Foto: Nordland fylkeskommune

Ingebrigtsens «Ja til alt»

Konsekvensen av Odd Emil Ingebrigtsens ja til alt-retorikk er dårligere prosesser, et dårligere beslutningsgrunnlag for de folkevalgte, og i ytterste konsekvens at norsk lov settes til side. Det bør vi snakke om.


Dette er et leserinnlegg, og git uttrykk for skribentens holdninger og meninger. 

Til nå har Høyres Bodø-valgkamp handlet mest om at vi må bli flinkere til å si ja til ting. I media tegnes et bilde av en ordførerkandidat som vil frelse Bodø fra tungrodd byråkrati og urimelige krav overfor alle som vil skape noe.

I virkeligheten handler politikk om å prioritere. Det er umulig å si ja til alt, for når vi sier ja til noe, sier vi ofte nei til noe annet.

Nettopp derfor er det så viktig med gode og grundige prosesser som gjør at vi vet hva vi prioriterer ned, og som gjør at alle blir hørt. Også de som ikke roper høyest, eller som ikke har noen stemme i det hele tatt.

Konsekvensen av Odd Emil Ingebrigtsens ja til alt-retorikk er dårligere prosesser, et dårligere beslutningsgrunnlag for de folkevalgte, og i ytterste konsekvens at norsk lov settes til side. Det bør vi snakke om.

Når en antyder at kommunen, ved ansatte eller folkevalgte, er unødvendig vanskelige og vriene, bør en være konkret. I flere saker har Ingebrigtsen uttalt seg på en måte som forenkler, forvrenger og fordummer.

Bodø Nu har de siste ukene skrevet om et større planerings- og utfyllingsarbeid ved Kløkstad. Kommunen godkjente i sin tid tiltaket etter forskrift for nydyrking, mens nødvendig tillatelse etter plan- og bygningsloven aldri ble innhentet.

En driftig bonde har måttet stanse arbeidet med nydyrking, noe som har vakt reaksjoner på Norsia. Men der saken står nå, handler den ikke om kommunen skal si ja eller nei, men om kommunen faktisk har lovhjemmel til å godkjenne søknaden. Derfor har kommunens klagenemnd sendt saken tilbake for nye utredninger.

– Er det mulig å utøve skjønn her, spør Ingebrigtsen retorisk.

Det enkle svaret er nei. Når lovens vilkår for å innvilge en dispensasjon ikke er til stede, er det ikke rom for skjønn. Det vet nok Ingebrigtsen selv. Hvis ikke, kan nok Ingebrigtsens egen partifelle i klagenemnda, som nettopp stemte mot å innvilge søknaden, opplyse ham.

Det er menneskelig å gjøre feil, men tiltakshavers glipp endrer ikke på det faktum at ordførerkandidat Ingebrigtsen forsvarer et ulovlig inngrep. Det er alvorlig.

Lokalmedia har tidligere skrevet om Ingebrigtsens håndtering av et initiativ for å etablere torskeoppdrett i Helligvær. Det skal skje gjennom å endre den nylig vedtatte kommuneplanens arealdel (KPA), som i henhold til plan- og bygningsloven innebærer et omstendelig arbeid som potensielt kan gå over flere år.

Når politikere forskutterer sine standpunkt før medvirkning og innhenting av kunnskap i det hele tatt har kommet i gang, punkteres de prosessene som skal ivareta hensynet til hele bredden av samfunnsinteresser. Man står i fare for å få en skinnprosess der resultatet allerede er gitt.

Mener den tidligere fiskeriministeren det er klokt å håndtere initiativ på denne måten? Bør det gjelde alle slags initiativ, eller bare utvalgte næringer?

En slik forskuttering er en dypt problematisk måte å drive politikk på. Ingebrigtsens håndtering av denne saken er ekstra problematisk i lys av Havforskningsinstituttets frarådinger mot ny torskeoppdrett langs kysten.

Videre har Ingebrigtsen bedt bystyret omgjøre den nye kommuneplanens arealdel på flere punkter, blant annet regelen som hindrer nye dagligvareetableringer på Rønvikleira. I motsetning til det Ingebrigtsens omtale kan få en til å tro, er ikke bestemmelsen tatt inn for å hindre ønsket utnyttelse av Coop Nordlands tomt i Jernbaneveien.

Bestemmelsen ble tatt inn i kommuneplanen i 2014, altså sist periode Høyre hadde ordføreren. Hva mener Ingebrigtsen har endret seg siden den tid – bortsett fra at knappheten på næringsareal har blitt større, noe som gjør bevisst bruk av arealene enda viktigere?

Jeg reagerer også på at et så viktig, overordnet dokument som kommuneplanens arealdel, som har blitt til etter flere års arbeid og omfattende medvirkning fra hele Bodø-samfunnet, ønskes behandlet på nytt bare måneder etter at det ble vedtatt av bystyret.

Selv ikke jeg, som har svart belte i politiske omkamper, har noen gang foreslått noe sånt.

Odd Emil Ingebrigtsen er et flott menneske det er lett å like, og jeg er sikker på at vi vil kunne samarbeide godt til beste for Bodø i bystyret i neste periode. Men for den videre valgkampen ønsker jeg meg at vi går fra retorikk til politikk, med ryddige debatter om hvordan vi kan gjøre Bodø til et bedre sted.

Da kan vi gjerne debattere hvordan kommunen kan bli bedre og jobbe smartere – innenfor rammen av lover og regler som skal sikre kunnskapsbaserte avgjørelser og inkluderende prosesser der alle kommer til orde.

 

Håkon Møller
Ordførerkandidat, Miljøpartiet De Grønne

Debatt
Bodø Nu oppfordrer leserne til saklig debatt!
Tenk over hva man skriver og vis hensyn. Kommentarfeltet overvåkes av våre moderatorer. Grove overtredelser av normal debattskikk kan straffes med utestengelse.