Dette er en kommentar som gir uttrykk for journalisten sin holdning. 

Med et par tastetrykk er genseren min. Ny treningstights likeså. Lar meg friste av en fuktgivende ansiktsmaske, omega 3-kapsler puttes også i den virtuelle handlekurven. 

Med rumpa trygt plassert i sofaen og beina på bordet er det ikke en kalori som trenger å forbrennes på shopperunden. Så klart det er behagelig for oss som er hobby-introverte, og var vi det ikke før covid, så har vi i hvert fall blitt det nå.

Det er nesten så man føler seg nakne ute i det hvite kjøpesenterlyset, uten en blå papirbit å skjule halve fjeset bak. 

Så velger man heller nettet. Forståelig nok. I trygg forvissning om at varene kan returneres gratis, er det bare å gønne på.

Klikk, klikketi-klikk. Et kortnummer her og en cvc-kode der. Etter tre-fire dager ligger tightsen i postkassen.

Søren, den er for trang. Og genseren? Trodde den var ull, men det er en sånn syntetisk sak som får håret til reise seg som ved et nært forestående lynnedslag, og som får svetten til å lukte verre enn.. ja verre enn den i grunnen trenger å lukte.

Klærne stappes tilbake i posene de kom i og returneres med et sukk. Men ikke før de har ligget og slengt i noen dager. Drar meg ut av leiligheta og bort på coopen for å samtidig hente pakken med omega 3-kapslene og ansiktsmasken. Men, hva? Bestilte jeg så mye?

«De to små boksene ankommer i en eske som lett kunne rommet et par slalåmstøvler»

De to små boksene ankommer i en eske som lett kunne rommet et par slalåmstøvler. Nysgjerrig river jeg opp esken, og inni den er det hovedsaklig.. luft.  En hel haug med papirer følger med, og noe skumplast som skal hindre produktene i å romle rundt i esken under frakten. Jeg funderer litt mens jeg på bærekraftig vis trasker hjem fra coopen med pakken under armen.

Bærekraft meg her og bærekraft meg der. Dette er ikke bærekraftig. Aldeles ikke.

 Under denne pandemien har netthandelen økt som en naturlig konsekvens av hjemmesitting og stengte butikker. Vi har handlet alt fra bøker og spill til undertøy og elektronikk. Og mat.

Men kanskje vi må vurdere om vi trenger å fortsette denne vanen. Den eksploderende netthandelen er faktisk i ferd med å bli en av de største miljøtruslene vi står overfor.

Ikke bare miljøorganisasjonene, men også BI mener vi må diskutere temaet. De ramser opp flere grunner til hvorfor netthandel kan være problematisk, og hvorfor vi kanskje skal tenke oss litt om før vi handler på nettet.

Nettopp at det er så enkelt å sende varene tilbake, og at betingelsene er så gode, gjør at mange handler formålsløst på nett. Man har vel ikke noe å tape?

Jo, vi har det. 

Selv en ørliten minnebrikke må sendes deg i en relativt stor eske. Det handler om at den ikke må være gjenkjennbar ut fra størrelse, det gir mindre sjanse for tyveri, samt at den er mer håndterbar på turen.

«Det foregår en totalt meningsløs frakt fram og tilbake av alle slags ting»

Da kan man se for seg alle varebiler og containere som inneholder like mye luft som varer, og hvor mange unødvendige turer dette forårsaker. Så har du alle feilkjøpene. Campingstoler som viser seg å være i dukkestørrelse. Sko som passer bedre til femåringen, enn til deg selv. Og en kjole som mer ligner en potetsekk, den så da ikke sånn ut på modellen?

Faktisk sendes halvparten av alle klærne vi bestiller i retur. 

Det foregår altså en totalt meningsløs frakt fram og tilbake av alle slags saker og ting over store avstander. Med de ekstra utslippene som følger med både emballasje og frakt.

Bare i USA utgjør utslippene fra retur av varer hele 15 millioner tonn CO2.

Lokalbutikkene våre har naturligvis lidd under disse hodeløse utskeielsene våre. I sentrum av Bodø står det mange tomme lokaler.

Ved å begynne å støtte opp om de gjenværende butikkene, skaper vi ikke bare et mer levende sentrum. Vi gjør også miljøet en tjeneste. Naturligvis skal vi handle det vi må over nett, men det er den ubevisste og unødvendige handelen jeg vil til livs.

Undersøkelser har vist at vi kan redusere forurensningen med syv prosent hvis vi byttet ut all netthandel med fysiske butikker.

Bare tenk på hvor mye mindre emballasje du tar med deg ut av en butikk, og hvor ofte du får handlet alt på ett sted, sammenlignet med på nett, hvor du setter i gang en prosess med frakt fra flere leverandører.

Dermed er det vinn-vinn (og her kan jeg putte på mange flere vinn). Ikke bare får jeg rumpa opp av sofaen – jeg er mer miljøvennlig, jeg får treningstights i rett størrelse, og jeg støtter opp om de som har valgt å gjøre butikk som levevei.

Ja, og så var det den cappuccinoen, da. Den blir liksom aldri helt det samme der hjemme.