KOMMENTAR: Fredag ettermiddag lettet Bodø 2024 på sløret rundt avgangen til kunstnerisk direktør Mette Kaaby. Det har i flere dager vært kjent at det har stormet internt i organisasjonen som er ansvarlig for Europeisk Kulturhovedstad 2024. 

I en kort kommentar skriver direktør André Wallan Larsen at partene er enige om at Kaaby fratrer, og bakgrunnen for dette er uenigheter om kunstnerisk strategi, og gjennomføring av mandatet. De har derfor blitt enige om å avslutte samarbeidet. 

Larsen la med fratredelsesavtalen, og gjorde det klart at ingen kommer til å kommentere saken ytterligere. Også de øvrige ansatte har fått instruksjoner om ikke å uttale seg til media. 

Europeisk Kulturhovedstad 2024 er et vanvittig ambisiøst prosjekt, der kultureuropas øyne er rettet mot et lite nes i Nord-Norge. Storsamfunnet har bidratt med 300 millioner kroner for å få dette gjennomført. Betydninga for landsdelen og for Bodø blir enorm. 

Dette er et prosjekt som vi alle har et eierskap til. At direktør André Wallan Larsen og styreleder Hill Marta Solberg da velger å legge lokk på saken, og i tillegg gi øvrige ansatte munnkurv, blir for svakt. 

Hele prosjektet har tydeligvis kommet skjevt ut helt fra startstreken. Da fortjener landsdelens innbyggere, og bidragsytere, å få vite sannheten bak konfliktene. 

Finnmarkingen Mette Kaaby ble hentet inn utenfra. Hun er kjent som en tøff kulturpersonlighet, som ikke er redd for å utfordre og stille spørsmål. Og det er nettopp det Kaaby har gjort. Dermed har det oppstått en konflikt.

Har striden rundt Mette Kaaby startet med ubehagelige spørsmål? Svaret på dette spørsmålet er etter alle solemerker ja!

Etter det Bodø Nu forstår skal Mette Kaaby ha stilt ubehagelige spørsmål internt. Spørsmål som handler om forvaltningen av den enorme honningkrukka disse 300 millionene utgjør for prosjektet. 

Vi erfarer at det skal ha oppstått diskusjoner rundt dokumentasjon, kunstnerisk kvalitet, og utbetalinger til delprosjekter i Bodø 2024.

Dette kan ha nøret opp i en konflikt som til slutt ble så betent at hun måtte forlate organisasjonen. Med seg fikk hun nesten 1,4 millioner kroner i etterlønn. I tillegg må Bodø 2024 betale 35.000 kroner i flyttekostnader, og inntil 200.000 i advokatutgifter. 

Dette på tross av at hun fortsatt var inne i en prøveperiode på seks måneder. Hele poenget med prøvetid er at man skal kunne skilles dersom ikke arbeidsforholdet fungerer. Hvorfor må et offentlig selskap da gå med på å betale ut over 1,5 millioner kroner? Hvorfor er partene enige om å holde kjeft? Er direktøren og styrelederen nervøs for at den ubehagelige sannheten skal komme ut?

Et annet moment er at Mette Kaaby kommer utenfra. Hun tilhører ikke Bodøs kulturelle sosietet. Hun har kommet inn med andre synspunkter, og en annen måte å gjøre ting på. Så har hun i tillegg turt å stille disse ubehagelige spørsmålene. 

I slutten av 2018 måtte direktør Inger Buresund i Hålogaland Teater gå av etter konflikter med styret. For ganske nøyaktig ett år siden måtte Jérémie McGowan i Nordnorsk Kunstmuseum overraskende gi seg. Også dette etter konflikter. 

Fellesnevneren for de tre institusjonene er at de ligger i Nord-Norge. Felles for de tre direktørene som måtte forlate, er at de kommer utenfra. De har forsøkt å gjøre en forskjell, men de har bare møtt motstand. 

Dette kan fort vise seg å være symptomatisk for den kulturelle biten av av vår kjære landsdel. 

Vi må ikke ende der at vi blir så navlebeskuende at vi ikke er villige til å ta til oss kunnskap og inspirasjon fra utenforstående. 

Europeisk Kulturhovedstad tilhører ikke bare Bodøs kulturelite. Den tilhører heller ikke Nord-Norge. Prosjektet tilhører hele landet. Bodø er en del av Norge, og det må vi ikke glemme. 

Skandalen er allerede et faktum. Nå er det på tide å erkjenne hva som virkelig har vært problemet internt i Bodø 2024. Man kommer ingen vei ved å legge lokk på skandalen. Deretter kan man komme seg videre, og forsøkte å realisere det fantastiske prosjektet som Europeisk Kulturhovedstad 2024 har potensial til bli.