GJØR RETT - FRYKT INGEN: Du trenger styrke for å opprettholde freden. I dag minnes alle de som ga sitt liv i kampen for nettopp dette.

«Han som aldri
kom hjem»

Kirka var liten og sorgen så stor. Men også døden kan gi mening. Det er viktig å huske på en dag som dette.


Et sted i Norge.

Nede ved havet.

Et anonymt tettsted.

Kjøpesenter, idrettshall og fotballbane. Et anonymt tettsted omkranset av fjell, gårdsbruk og hullete grusveier. Ute i vest – havet. Det alltid urolige havet.

– Det var dette han ville.

SORGENS PUB
Et par dager senere. Vi satt på en pub. Ute var lyset grått og konturløst. Her inne en dempet, gulrød stemning. Et sted i bakgrunnen messet R.E.M:

When your day is long
And the night, the night is yours alone
When you're sure you've had enough
Of this life, well hang on

Vel, noen ganger er det ikke mulig å holde seg fast. Noen ganger må du slippe taket. Slik han hadde gjort, sønnen til min tidligere kollega. En sønn som dro ut med flagget på uniformen. En sønn som kom hjem i en flaggdekket kiste.

DET STØRSTE TAPET
– Vet du hva som er det verste?

Spurte faren som hadde mistet en sønn.

Jeg fant ikke noe svar, bare ristet på hodet. Hva kunne vel være verre enn å miste et barn?

– De som prøver å ødelegge det han sto for. De som sier at det som skjedde var meningsløst.

Igjen, jeg var akutt i beit for ord.

DE RETTE VERDIENE
Jeg hadde aldri møtt sønnen hans. Visste bare at han var så gjennomsnittlig nordmann som du kunne bli. Han drømte ikke om å bli en «Rambo», han ville bare gjøre en forskjell. Han ville stå for noe. De verdiene fant han i Forsvaret.

– Han visste at jobben var farlig. Men han gledet seg til å dra ned igjen.

Ned.

Der hvor det var krig. En krig han ikke hadde trengt å engasjere seg i. Han hadde strålende karakterer fra videregående. Han kunne blitt ingeniør, advokat eller lege. Han ville bli soldat. Ikke fordi han måtte. Ikke fordi noen forventet det. Ikke fordi noen krevde det. Det bare føltes rett.

– Han var lykkelig der.

STØRRE ENN HAM SELV
En whiskey senere. Musikken hadde skiftet. Et ukjent band. En tekst hvor hjerte rimet på smerte.
Det var det som gj

orde mest vondt. For en far som hadde mistet en sønn. At folk rundt ham ikke innså hvor viktig jobben hadde vært. At sønnen hans døde mens han uførte et oppdrag han trodde på. Et oppdrag som var viktig. Som var større enn ham selv.

– De var som en stor familie. Samholdet var unikt. Han savnet dem hver gang han var hjemme.

Helt til den dagen han ikke kom hjem.

Det er derfor 8. mai er viktig. En frigjøringsdag som handler om alle de som ga alt. De som aldri kom hjem. Og de som kom hjem, bare for å oppdage at det hadde mistet en stor del av seg selv der ute. Der nede.

– Jeg er trist, men mest stolt.

Hadde han sagt.
Faren. 
Den kvelden på puben.

Ord jeg aldri har glemt.

Debatt
Bodø Nu oppfordrer leserne til saklig debatt!
Tenk over hva man skriver og vis hensyn. Kommentarfeltet overvåkes av våre moderatorer. Grove overtredelser av normal debattskikk kan straffes med utestengelse.