Finansminister Siv jensen har i dag presentert regjeringens forslag til statsbudsjett.

Her er regjeringens satsing på Nordland

Skrevet av Roger Marthinsen
07.10.2019 11:44

Her får du et overblikk over hvordan regjeringens forslag til statsbudsjett slår ut for Nordland.

Samferdsel

Vei

E6 Helgeland sør, Grane og Vefsn kommuner

Regjeringen setter av 975 millioner kroner i statlige midler til hele strekningen. I tillegg er det lagt til grunn at 20 millioner kroner kommer fra bompengeselskapet. Prosjektet innebærer utbygging av 80 kilometer vei fordelt på to delprosjekter. Et av delprosjektene er en veiutviklingskontrakt, der entreprenøren bygger veien og deretter drifter og vedlikeholder i opptil 15 år. Arbeidet består i blant annet utviding av veibredden, utretting av svinger og styrking av bæreevne. Veien skal etter planen åpnes i oktober 2020, mot tidligere forutsatt i 2021. 

Det andre delprosjektet er Kapskarmo – Brattåsen – Lien. På delstrekningen Kapskarmo – Brattåsen – Svenningelv bru startet arbeidene i 2018, og strekningen ventes åpnet sommeren 2020. I tillegg omfatter prosjektet E6 i ny trasé vest for tettstedene Trofors og Grane over en strekning på 22 kilometer. I arbeidet med strekningen videre fra Svenningelv bru til Lien legges det opp til at reguleringsplanen blir godkjent i løpet av 2019.

E6 Helgeland nord, Rana kommune

Regjeringensetter av 206 millioner kroner i statlige midler til restarbeider og sluttoppgjør. I tillegg er det lagt til grunn at 1 million kroner kommer fra bompengeselskapet. Dette gjelder ikke delstrekningen Krokstrand – Bolna. De første delstrekningene ble åpnet for trafikk i juli 2017. De siste delstrekningene, inkludert Krokstrand-Bolna, åpnes for trafikk i november 2019.

E6 Hålogalandsbrua, inkludert rassikring E10 Trældal-Leirvik, Narvik kommune 
Regjeringen setter av 70 millioner kroner i statlige midler til ombygging av eksisterende vei og sluttoppgjør. I tillegg er det lagt til grunn at 3 millioner kroner kommer fra bompengeselskapet. I tillegg til Hålogalandsbrua er også rassikring av 1,5 kilometer av E10 på strekningen Trældal – Leirvik en del av prosjektet. Skredsikringsprosjektet åpnet for trafikk i september 2015, og Hålogalandsbrua ble åpnet for trafikk i desember 2018.

E6 Ballangen sentrum, Narvik kommune

Regjeringen setter av statlige midler til å starte opp omleggingen av E6 ved Ballangen sentrum. E10/rv. 85 Tjeldsund – Gullesfjordbotn – Langvassbukt, Tjeldsund, Kvæfjord, Harstad, Evenes, Sortland og Lødingen kommuner i Troms og Finnmark og Nordland .

Til å dekke Statens vegvesens kostnader til forberedende arbeider utenom OPS-kontrakten setter regjeringen av 120 millioner kroner. Prosjektet er forutsatt gjennomført som et offentlig-privat samarbeid (OPS), der OPS-selskapet finansierer, bygger, drifter og vedlikeholder veien med årlige utbetalinger fra staten. Det skal bygges til sammen 82 km veg. I tillegg til strekningen Tjeldsund – Gullesfjordbotn – Langvassbukt på E10 omfatter prosjektet en kort strekning av rv. 83 fra E10 i retning Harstad og utbedring av dagens E10 mellom Fiskfjord og Kåringen. E10 fra Tjeldsund bru til Gullesfjordbotn vil bli kortet inn med om lag 30 km.

Rv. 77 Tjernfjellet, Saltdal kommune 

Regjeringen setter av 35 millioner kroner til restarbeider og sluttoppgjør. Det er bygget en ny tunnel forbi en smalt og uoversiktlig strekning med tidvis mange utfordringer vinterstid. Prosjektet ventes åpnet for trafikk i oktober 2019.

Rv. 80 Hunstadmoen – Thallekrysset, Bodø kommune 

Regjeringen setter av 80 millioner kroner til restarbeider. I tillegg er det lagt til grunn at 35 millioner kroner kommer fra bompengeselskapet. Prosjektet inngår i Bypakke Bodø. Det er bygget toløpstunnel og firefelts vei. Veien ble åpnet i april 2019.

Diverse tiltak

Regjeringen prioriterer i hovedsak midler til trafikksikkerhetstiltak, utbedringstiltak og tiltak for gående og syklende, og setter blant annet av midler til:

omlegging av E6 gjennom Ballangen sentrum, Narvik kommune
bygging av kontrollstasjon ved Øyjord på E6, Narvik kommune
oppgradering av Illhøllia tunnel på E6 i Dunderlandsdalen, Rana kommune
enkelte tiltak for å bedre sikkerhet på en rekke tunneler på strekningen Megården-Mørsvikbotn på E6, Sørfold kommune
å bygge undergang på rv. 80 ved Hunstadsentret, Bodø kommune

Planlegging: kommunedelplan for E10 Fiskebøl–Nappstraumen–Å, Vågan, Moskenes, Vestvågøy og Flakstad kommuner
Jernbane

Nordlandsbanen: ERTMS 

I 2020 vil det på Nordlandsbanen gjøres forberedende arbeider og arbeider på systemet for togstyring, fjernstyring, samband,o.l. Regjeringen setter av 1,4 milliarder kroner til videreføring av ERTMS-prosjektet i 2020. ERTMS-prosjektet består av tre større tekniske systemkontrakter for 1) signalanlegg, 2) trafikkstyring og 3) utstyr om bord i tog. Prosjektet følger fastsatte planer for kostnad, kvalitet og fremdrift.

Programområde «Mer gods på bane», Bodø kommune

Planlegging av sporarbeider på Bodø stasjon på Nordlandsbanen prioriteres. Dette er en del av de 448 millioner kronene regjeringen totalt setter av til tiltak rettet mot å bedre vilkårene for godstransport på jernbanen.

Nordlandsbanen: Ombygging av sittevogner til vogner med liggestoler
Regjeringen setter av totalt 50 millioner kroner til ombygging av sittevogner til vogner med liggestoler, for å gjøre nattogene på blant annet Nordlandsbanen mer attraktive for pendlere og forretningsreisende.

Konseptvalgutredning for utvikling av transportløsninger i Nord-Norge
Regjeringen setter i tråd med regjeringspartienes bompengeavtale av 10 millioner kroner til gjennomføring av en helhetlig Konseptvalgutredning (KVU) for utvikling av transportløsninger i Nord-Norge. Dette inkluderer Nord-Norge-banen. 

Kyst

Farleder og fiskerihavner 

Regjeringen setter av 78 millioner kroner til investeringer i farledsprosjekter. Kystverket fordeler midlene. I Nordland gjennomføres farledsprosjektet innseiling Bodø (Bodø kommune) – videreføres i 2020. 

Overføring av fiskerihavneforvaltningen til fylkene

Fra 1. januar 2020 overføres ansvaret for fiskerihavnene til fylkene. Statlige midler for å ivareta dette ansvaret blir fordelt mellom fylkene når ansvaret er overført.

Kystruten Bergen-Kirkenes 

Staten kjøper sjøtransporttjenester på strekningen Bergen-Kirkenes. Dette for å sikre et tilfredsstillende transporttilbud for passasjerer som reiser lokalt eller regionalt fra havn til havn, og godstransport mellom Tromsø og Kirkenes. Gjeldende avtale med Hurtigruten AS gjelder for perioden 2012–2019, med opsjon til å forlenge avtalen med ett år. Staten vil løse ut denne. Det bevilges 856,1 millioner kroner til drift av kystruten i opsjonsåret 2020. Fra 1. januar 2021 er Hurtigruten AS og Havila Holding AS tildelt avtaler om å levere kystrutetjenestene.

-----

Luftfart

Kjøp av innenlandske flyruter 

I budsjettforslaget er det foreslått bevilget 718,1 millioner kroner til kjøp av innenlandske flyruter. Samferdselsdepartementet inngikk i 2016 kontrakter for ruteflyging på følgende ruter i Nordland for perioden 1. april 2017 – 31. mars 2022: 

Andøya – Bodø og Andøya – Tromsø
Harstad/Narvik – Tromsø
Svolvær – Bodø
Leknes – Bodø
Røst – Bodø
Brønnøysund – Bodø og Brønnøysund – Trondheim
Sandnessjøen – Bodø og Sandnessjøen – Trondheim
Mo i Rana – Bodø og Mo i Rana – Trondheim
Mosjøen – Bodø og Mosjøen – Trondheim.
På den regionale helikopterruten Værøy – Bodø er det inngått kontrakt som gjelder for perioden 1. august 2019 – 31. juli 2024.

TT-ordningen - tilrettelagt transport for funksjonshemmede

Staten har etablert en tilskuddsordning for fylkeskommunene for et utvidet TT-tilbud som gir brukere med særlige behov, fortrinnsvis rullestolbrukere og blinde/svaksynte, rett til 200 enkeltreiser i året. I budsjettet for 2020 har regjeringen foreslått å bevilge 236,5 millioner kroner til ordningen, hvor nå ni fylker er omfattet, inkludert Nordland. Midlene fordeles etter søknad fra fylkeskommunene.

Regionale utviklingsmidler

Regjeringen vil bevilge 128,7 millioner kroner til Nordland fylkeskommune. I dette beløpet er det inkludert 7,4 millioner kroner for å dekke Nordlands deltakelse i det europeiske territorielle samarbeidet (Interreg).

-----

Kunnskap og utdanning

Regjeringen foreslår:

å øke tilskuddet til FIRST Scandinavia med 2 millioner kroner i 2020. Stiftelsen har siden år 2000 utviklet og gjennomført realfagsprosjekter for over 500 000 barn og unge. 
å øke bevilgningen til Vitensenterprogrammet med 13,8 millioner kroner, slik at to nye vitensentre kan få tilskudd under ordningen. Vitensenter Nordland i Mo i Rana ble innlemmet i ordningen i 2019, og er det ene av de to nye sentrene.
 0,5 millioner kroner som en forberedelse til å innlemme Narvik-senteret i Demokratisk beredskap mot rasisme og antisemittisme (Dembra), som er et tilbud om kompetanseheving for skoler for å forebygge rasisme, antisemittisme og udemokratiske holdninger i regi av HL-senteret
å øke bevilgningen til Nord universitet med til sammen 10,9  millioner kroner som skal gå til følgende tiltak:
20 nye studieplasser (0,9 mill. kr)
struktur i universitets- og høyskolesektroen (5 mill. kr)
styrke fagmiljøene i sørsamisk og lulesamisk lærerutdanning og språk (5 mill. kr).
å styrke og innlemme midlene til Jobbsjansen del B i fylkeskommunenes ramme. Midlene skal bidra til at innvandrerungdom med rett til videregående opplæring, som per nå ikke har godt nok faglig grunnlag, får bedre forutsetninger for å fullføre og bestå videregående opplæring, for eksempel gjennom kombinasjonsklasser. Bevilgningen gir rom for at flere ungdommer kan få et slikt tilbud Om lag 2,8 millioner kroner av midlene tilfaller Nordland.
å innlemme midlene til dagens tilskudd til mentor- og traineeordninger i fylkeskommunenes ramme. Midlene skal bidra til inkludering av fagutdannede og høyt kvalifiserte innvandrere i arbeidslivet, slik at de kan bruke kvalifikasjonene sine. Om lag 440 000 kroner av midlene tilfaller Nordland.
å innlemme midlene til dagens tilskudd til etablereropplæring for innvandrere i fylkeskommunenes ramme. Midlene skal bidra til å styrke og utvikle det ordinære tilbudet om etablereropplæring, slik at flere innvandrere etablerer egen virksomhet og skaper økt sysselsetting og vekst. Om lag 290 000 kroner av midlene tilfaller Nordland.


Klima, vern og miljø

Regjeringen foreslår å styrke Kulturminnefondet med 10 millioner kroner i 2020. Totalt foreslås det bevilget 126,362 millioner kroner i 2020 til tilskudd slik at private eiere over hele landet kan sette i stand verneverdige eiendommer.

Regjeringen foreslår å styrke arbeidet med tiltak for å ta vare på truet natur med 18 millioner kroner. Det skal bidra til at tilstanden til flere truede arter og naturtyper forbedres eller opprettholdes, og det vil gi midler til å gjennomføre tiltak for pollinerende insekter.

Arbeidet med å gjennomføre restaureringstiltak som er prioritert i vannforvaltningsplanene, blir trappet opp. Arbeidet er foreslått styrket med til sammen 19 millioner kroner på landsbasis.

Regjeringen foreslår å etablere et nytt besøkssenter knyttet til Lofotodden nasjonalpark med sikte på senere autorisering. Det foreslås å gi 1 millioner kroner til dette.

Regjeringen foreslår også å bevilge midler til en ny stilling i Statens naturoppsyn i Lofoten.

Det er lagt inn 5 millioner kroner på landsbasis til Statens naturoppsyn til styrket oppsyn for å hindre ulovlig fiske etter anadrom laksefisk. Dette innebærer en varig finansiering av en økt innsats i lakseoppsynet.

Regjeringen foreslår å videreføre tilskuddsordningen for lokale klimatiltak, Klimasats, i 2020. Kommuner og fylkeskommuner kan søke om midler til prosjekter som reduserer utslipp av klimagasser, og bidrar til omstilling til lavutslippssamfunnet.  

I revidert nasjonalbudsjett 2019 ble det satt av 25 millioner kroner til en midlertidig og øremerket ordning i Klimasats for utvikling av hurtigbåter med null- og lavutslippsløsninger. Regjeringen foreslår at den midlertidige ordningen videreføres og styrkes med 80 millioner kroner i 2020. Formålet er å utløse økt bruk av null- og lavutslippsløsninger i fylkeskommunale hurtigbåtsamband.

Flom- og skredsikring

Regjeringen foreslår å bevilge 505 millioner kroner til å fortsette arbeidet med forebygging av flom- og skredskader, gjennom kartlegging av nye flom- og skredutsatte områder, sikringstiltak, overvåking, varsling og bistand til kommunenes arealplanlegging.
Om lag 260 millioner kroner av dette foreslås til gjennomføring av kartleggings- og sikringstiltak.  Foreløpig oversikt viser at kartlegging og sikringstiltak i Nordland vil bli prioritert i 2020. Dette inkluderer både nye prosjekt og videreføring av prosjekt som gjelder sikring mot kvikkleireskred.  Det vil også arbeides med utredning av kvikkleiresoner. 

Energi og vannressurser

Regjeringen foreslår å bevilge om lag 1 136 millioner kroner til Norges vassdrags- og energidirektorats (NVE). NVE har ansvar for å forvalte de innenlandske energiressursene. Videre har direktoratet ansvar for å forvalte Norges vannressurser og ivareta statlige forvaltningsoppgaver innen forebygging av flom- og skredskader. NVE har hovedkontor i Oslo og regionkontor i Narvik.

Helse

Allmennleger i spesialisering-kontor i fem kommuner
Regjeringen foreslår 10 millioner kroner til Allmennleger i spesialisering (ALIS)-kontor i Bodø, Trondheim, Bergen, Kristiansand og Hamar. Tilskuddet gis for å bistå kommuner i regionen til å planlegge, etablere, inngå og følge opp ALIS-avtaler. Denne funksjonen er gitt betegnelsen ALIS-kontor. 

Barnevernstjenester

Regjeringen foreslår 2 millioner kroner til å utvide tilbudet om veiledningsteam. Formålet med disse er å følge opp kommuner og barnevernstjenester med store utfordringer, og hjelpe kommuner med å få på plass bedre barnevernstjenester. Utfordringene er størst i de tre nordligste fylkene og utvidelsen av tilbudet skal gi rom til å prioritere disse.

Kultur

Nasjonalbiblioteket

Regjeringen foreslår å bevilge 220 millioner kroner til nytt sikringsmagasin for Nasjonalbiblioteket og arkivmagasin i fjellet i Rana.

Regjeringen foreslår å øke bevilgningene til Nasjonalbibliotekets digitaliseringsanlegg i Mo i Rana med 87 millioner kroner. Økningen skal bidra til å utvide kapasiteten ved Nasjonalbibliotekets avdeling i Mo i Rana og til å opprette 70 nye arbeidsplasser ved anlegget.

Museum

Regjeringen foreslår å øke tilskuddet til Nordlandsmuseet med 1 million kroner for å dekke økte driftsutgifter med det nye Jektefartsmuseet i Bodø som åpnet i juni 2019.

Regjeringen foreslår å øke tilskuddet til Museum Nord med 650 000 kroner for å dekke økte driftsutgifter ved museets nye formidlingsarena på Hurtigrutemuseet i Stokmarknes, som åpner i siste halvår i 2020.

Film

Regjeringen foreslår å øke tilskuddene til de regionale filmvirksomhetene med 17,5 millioner kroner. Tilskuddene til de regionale filmvirksomhetene Nordnorsk filmsenter og Filmfond Nord AS vil øke som følge av dette.

Arktisk landbruk

I jordbruksoppgjøret 2019 er det avsatt 4 millioner kroner til områderettede tiltak for arktisk landbruk i Nordland, Troms og Finnmark. Fylkesmannen i Troms og Finnmark har et koordinerende ansvar for forvaltningen av midlene opp mot Fylkesmannen i Nordland, fylkeskommuner, næringsorganisasjonene og eventuelt andre aktører.

-----

Forsvar

Regjeringen planlegger å bruke om lag 1,5 milliarder kroner på forsvarssektorens eiendom-, bygg- og anleggsprosjekter i Nordland i 2020. I hovedsak knytter dette seg til etableringen av en framskutt base for kampfly og hovedbase for maritime patruljefly på Evenes flystasjon.

Det planlegges å etablere forlegninger, messe, drivstoffanlegg og infrastruktur til luftvern. Prosjektene for beskyttelse og sikring av basen, samt oppgraderingen av infrastrukturen, vil bli videreført i 2020. Det er også planlagt å benytte betydelige midler til prosjektet for etablering av fasiliteter for maritime patruljefly.

Det legges frem et nytt prosjekt for et bygg for sykestue, velferd og idrett på Evenes flystasjon for beslutning i Prop. 1 S (2019–2020).

Nødvendige tiltak for å sikre fortsatt høy operativ leveranse med maritime patruljefly fra Andøya er iverksatt.

F-16 videreføres som kampflysystem, og helt nødvendige oppgraderinger blir foretatt i tråd med overgangsløpet mellom gamle og nye kampfly. Utfasingen av F-16 vil være balansert opp mot innfasingen av F-35. Kampflyberedskap (QRA) vil bli utført fra Bodø med F-16 ut dennes levetid.

Andøya Space Centre

Regjeringen foreslår å bevilge 72,6 mill. kroner til egenkaptial for Space Norway AS i 2020 for å realisere et prosjekt basert på to satellitter som skal gi bredbåndsdekning i hele Arktis.

Marin søppel

Regjeringen foreslår å bevilge 5 millioner kroner til å øke innsatsen mot marin forsøpling. Bevilgningen skal bla gå til oppfølging av en samarbeidsavtale med næringen, "plastavtalen", som skal sikre at mer søppel kan samles inn og leveres vederlagsfritt i flere havner enn i dag.  Deler av bevilgningen skal videre gå til tilskudd til "fishing for litter", samt styrking av Fiskeridirektoratets arbeid med opprenskningstokter og destruksjon av eierløst avfall.

Maritim næring

Regjeringen viderefører tilskuddsordningen for sysselsetting av sjøfolk. I 2018 var om lag 990 sjøfolk i Nordland omfattet av tilskuddsordningen.

Marin forskning

Regjeringen foreslår å bevilge i overkant av 2,2 milliarder kroner til marin forskning i statsbudsjettet for 2020. Det foreslås å sette av 10 millioner kroner til å bygge opp et overvåkingssystem i kystsonen, som blant annet skal kunne varsle algeoppblomstring. Den øremerkede bevilgningen til MAREANO-programmet på Havforskningsinstituttets budsjett foreslås redusert med 12 millioner kroner, og tilskuddet til Nofima foreslås redusert med 2,3 millioner kroner. Bevilgningene som finansieres av fiskeri-forskningsavgiften foreslås økt med 31 millioner kroner sammenlignet med saldert budsjett 2019.

Mineralnæringen

Regjeringen vil legge til rette for ny aktivitet og bærekraftig vekst i mineralnæringen. Regjeringen foreslår å øke driftsbevilgningen til Direktoratet for mineralforvaltning med 3,58 millioner kroner. Saksbehandlingstiden for driftskonsesjoner etter mineralloven er de siste årene redusert fra seks til ca. to-tre år. Styrkingen vil bidra til ytterligere reduksjon i saksbehandlingstiden.

Forskning og innovasjon i næringslivet

Bevilgningene til forskning og innovasjon er betydelig styrket siden regjeringen tiltrådte i 2013. I regjeringens forslag til statsbudsjett for 2020 anslås bevilgningen til næringsrettet forskning og innovasjon over Nærings- og fiskeridepartementets budsjett til om lag 9 mrd. kroner. Inkludert i denne summen er Skattefunn-ordningen (som gir bedrifter som driver med forskning og utvikling skattefradrag), og skatteinsentiv-ordningen som gir skattefradrag ved langsiktige investeringer i oppstartsselskaper.

Bevilgningene vil bidra til at næringslivet blir grønnere, smartere og mer nyskapende. Mer forskning og utvikling i næringslivet gir nye produkter og tjenester, som igjen gir ny verdiskaping og vekst for norsk økonomi. Det kommer norske arbeidsplasser til gode, og legger til rette for et bærekraftig velferdssamfunn. Forsknings- og innovasjonsordningene i Innovasjon Norge og Forskningsrådet (som deler ut penger til bedriftene) er landsdekkende. Bedrifter i Nordland kan søke om penger i alle disse programmene.

For 2018 ble det gitt 10 millioner kroner til forskning og utvikling direkte til bedrifter i Nordland gjennom Forskningsrådet (ikke bare fra Nærings- og fiskeridepartementet). I 2018 fikk prosjekter fra Nordland 705,9 millioner kroner i lån og tilskudd fra Innovasjon Norge (fra alle departementer).

Innovasjonslån

Regjeringen foreslår å øke rammene til Innovasjon Norges Innovasjonslåneordning med 200 mill. kroner, fra 1,2 mrd. kroner til 1,4 mrd. kroner. I 2018 mottok prosjekter fra Nordland 35 mill. kroner i tilsagn gjennom ordningen.

Nordland fylke

Anslag på vekst i frie inntekter

Den nominelle veksten i kommunesektorens frie inntekter fra 2019 til 2020 er anslått til 2,1 prosent regnet fra anslag på regnskap for 2019. Dette anslaget inkluderer en oppjustering av skatteanslaget for 2019 med 4,9 milliarder kroner fra revidert nasjonalbudsjett for 2019. Kostnadsveksten i kommunesektoren i 2020 er anslått til 3,1 pst.

Anslag på kommunesektorens frie inntekter i 2020 inkluderer rammetilskudd og skatter i alt (inkludert skatteutjevning). I anslaget på frie inntekter på kommunenivå er eiendomsskatt og konsesjonskraftinntekter ikke inkludert. Inntektsveksten er vist i 1 000 kroner og i prosent regnet fra anslag på regnskap for 2019. Vekstanslaget er korrigert for oppgaveendringer, regelendringer og endringer i finansiering mellom forvaltningsnivåene. Veksten vises i nominelle tall.

Ved fordeling av skatteinntekter for 2019 og 2020 er det tatt utgangspunkt i skattefordelingen i 2018. For den enkelte kommune og fylkeskommune er skattenivået før inntektsutjevning framskrevet i tråd med veksten i det samlede skatteanslaget og innbyggertallet per 1. januar 2019. Dette betyr at det er forutsatt en lik skattevekst for alle kommuner og fylkeskommuner i anslagene.

For nærmere dokumentasjon for enkeltkommuner vises det til beregningsteknisk dokumentasjon til Prop. 1 S (2019–2020), Grønt hefte for 2020 tabell 3-fk og tabell 3-k.

Fylkesmennene har i ulik grad holdt tilbake skjønnsmidler til fordeling i løpet av året. Veksttallene på kommunenivå som presenteres her inkluderer ikke eventuelt tilbakeholdt skjønn, noe som kan påvirke vekstanslaget for den enkelte kommune. Veksten for kommunene på fylkesnivå inkluderer tilbakeholdte skjønnsmidler.

Kommunene i Nordland

Vekst i frie inntekter fra 2019 til 2020

Fra 2019 til 2020 er det på landsbasis en nominell vekst i kommunenes frie inntekter på 2,2 prosent, regnet fra anslag på regnskap for 2019. Kommunene i Nordland anslås samlet sett å få en nominell vekst i de frie inntektene på 2,2 prosent.

I Nordland har 16 av 41 kommuner en vekst som er høyere enn eller lik veksten på landsbasis. Størst vekst har Vega kommune med 4,6 prosent, mens Evenes kommune har en nedgang på -3,0 prosent. Vekstprosentene er regnet fra anslag på regnskap for 2019.

Frie inntekter korrigert for variasjoner i utgiftsbehov

Sett under ett hadde kommunene i Nordland i 2018 utgiftskorrigerte frie inntekter på 101 pst. av landsgjennomsnittet. Når man sammenligner kommunenes inntekter korrigert for variasjoner i utgiftsbehov, tar man hensyn til at de antatte kostnadene ved å produsere tjenester varierer betraktelig mellom kommunene.

I Nordland hadde 29 kommuner utgiftskorrigerte frie inntekter som var høyere enn eller lik landsgjennomsnittet. Variasjoner i inntektsnivå kommunene imellom har hovedsakelig sammenheng med variasjoner i skatteinntekter, regionalpolitiske tilskudd og skjønnstilskudd.

Finansielle indikatorer

Netto driftsresultat viser hva kommunene/fylkeskommunene sitter igjen med av driftsinntekter når alle driftsutgifter inkludert netto renteutgifter og låneavdrag er trukket fra. Netto driftsresultat kan enten brukes til finansiering av investeringer eller avsettes til senere bruk. Ifølge Det tekniske beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal økonomi (TBU) bør netto driftsresultat over tid ligge på om lag 1¾ prosent av driftsinntektene for kommunene samlet.

Kommunene i Nordland hadde i 2018 i gjennomsnitt et netto driftsresultat på 2,7 prosent av driftsinntektene. Landsgjennomsnittet for kommunene inkludert Oslo var 2,6 prosent.

Netto lånegjeld viser kommunens/fylkeskommunens langsiktige gjeld fratrukket totale utlån (videreformidling av lån) og ubrukte lånemidler og er et uttrykk for den gjelden som må dekkes av kommunenes ordinære inntekter. Kommunene i Nordland hadde i gjennomsnitt 84 606 kroner per innbygger i netto lånegjeld i 2018. Landsgjennomsnittet var 71 440 kroner per innbygger.

Nordland fylkeskommune

Vekst i frie inntekter fra 2018 til 2019

Fra 2018 til 2019 er det på landsbasis en nominell vekst i fylkeskommunenes frie inntekter på 2,0 prosent, regnet fra anslag på regnskap for 2018. Nordland fylkeskommune anslås å få en nominell vekst i de frie inntektene på 1,7 prosent (fra anslag på regnskap for 2019) i 2020.

Finansielle indikatorer

Ifølge Det tekniske beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal økonomi (TBU) bør netto driftsresultat over tid ligge på om lag 4 prosent av driftsinntektene for fylkeskommunene samlet.

Nordland fylkeskommune hadde i 2018 et netto driftsresultat på 5,9 prosent av driftsinntektene. Landsgjennomsnittet uten Oslo var 3,8 prosent.

Netto lånegjeld for fylkeskommunen var 13 687 kroner per innbygger. Landsgjennomsnittet uten Oslo lå på 13 051 kroner per innbygger.

 

Debatt
Bodø Nu oppfordrer leserne til saklig debatt!
Tenk over hva man skriver og vis hensyn. Kommentarfeltet overvåkes av våre moderatorer. Grove overtredelser av normal debattskikk kan straffes med utestengelse.