Dette er en kommentar som kun gir uttrykk for journalistens holdninger. Denne kommentaren ble først publisert 24.09.2022 Se for deg følgende: Staten går inn med tvungen lønnsnemd og samtlige streikende lærere blir misfornøyd. Utdanningsforbundet varsler at fra onsdag 28. september er drøyt 8450 av deres medlemmer i streik, i tillegg kommer Norsk Lektorlag og Skolenes landsforbund. Det er mange potensielt misfornøyde lærere. Hva da om alle disse lærerne, som føler seg grovt trampet på og lite verdsatt av sin egen arbeidsgiver, bestemmer seg for at nå skal det gå en faen i dem. Hva om de alle finleser stillingsbeskrivelsen sin og bestemmer seg for at de ikke skal gjøre mer enn akkurat det som står der. I sosiale-medium-universet betyr «quiet quitting» at du skal gjøre det som står i stillingsbeskrivelsen din. Altså: Du skal gjøre jobben din, men heller ikke mer. Du skal ikke overprestere. Eller som sosiale medium beskriver det: «Gjør jobben din. Få betalt. Dra hjem». Se for deg følgende: Kontaktlærer har lunsj, ikke inspeksjon, men lunsjtid. Inn kommer den fortvilte 18-åringen, midlertidig ansatt som assistent i skolen. To elever har gått i full klinsj i friminuttet. En konflikt som de hadde med seg fra gårsdagens fotballtrening. Som kontaktlærer og med lang erfaring vet du hvordan du snur ungene, men du har lunsj, og sier til 18-åringen at dette er hennes ansvar. Resultatet? Den ene ungen løper hjem, foreldrene må ringes, konflikten som er dratt med fra treningen fortsetter utover i uken. Undervisningen forstyrres, de to som krangler får ikke med seg noe – de tenker kun på hvor dum den andre er. Slike eksempler kunne jeg fortsatt med i det uendelige.
For uansett om du er enig i at lærerne er lønnstapere eller ikke, er det ingen tvil om at vi alle setter for lite pris på, og ytrer for lite takknemlighet ovenfor hva lærerne faktisk yter ovenfor barna våre. Er det noen som fortjener en stor takk, så er det nettopp disse menneskene som hver dag møter på jobb, klare for å utdanne våre små og store barn. De gjør mer enn hva som står i stillingsbeskrivelsen. Hvis du syns det er slitsomt og tungt å ha ungene dine hjemme, at de er vanskelige å regulere, at de er tverre, sinte, utagerende, late, sure, obstanasige små djevler – tenk deg da hvordan en lærer har det i sin hverdag.
Ikke minst er lærerne vår fremste ambassadør i hva gjelder å lære ungene våre skikk og bruk. Unger som ikke kan kutte opp en paprika, lærer det på skolen.
Unger som ikke vet hvordan man sier unnskyld, lærer det på skolen.
Unger som ikke vet hvordan man skal oppføre seg når man taper i et spill, lærer det på skolen.
Unger som er usikre på hva en tampong er, lærer det på skolen.
Unger som ikke kan tenne bål, lærer det på skolen.
Unger som ikke kan dusje selv, lærer det på skolen.
Unger som ikke vet hvordan man inkluderer andre i lek, lærer det på skolen.
Unger som ikke kan samarbeide, lærer det på skolen.
Unger som ikke vet hva en god venn er, lærer det på skolen. Sånn fra et rent egoistisk ståsted må jeg bare innrømme at jeg hadde gledet meg veldig til å kunne sende ungene på skolen etter sommerferien.
Da får jeg tenkt to sammenhengende tanker, jeg kan sysle litt hjemme, drikke en kopp kaffe alene og jeg vet at ungene har det bra. De blir sett av andre voksne, irettesatt, korrigert, pushet og får brukt både hodet og kropp. De blir slitne, de er lettere å legge og de har et overordnet mål med dagen. Jeg er derimot veldig bekymret over muligheten for tvungen lønnsnemd. Ved tvungen lønnsnemd vil virkemidlet streik ha mistet noe av sin slagkraft, men og fordi lærerne neppe blir fornøyde. Hva slags nytte har all denne tiden gått til da? For hvilken grunn har barna våre da mistet en stor del av pensum? Er det så mye å be om at lærerne skal føle seg anerkjente, sett og verdsatt av sin egen arbeidsgiver? En motivert lærer, som føler seg nettopp verdsatt både i form av lønn og anerkjennelse for sitt arbeid, som er klar for arbeidshverdagen, det må da være en «vinn-vinn» for oss alle. Både store og små. Både for arbeidsgiver og arbeidstaker. Om enn noe motvillig, har jeg kommet til den konklusjonen at jeg støtter lærerstreiken. Hvorfor motvillig spør du. Det skyldes ren egoisme fra mitt ståsted. Helst skulle jeg hatt ungene på skolen. Jeg tror ikke noen har godt av å gå hjemme og sysle med sitt altfor lenge. Lediggang er som kjent roten til alt ondt.
