Dette er en kommentar som kun gir uttrykk for journalistens holdninger.
Journalist i Avisa Nordland Victoria Finstad skrev kommentaren «Pupper og rumpe får seg en lett berøring eller ti når menn ferdes uten verge». Det utløste et skred av kommentarer, hvor det later til at det ikke finnes grenser for hva menn kan lire av seg hjemme i godstolen.
For det første. En kronikk eller en kommentar er ikke en artikkel.
En kommentar er en bemerkning, en nærmere forklaring til en handling, begivenhet eller lignende. Her er det menns handlinger og Finstads bemerkninger av disse handlingene som står i fokus. Hennes opplevelser skal man ikke undergrave eller bagatellisere, noe jeg opplever at mange av kommentarene forsøker å gjøre.
For det andre. Før du frir deg fra ballene dine og går i forsvar for ditt akk så primitive kjønns handlinger, gjør meg en tjeneste og les hele Finstads innlegg. Kommentarene til mange av mennene som føler seg krenket underbygger poenget hennes – og det tenker jeg henger sammen med dårlige leseferdigheter og manglende evne til å sette seg i en andres situasjon.
Deretter tenk deg om før du lirer av deg ting som:
«Kanskje dere damer burde slutte og kle dere så utfordrende med korte topper, korte skjørt og vise mye hud. Kanskje lurt [å gå] i seg selv før dere angriper andre. Husk det er alltid to sider av en sak kjære uskyldige damer, som aldri tar selvkritikk for deres egen væremåte. Du virker og være en bitter dame som [har] har dårlig kjemi med menn. Synd at du skjærer alle menn under (!) en kam. Hvis dere damer kler dere vanlig så blir alt så meget bedre».
En annen gluping følger opp med:
«Hvis hun kler seg mer profesjonelt får hun garantert mindre oppmerksomhet av den sorten».
Et tredje «geni» av en godt voksen mann skriver at Finstad ikke er «noen fruktkurv». Som om det har noe med å saken å gjøre om Finstad er tiltrekkende for ham eller ikke.
Flere menn skriver at det er vanskelig å ferdes ute blant kvinner og vite hva man kan si, hva som er innafor og hva som er feil. Menn som påstår at kvinner går rundt i upassende klær og frister dem, lokker og flørter, for så å avvise dem eller anklage dem for trakassering. Eller menn som påstår at vi i vårt kjønnsløse samfunn ikke er i stand til å ta imot komplimenter. Det er menn som sitter alt for mye hjemme, mangler sosial intelligens og tror verden handler om dem.
Dagens samfunn er på ingen måte kjønnsløst, mange diskusjoner den siste tiden har nettopp handlet om kjønn og hvordan man selv ønsker å definere seg. Hvorfor må et kompliment på død og liv handle om utseende til et annet menneske? Kan man ikke komplimentere en ferdighet? Det skal ikke spille noen rolle om en kvinne har på seg en joggedress eller et miniskjørt. Det er et menneske du møter og ikke en som potensielt kanskje, eller kanskje ikke, kommer til å ligge med deg i kveld.
Øystein Aalstad, som selv betegner seg som «kvinneelsker», har skrevet et motsvar publisert i AN med tittel
«Seksuell trakassering?». Ved å betegne seg som kvinneelsker,
en mann som er svært glad i og opptatt av kvinner, hevder han å ha svaret på hva slags oppførsel som er innafor og utafor i møte med det annet kjønn, samt at menn ikke lenger kan gi komplimenter til kvinner.
En kan jo undres om Aalstad er Bodøs stakkarslige svar på den mer fargerike Aune Sand, da han i punkt fire spør:
«Men jeg er av den mening at samfunnet har utviklet seg slik at dagens unge kvinner ikke er i stand til å motta komplimenter. Nå skal jeg teste hvor grensen går, og hvilke reaksjoner jeg får: Jeg har ikke møtt Victoria Finstad personlig, men etter bildet i AN virker hun som en vakker og sensuell kvinne. Fra min side er det ment som et kompliment, men det forbauser meg ikke om ordet sensuell karakteriseres som trakassering i det kjønnsløse samfunn vi har fått. Min påstand er at dagens unge kvinner ikke er i stand til å takle komplimenter».
Aalstad burde sjekke hva ordet sensuell egentlig betyr. Sensuell er det samme som sanselig, noe som bygger på eller legger vekt på sanselig og kroppslig nytelse (eksempel, knyttet til spising, drikking og seksualitet).
Å kalle noen for sensuell mener jeg ikke er et kompliment en skal servere et voksent menneske i media, ei heller skal man betegne noen som vakker. Ved å kalle henne sensuell er Aalstad med på å undergrave Finstads erfaringer. Aalstad bagatelliserer og koker det hele ned til at dagens unge kvinner ikke er i stand til å takle komplimenter og at det er vanskelig for ham som mann å leve i et slikt samfunn. Buhuuu, stakkars deg da eller?
Nå var det altså ikke det som var poenget, men menn som tar seg til rette. Det er ikke vanskelig å overholde normal folkeskikk i møte med andre. Det er heller ikke en livsnødvendighet å fortelle noen om de er pene eller ikke. Vi takler fint å få komplimenter, men de skal oppleves som relevante for det mennesket vi er - ikke det kjønnet vi tilfeldigvis har.
Et syn som har gjort sitt inntog i media den siste tiden er det
kontroversielle internettfenomenet Andrew Tate. Tate fronter hypermaskuline verdier og har et undertrykkende kvinnesyn. Blant annet mener han at kvinner bør eies av menn, og at de selv har skyld i å bli voldtatt. I følge Tate er menn mest verdt, kvinner er mindre verdt, og han har en åpen
sexistisk agenda. Denne giftige maskuliniteten som fronter at feminismen har ført til at menn ikke er like maskuline lenger, ser vi her et snev av den i vårt eget lille Bodø undrer jeg.
Eller er det Bodøs aldrende incels som her gjør seg gjeldene. En incel identifiserer noen, som oftest en mann, som ikke har hatt sex på lenge eller i det hele tatt, og som opplever dette som sentralt for hvem de er. Begrepet er en sammentrekking av de engelske ordene «involuntary celibate», det vil si ufrivillig sølibat.
I sommer har jeg selv vært på mange av de samme festivalene som Finstad. Mens hun forteller om uønsket berøring og kontakt, opplever jeg at jeg kvir meg for å oppsøke guttegjenger som er på festival. Jeg venter i det lengste for å se om de er sammen med en jente, før jeg tar kontakt. Rett og slett fordi jeg kvir meg for den opplevelsen jeg så ofte har hatt, hvor jeg blir tatt mindre seriøst fordi jeg er dame. Jeg kan sikkert bli tøffere. Mer kan sikkert prelle av meg. Men hvor trist er ikke det, jeg kvir meg for følelsen av å bli avfeid og ansett som irrelevant, fordi jeg er født og identifiserer meg som kvinne.
I 2022 trenger vi ikke flere «kvinneelskere» som Aalstad, eller kvinnehatere som Tate. Vi trenger flere menn som betegner seg som feminister og som setter seg inn i hva det betyr å være kvinne i dagens samfunn.
En tommelfingerregel i hvordan du som mann, kan møte en kvinne, kan være at du tenker igjennom følgende spørsmål: er dette noe jeg kan si til mamma? Er jeg komfortabel med at andre menn sier det samme til min datter eller søster?
Kan du ikke si det til mora di, eller søstera di, syns du det er upassende for dattera di, da skal du heller ikke si det til en vilt fremmed kvinne.
Les også:
