Dette er en kommentar og gir kun uttrykk for journalistens meninger.
Russetiden, en feiring av fullført videregående opplæring har i alle år vært en kjent og kjær tradisjon blant norske ungdommer. 17 dager med mye fest, latter, og tid med både gamle og nye venner. Ifølge Dagsavisen feirer rundt 40.000 avgangselever over hele landet russetiden hvert år i større eller mindre grad. Gjennom en årrekke har de lett gjenkjennbare blå-, rød-, og svartrussen vært å finne i gatene, de første dagene i mai måned. For meg som skal feire russetiden for første gang, har alle tidligere år blitt opplevd som tilsynelatende normale. Uten de store meningene om verken antrekkene, distributørene eller tradisjonen generelt, annen enn at jeg selv har sett frem til dagene jeg og mine venner skal feire en unnagjort 13 års lang skolegang. For mange er russetiden den ene gangen i livet som gir en perfekt unnskyldning å komme med til foreldrene, for å bruke absurde mengder penger på veldig få dager. Enten i form av å tømme konfirmasjonskontoen, eller bruke det du og resten av gjengen har samlet opp tidligere år gjennom dugnadsinntekter. Det er ikke fremmed å høre ungdommen si at dette er et «once in a lifetime»-opplegg, derfor er det greit å bruke mye penger. Og det er greit nok det, vi har jo kommet oss gjennom 13 lange år på skolebenken. Noe som i seg selv er aktverdig. Det som dog er litt gnagende og irriterende for min del er aktørene som tilbyr det velkjente utstyret russen bruker. Jeg snakker da om russedresser, bukser, jakker, hatter, russekort og annet tilbehør som følger med feiringen. De to største aktørene på markedet, Russeservice og Russedress har nærmest monopol på markedet, og styrer prisene akkurat slik de vil. Selv om dette er første året jeg personlig er med på feiringen, er jeg godt inneforstått med at dette er ikke en ny sak, men noe som har blitt snakket om i årevis. Etter et kort Google-søk er det ikke vanskelig å finne ut at Russeservice og Russedress, som for øvrig har samme eier, kan presse prisene så høyt som de selv ønsker. Fordi de vet at ungdommene kommer til å kjøpe det uansett. Problemet med at de mest anerkjente butikkene ligger under samme eier, er at utenforstående ikke skjønner kraften av monopolet de har på markedet. For de som ikke er klar over dette, kan de aktuelle nettbutikkene skape en illusjon av konkurranse. Men, i realiteten ha full kontroll over majoriteten av russemarkedet. Både Russeservice AS og Russedress (eller Reddress AS som bedriften er registrert under. journ.anm) er begge under holding-selskapet R&U Holding AS hvor aksjonær, Ole Jørgen Smedsrud, er 56 prosent eier og har dermed full beslutningskraft på alle avgjørelser.
og jeg skjønner fullt og helt hvorfor disse butikkene kjører forretningsmodellen de gjør. Det er nettopp fordi de tjener gode penger på dette, og hvorfor slutte med noe som fungerer?
Det er ikke bare med prisene disse nettbutikkene utnytter det sosiale presset blant unge til å tjene penger. Også fordelen de har på markedet utnytter de. Siden ingen, eller få andre butikker har lignende tilbud til russen i Norge, kan disse butikkene kjøre de mest urimelige betingelser ved handel hos dem. Personlig har jeg også falt inn i dette marerittet og bestilt mine russeklær fra Russedress, som et resultat av å ville passe inn sammen med mine medelever. Som boende i Nord-Norge har jeg ikke ved noen anledning hatt mulighet til å prøve de aktuelle klærne før bestilling, noe som resulterte i at jeg måtte bare gjette ut fra hvilke størrelser jeg vanligvis bruker. Fredag 24. februar ankom min pakke postkontoret på Hunstadsenteret. Spent dro jeg hjem for å prøve de nye klærne, som jeg forhåpentligvis skulle bruke i russetiden. Hva jeg fikk i pakken var ikke nøyaktig det jeg hadde sett for meg. En altfor liten russedress som jeg så vidt fikk over skuldrene. Dette var også en størrelse jeg til daglig bruker i klær, men som i dette tilfellet like greit kunne passet en barneskoleelev. Du kan gjerne si dette er min feil, det var jo jeg som bestilte denne størrelsen. Det tar jeg faktisk på min kappe. Som ved alle andre feilkjøp jeg har gjort i livet tok jeg kontakt med kundesenteret for å returnere pakken, og bestille en ny. Det var da jeg for alvor ble irritert over butikken. Svaret jeg fikk var som følger: Hvis jeg ønsket å returnere en vare måtte jeg fylle ut et skjema, pakke varen godt inn og legge på adresselappen som fulgte med. Frakt på retur koster kroner 179 per vei. Da må jeg altså betale 179 kroner i frakt for pakken i førsteomgang, 179 kroner for retur av varen og 179 kroner for å få tilsendt en ny dress. Dette kommer altså på den nette sum av 537 kroner, bare i frakt. Jeg har aldri opplevd at en seriøs og veletablert nettbutikk ta betalt for retur av varen før. Det er på samme tid både overraskende og ikke, at en av de største aktørene på markedet kan praktisere såpass dårlige kundevilkår at de får oss, unge kunder, til å betale frakt absolutt alle veier. Ved å kjøpe produkter og tjenester fra disse selskapene støtter vi ikke bare deres uetiske praksis, men bidrar til å opprettholde et marked som ikke tjener forbrukerne. Jeg mener det er på høy tid å få inn flere aktører på markedet, da med ulike eiere som faktisk kan skape en reel konkurranse. Det ville vært urimelig om jeg skulle be andre om å boikotte de allerede eksisterende bedriftene, siden jeg selv har benyttet meg av deres tjenester, og skjønner hvor morsomt det er å kunne feire sammen med venner i lignende klær. Meningen med denne teksten er dog å gjøre mine medelever, og kommende avgangselever oppmerksomme på praktiseringen til disse bedriftene, og kanskje legge et aldri så lite press på markedet. Takk.
