Få tilgang i 1 måned for 1 krone. KLIKK HER!

Dette er en kommentar skrevet av en ekstern bidragsyter. Kommentaren gir uttrykk for skribentens meninger.

Men at Venstre i Bodø har nedprioritert miljøpolitikken, er ikke en løgn. Det er vår opplevelse gjennom åtte år som bystyreparti.

Merkelappen «miljøparti» er ikke noe man eier for evig og alltid. Det er ikke noe som avgjøres av fargen på partilogoen. Det er noe man må gjøre seg fortjent til.

Venstre har vært en god alliert i kampen for å bevare Rønvikjordene. Utover det mener jeg Gudding Johnsen og hennes parti har levert middels på miljø. I flere saker har de faktisk vært mer miljøfiendtlige enn både Høyre og Arbeiderpartiet.

Et eksempel er diskusjonen om Lille Hjertøya, som lenge har vært avsatt til et fremtidig næringsområde. Kampen for matjorda på Rønvikjordene kan aldri unnskylde å åpne for å sprenge ned en av de viktigste, bynære friluftsområdene våre, som Venstre åpnet for i forbindelse med behandlinga av den nye kommuneplanen.

Et annet eksempel er initiativene for torskeoppdrett i Bodø. Her har Venstre i flere runder trosset de klare advarslene fra både kystfiskere og forskningsmiljøer, og åpnet for oppdrett av torsk midt kysttorskens fødestue i Helligvær.

Et tredje eksempel finner vi på Rønvikleira, der Venstre i sin iver etter å gjøre Coop Nordland til lags, vil uthule Leira som område for industri og tyngre næringer. Det er ikke bare dårlig næringspolitikk, det ville også økt presset på å omgjøre natur- og landbruksområder til nytt næringsareal.

Et fjerde eksempel er den storstilte nedbygginga av matjord til fordel for mer bilbasert handel på Mørkved/Bertnes, der Venstre stemte mot vårt forslag om å gjennomgå arealbruken på nytt. Her har Gudding Johnsen riktignok snudd senere. Men saken vitner om en inkonsekvent holdning til jordvern, der Rønvikjordene i for stor grad har blitt en lydavleder for nedbygging andre steder i kommunen.

På toppen av dette har Venstre valgt å ikke sitte i plan- og miljøutvalget, som ofte er stedet der de lokale miljøslagene står først. 

Det er helt fair å velge å fokusere på andre politikkområder, men et ekte miljøparti kjennetegnes av at klima og natur behandles som det det er – de aller viktigste utfordringene vi som samfunn står overfor, både lokalt, nasjonalt og globalt.

I sin tekst viser Gudding Johnsen at Bodø Venstre fortsatt har miljøpolitikk. Tiltakene hun viser til, har det til felles at de enten er helt ukontroversielle (satsing på solenergi), allerede vedtatt (Bypakke 2), lite troverdige (mål om arealnøytralitet, jfr. Venstres holdning til Hjertøya) eller utenfor kommunens kontroll (billigere månedskort).

Mer interessant ville det vært å få vite hvordan Venstre vil håndtere uenigheten på blåblå side om helt sentrale, overordna miljømål, spesielt i møte med et FrP som vil senke klimaambisjonene kraftig, prioritere «aktiv bruk og forvaltning» foran vern, skrote nullvekstmålet for personbiltrafikk og pålegge private utbyggere å bygge parkeringsplasser i sentrumsområdene.

Vår bekymring ved årets valg er ikke først og fremst at ordførermakta skal vippe fra rødt til blått. Vår bekymring er at miljøet, for første gang på mange år, ikke skal ha en stemme inn i forhandlingene etter valget. Bekymringen øker når Venstres kommunikasjon tilsier at de allerede har valgt blå side. Det betyr at en ikke sitter på den vippemakta som har gjort det mulig for De Grønne å sikre viktige miljøseire i både 2015 og 2019.

Skal MDG gå inn i et nytt politisk samarbeid, må vi selvsagt ha nye gjennomslag som bidrar til å dra bodøpolitikken i grønnere retning. Så langt har Venstre gitt oss liten grunn til å håpe at de vil sette miljøet først. 

Det må Ida Gudding Johnsen tåle å høre.