Brønnøyværingen!

Det måtte en mann fra Brønnøysund til for å sende Glimt videre i cupen. Selvfølgelig!
Jeg er oppvokst i Brønnøysund. Har en tvilsom fortid som keeper på IL Tjalg sitt småguttelag. En periode hvor du ikke hadde råd til proffe keeperhansker, men brukte nedklippede, oransje oppvaskhansker. Hvor målet hjemme på gården var snekret av to-toms fire og nettet var konstruert av et trålnett som hadde havnet i fjæra.

Det var dette som var starten. Den gangen hvor skruknotter var en fjern drøm. Alt du fikk var Romika sko med faste knotter. Hvor garderoben var et skur i havgapet som stinket av Tigerbalsam.

Dette var kamper på en bane tett inntil landbruksområdet. Hvor ballen fort havnet på et jorde som nylig var dynket med husdyrgjødsel. Hvilket tilsa at du og drakten din stinket når du hadde syklet hjem.

IL Tjalg hadde TIL-lignende drakter. Men vi var laget fra bygda. Vi som brukte skoleferien på å stå i siloen. Vi som hadde vannblemmer i hendene – år etter år.

Derfor er det ekstra kult at det er en mann fra Brønnøysund som sender oss videre. For dette var en ekstremt vanskelig kamp. Mot en underdog av dimensjoner. Med en keeper fra andredivisjon. Hvor Solbakken brenner en særdeles tvilsom straffe.

Men glem alt dette. Glem motgangen. Glem støyen. For på en kveld som dette handler det kun om én ting. Seier. Cup er cup. Du får aldri utdelt stilkarakterer. Spørsmålet er kun hvem som går videre.

Og der gjorde Glimt!

Førr evig!