sittes øverst ved bordet, og de er mest tjent med å ikke se disse forskjellene. De vil ofte fornekte at de eksisterer. Intet er nytt under solen.

Ingen har vel avkledd dette bedre enn Morten Strøksnes igjennom hans innlegg om Stormen og ukulturen der. Selve nettverket ble oppsummert og grafisk framstilt av Siri Gulliksen under tittelen «Når det stormer som verst» (AN 28 august 2015).

Hvis man er i tvil om at det finnes en kulturelite i Bodø må man på mirakuløst vis ha unngått både Bodø Nu og AN med alle de oppfølgingssakene og avsløringene som har vært rundt Stormen. Men kultureliten er også Nordland Musikkfestuke (NMFU), NOSO med flere.

Organisasjoner med faste bevilgninger over kulturbudsjettene fra stat, fylke og kommune. Det er sannelig ikke mange som kan skryte av en slik forutsigbarhet for sin kulturproduksjon.

I andre enden finner vi kunstnere uten atelier, Bodø metal klubb som ikke får penger fra kommunen og blir nedlagt som en følge av det, korps som ikke får penger til uniformer osv osv.

Hvis man ikke ser at det er en ekstrem forskjell på eksistensgrunnlaget mellom topp og bunn i kulturhierakiet i Bodø da bør man rykke tilbake til start og begynne på nytt, som det heter i Monopol.

Det er helt normalt at det finnes en kulturelite i en by av størrelse som Bodø. Noe annet ville jo vært bekymringsverdig ettersom det ville betydd at ingen hadde kompetanse, makt og innflytelse nok i kulturlivet. Det ville igjen betydd at kulturlivet var underutviklet og maktesløst, eventuelt at makten satt et annet sted, eller at det ikke eksisterte et kulturliv av betydning som folk kunne ha innflytelse i.

For å gå tilbake til Wikipedia, så er NOSO og NMFU kanskje den mest tydelige eliten i Bodø. De er på ingen måte sammenlignbare med de andre eksemplene jeg har nevnt, hverken i økonomisk kapital eller i kulturell kapital. De er eliten. Lik det eller ei, men slik er det. Og bare for å ha det sagt, det behøver ikke være noe galt i å være kultureliten. Men kom ikke å si at Bodø metal klubb og NMFU er likestilte, for det er de faktisk ikke.

Det er et hav imellom. Et svart hav.

Tore Dolg Stemland,

Varamedlem i oppvekst og kulturkomiteen og medlem i Rødt

Debatt
Bodø Nu oppfordrer leserne til saklig debatt!
Tenk over hva man skriver og vis hensyn. Kommentarfeltet overvåkes av våre moderatorer. Grove overtredelser av normal debattskikk kan straffes med utestengelse.