Flere år med pandemi og oppfordringer om å reise minst mulig kollektivt har endra arbeids- og reisevaner for mange – kanskje for alltid. Større fleksibilitet rundt arbeidstid og -sted er ofte et gode for både arbeidstakere og arbeidsgivere. Men det må være et mål at flest mulig av de reisene vi fortsatt gjennomfører, skjer med kollektivtransport. Billettprisene må bidra til det.

Sist vinter var en tålmodighetsprøve for bodøværinger som prøver å basere seg på buss i det daglige. De nye leddbussene slet på vinterføret, med kanselleringer og forsinkelser som resultat. I ettertid virker det åpenbart at bedre samordning og dialog med vertskommunen ville gjort det mulig å unngå de mest alvorlige konsekvensene av det vi må kunne kalle ekte, nordnorsk vintervær.

I denne situasjonen velger fylkeskommunen igjen å øke prisene på bussbilletter. Når månedskortet blir uinteressant for flere og enkeltbilletten koster 44 kroner (med app), er det ikke rart mange bodøværinger– til tross for hyppigere avganger og stillegående elbusser – fortsatt ser på bussen som en slags velferdsordning for dem som har bilen på verkstedet eller som av ulike grunner ikke har lappen.

Uansett hva fylkesrådet måtte mene, er prisøkningen et resultat av politiske prioriteringer. I Miljøpartiet De Grønnes alternative budsjett la vi inn penger til å fryse prisene på buss og hurtigbåt på dagens nivå. Kostnaden anslo vi til sju millioner årlig.

For å sette ting i perspektiv: Sju millioner er mindre enn halvparten av det det koster oss at Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti tviholder på en fordyrende parlamentarisme fremfor å gå over til en formannskapsmodell som er både rimeligere, åpnere og mer inkluderende.

I tillegg somler fylkesrådet med innføringen av nye rabatter og mer fleksible billettløsninger. Jeg vil spesielt peke på behovet for en rabatt som gjør det rimeligere for familier å la bilen stå. Som forelder skal du rett og slett sitte ganske godt i det – eller være ekstremt idealistisk anlagt – for å kunne bruke 132 kroner for en kort busstur med familien på fire.

Vi vet at lavere priser gir økt kollektivbruk. Tyskland har hatt stor suksess med et nasjonalt månedskort til beskjedne 49 euro. De Grønne på Stortinget har foreslått å ta suksessen til Norge ved å innføre et nasjonalt reisekort til 500 kroner i måneden. Med en prislapp på 3,1 milliarder er dette et kostbart tiltak, men det er samtidig en klok investering i folkehelse, sosial omfordeling og miljø som trolig vil gi det mangedobbelte tilbake i samfunnsnytte.

Et slikt tilbud fortjener norske passasjerer. Som tyskerne har vist, er også dette et spørsmål om prioritering.

Et attraktivt kollektivtilbud handler om en god kombinasjon mellom pris, frekvens og geografisk dekning. Per nå er de høye prisene det største hinderet for et kollektivtilbud som er Bodø verdig.

Busspassasjerene i Bodø har måttet tåle mye de siste årene. La oss håpe fylkesrådspartienes prisøkninger tar slutt før tålmodigheten til de reisende.