Fra toppen venstre: Linn Borgland Johansen (39) og Maria Edvardsen (40). Fra bunnen venstre: Eirin Holdal (40) og Anette Tjemsland (24).

– Ja, vi trenger fortsatt denne dagen!

KVINNEDAGEN 8.MARS: Våre kvinnelige journalister deler sine tanker om markeringen av 8. mars. De er enige om at kvinnedagen dessverre ikke er overflødig.

Dette er en kommentar som gir uttrykk for journalistene sine holdninger. 

Linn Borgland Johansen (39): 

Selv om kvinnedagen har røtter tilbake til tidlig 1900-tallet, er det kvinnedagens storhetstid på 1970-tallet jeg ser for meg når jeg tenker på kvinnedagen.

Særlig ser jeg for meg nyfeminismens radikale og friske parole: «Nei til tvangspuling». Utover 1980 og 1990- tallet dabber kvinnedagen litt av, før engasjementet rundt dagen fikk en voldsom opptur igjen i 2014.

Da handlet det om «Forsvar abortloven – nei til reservasjonsretten». Retten til selvbestemt abort og avvikling av nemder er muligens det viktigste kvinnedagen kan sette fokus på i dag, med unntak av kvinner og barn i krig.

«I det siste har jeg lurt litt på om kvinnedagen er i ferd med å skyte seg selv i foten»

I det siste har jeg lurt litt på om kvinnedagen er i ferd med å skyte seg selv i foten, når de skiller ut og erklærer at gruppen som verken definerer seg som mann eller kvinne – altså ikke-binære ikke skal ha tale- eller stemmerett i 8.mars komiteen. I Oslo har 8.mars-komiteen besluttet at kun de som definerer seg som kvinner, skal ha tale- og stemmerett i komiteen.

Det vil da si at de som biologisk er født kvinner, men som ikke ønsker å definere seg som mann eller kvinne, ikke får ha tale-, eller stemmerett. Fremover lurer jeg da på om spørsmålene rundt biologisk versus juridisk kjønn, utestengelse av en gruppe (som muligens vil dra med seg flere grupper) kommer til å ødelegge for det dagen egentlig vil: Nemlig å sette fokus på de områdene hvor vi enda ikke er likestilte.

Er det så himla farlig om vi inkluderer alle?

Anette Tjemsland (24)

La oss feire alt kvinner gjennom tidene har fått til. At kvinner i dag har fått en stemme i samfunnet, og at vi står nærmere en likestilt hverdag i dag enn for femti år siden er ikke noe vi skal ta lett på. 

Personlig har jeg hatt det godt. Altfor godt. Jeg har menn og kvinner i livet mitt som respekterer meg for den jeg er, uavhengig om jeg er kvinne. Jeg har hatt lite motgang på den fronten, og har sjeldent måtte krige for min rettighet til å bli hørt. 

«Personlig har jeg hatt det godt.
Altfor godt.»

Saken fortsetter under annonsen.
[annonse]
Men det er akkurat det som får meg til å hylle og virkelig beundre kvinnene før meg. De har gitt meg denne muligheten til å blomstre som kvinne og ikke føle for mye på forskjellen mellom kjønn.

Men vi har likevel en lang vei å gå. 

Kvinnedagen er en internasjonal markeringsdag for alle kvinner og jenter i hele verden, men selv om Norge har kommet en lang vei, er vi fortsatt nødt til å kjempe for de som enda ikke har kommet så langt som oss. 

Ifølge PlanNorge opplever én av tre kvinner fortsatt vold, hvert å blir 12 millioner jenter gift mens de ennå er barn. Flere steder i verden er det fortsatt jenter som ikke får lov til å gå på skole, eller må slutte på skolen når de kommer i puberteten. 

Med tanke på grusomheten og krigen som utspiller seg i Europa nå, er det ofte kvinner og jenter som sitter igjen som taperne. 

Overalt er kvinner fortsatt redde for å gå hjem alene. Det er ikke få ganger jeg selv har tatt opp telefonen og latt som jeg har pratet med noen når jeg går gjennom et mørkt og skummelt område. 

Vi ber jenter om å «være forsiktige» når vi heller kunne gitt beskjeden om å «ikke voldta».

I dag kom beskjeden fra Nordland fylkeskommune om gratis bind og tamponger på videregående. Det er en dritbra nyhet, men jeg er i sjokk over at det ikke har skjedd før i 2022. 

Så jeg vil avslutte med å si gratulerer med vi alt har fått til, men la oss stå sammen for å få til enda mer. 

Maria Edvardsen (40):

På årets kvinnedag tenker jeg først og fremst på alle de mødre og barn som er offer for krigens grusomheter. Ikke bare i Ukraina, men også andre steder i verden. I mange tilfeller ofre for en misforstått mann, en såret mann, som har behov for vise sin manndom og styrke med krig. Det er så utrolig, utrolig trist.

Jeg sier ikke at en kvinne ikke kan starte en krig. Magaret Thatcher og Katarina den store er bare to vonde eksempler på dette. Men ut fra studier gjort av Oeindrila Dube, som er professor i globale konfliktstudier, har det gjennom historien vært mindre sjanse for krig der en en kvinne styrte. 

Per i dag er gjennomsnittlig antall kvinner i nasjonalforsamlinger verden over på 23,3 prosent. (Tall fra 2017).

Dersom antall kvinner i en nasjonalforsamling øker med fem prosent, er det fem ganger mindre sannsynlig at staten tyr til vold når den står over en internasjonal krise, ifølge professoren. 

«Heldigvis er vi borte fra 70-tallets idé om at en kvinnelig leder må ha baller for å nå langt»

Det betyr altså at kvinner må engasjere seg mer og stille til valg. Men vi er heldigvis borte fra 70-tallets idé om at en kvinnelig leder må være som en mann, at hun må ha baller for å nå langt. Vi lever riktig nok fortsatt i en patriakalsk verden, der mye er styrt etter mannlige verdier.

Men om verden skal komme i balanse, må vi starte å lytte mer til det feminine. Verden må bli mer feminin, ikke i egenskap av kvinnelig, men mer lyttende, mer følsom, mer omsorgsfull. Det har til nå vært en fatal misforståelse om at det å være myk er det samme som å være svak.

Til det vil jeg si en ting - nei! Det er en superstyrke.

Som den australske feministen og forfatteren Geena Dunne, bedre kjent bak pseudonymet G.D Anderson sa det så klokt:

Feminisme handler ikke om å gjøre kvinner sterkere. Kvinner er allerede sterke, det handler om å endre måten verden oppfatter den styrken.

Eirin Holdal (40):

Ifølge en artikkel publisert av NRK på kvinnedagen, viser det seg at det er sprik mellom menn og kvinners oppfatning av om det er likestilling i Norge. Mens to av fem kvinner mener det er likestilling, mener hele 75 prosent av mennene at det er likestilling mellom kjønnene. Dette i seg selv er interessant.

Selv om likestilling er en sentral samfunnsverdi i Norge og forskjellene har blitt mindre, er det fortsatt en del skjevheter. Bare se på lederstillinger; i 2019 hadde menn 63 prosent av lederstillingene, mens kvinner hadde 37 prosent. Videre hadde 84 prosent av mennene i 2019 heltidsstillinger, mens til sammenligning hadde bare 65 prosent av kvinnene det samme.

Saken fortsetter under annonsen.
[annonse]
Regjeringen har anslått at hvis alle yrkesaktive kvinner hadde jobbet fulltid, ville det kunne dekke halvparten av det fremtidige finansieringsgapet i statsbudsjettet. Tenk på det!

«Satt på spissen vil det si at fra 15. november og ut året jobber kvinner gratis»

Kvinner i Norge er heldige som lever i et av verdens mest likestilte land, men når det gjelder økonomisk likestilling har vi enda et stykke igjen å gå. Kvinner tjener i gjennomsnitt 87,5 prosent av det menn tjener. Satt på spissen vil det si at fra 15. november og ut året i et gitt kalenderår jobber kvinner gratis! Kvinner må tenke smartere økonomisk.

Heldigvis har det vært mer fokus på dette de siste årene med kampanjer som blant annet «Hun investerer». Fokuset er på å justere den økonomiske og systematiske skjevheten som er mellom menn og kvinner.

Avslutningsvis ønsker jeg på kvinnedagen å trekke frem områder der kvinner gjør det bedre enn menn: Vi har høyere forventet levealder enn menn. Vi er overrepresentert i høyere utdanning. Menn er mer utsatt for å dø i ulykker. Menn er overrepresentert blant arbeidsledige.

Med det ønsker jeg å gratulere alle kvinner med dagen, og husk - vi må være flinke til å heie på hverandre!

 

 

Les mer om:

kvinnedagen
Debatt
Bodø Nu oppfordrer leserne til saklig debatt!
Tenk over hva man skriver og vis hensyn. Kommentarfeltet overvåkes av våre moderatorer. Grove overtredelser av normal debattskikk kan straffes med utestengelse.