Dette kommentaren gir uttrykk for skribentens holdninger. 

Er det mulig å se for seg et Nord-Norge uten effekten av den kalde krigen? Hvor hadde vi vært i dag hvis ikke NATO – med USA i spissen – hadde pumpet inn milliarder med dollar?

I løpet av få år ble Nord-Norge omdannet fra en perifer, tilbakeliggende og sikkerhetspolitisk uinteressant region, til en sterkt militarisert spydspiss. Bodø Lufthavn og det som ble Bodø Hovedflystasjon havnet i fokus og fikk grønt lys for en massiv utbygging.

Positiv beredskap

På linje med det som skjedde på Andøya, Evenes og Banak. Og når kortbanenettet gjorde sitt inntog, ble disse også en del av totalforsvaret. For det var viktig at rullebanen var lang nok til at en F16 kunne lande der. Hvis Bodø ble tatt ut i starten av en konflikt, ville steder som Brønnøysund, Leknes, Stokmarknes og Mo i Rana være en god nødløsning.

Den kalde krigen førte til at høyt kvalifisert personell kom inn i Nord-Norge i stor styrke. Flere av dem fant kjærligheten her nord. De engasjerte seg i lag og foreninger og ble en lokal ressurs. 

På Mo ble jernverket noe som endret samfunnet én gang for alle. Slik Freyr gjør det nå. I Mosjøen kom det et aluminiumsverk, nå er det bygget vindkraft og det skal produseres grønt hydrogen.

Store ringvirkninger

For Bodø ble flystasjonen, Bodin Leir og kommandoen på Reitan nøkkelbedrifter. I tillegg til at dette var virksomheter som trengte varer og tjenester. Ringvirkningene ble formidable.

Så hang den der, trusselen. At Bodø var et bombemål. Men det har folket her nord stort sett tatt med knusende ro. Og de så at fordelene ved å være et militært senter var meget store.

Men ting er ikke statiske. Omstilling har blitt til en permanent tilstand. Lenge trodde man at hvis vi bare fikk gjennomført den siste versjonen, så kunne vi vende tilbake til det normale livet. Slik ble det jo ikke. Panservognene i Bodin leir forsvant. Det samme gjorde luftvernet. Og til slutt en hel flystasjon.

Norges mest spennende by

De gangene jeg har våknet om natta fra lyden av to F16 som tok av med fulle etterbrennere, så var det lyden av frihet jeg hørte. Beredskaps-maskinene var på vei ut for å kontrollere. Det var som om de sa til meg: «Sov videre du. Du er trygg på vår vakt».

Nå er det ikke lenge til lyden av kampfly blir borte for godt. Det skjedde i kraft av politisk hestehandel og uredelig spill. Men gjort er gjort. Og med «Ny by – ny flyplass» har Bodø inntatt den unike posisjonen som Norges mest spennende by. Det er bare fantasien som setter grenser for hva som kan utvikles. Hva som kan skapes. 

Bodø er en by som ble bygget opp rundt en flyplass. Halve halvøya har vært gjerdet inne og voktet med skarpladde våpen. Nå åpnes det opp. Hvilket gir mening, også historisk sett.

Vi kom i fra havet

På 1800-tallet var Bodø en liten landsby. Så sent som i 1855 var det bare 228 innbyggere. Dette skiftet brått i 1884 da vintersilda dukket opp utenfor byen. Fiskeriene skapte et helt nytt økonomisk grunnlag for byen og på 1870-tallet var bodøregionen et av de områdene som hadde størst vekst i hele landet. 

Ved overgangen til 1900-tallet, hadde Bodø nådd over 5.000 innbyggere, mye takket være de nye næringene som skulle prege byen i årene som kom. Det som lenge hadde vært Nord-Norges minste by, fikk banker, dampskipsselskaper, verksteder, fabrikker, bryggerier og handelsbedrifter. Etter krigen ble Luftforsvaret en av disse forsterkende effektene som hjalp Bodø inn i fremtiden.

Bodø ble tuftet på havets sølv. Det var Hundholmen som ble byens vugge. Nå ligger fremtiden på den motsatte siden av halvøya. Når flyplassen flyttes ut i havet, får man en rullebane som er snø- og isfri 365 dager i året, det blir mindre flystøy og en sikrere inn- og utflyging. Og, viktigst av alt, enorme områder blir frigjort. 

Ja, jeg kommer til å savne lyden av F16. Jeg skulle gjerne ha hatt F35 som nabo, men slik ble det ikke. Da er det en solid trøst å vite at barna våre kan vokse opp i en by med seriøse ambisjoner. En by som vil ta det grønne skiftet på alvor. Et Bodø som gjerne går i spissen og bryter nybrottsland.

Vi kom i fra havet – vi bygde en by.

Nå går vi mot havet – vi bygger en ny by.