Denne kommentaren gir kun uttrykk for journalistens egne meninger. 

Ikke misforstå, jeg syns det er utrolig bra at det settes fokus på miljøet og hva hver enkelt kan gjøre for å bremse utslippene av klimagasser.

Men.

Mens klimaforandringene på jorda er i ferd med å nå et punkt der de er irreversible, bruker bedrifter, kommuner, stater, og organisasjoner hele tragedien til å profilere seg og sin organisasjon på sleipest mulig vis.

«Megatrend»

Du har sikkert hørt det utallige ganger: «Vår bedrift er ... miljøfyrtårn / grønn /  smart eller bærekraftig.

Det er rett og slett skikkelig populært å være bærekraftig:

«Vi har i flere år vært tydelige på at vi er i starten av en ny megatrend med bærekraft», sa Christian Kallevig Arnesen, partner i formuesforvalteren Finansco, i et intervju med Finansavisen.no.

«Ved inngangen til 2020 var bærekraft på topp på alle bedrifters strategiske agenda», sa ​​Kaj-Martin Georgsen, tidligere direktør for samfunnsansvar og næringspolitikk i DNB til e24.no.

Beviselig. 

For det går nesten ikke an å lese et intervju med politikere eller bedriftsledere, uten at ordet bærekraftig mikses opp i et sammensurium av «grønne» uttrykk som skal vise hvor opptatt man er av miljøet. 

«Alt» er jo bærekraftig i dag, virker det som. Nesten uansett hva man gjør. 

Hver gang en spisekjede bytter ut et plastredskap, for eksempel sugerør, med et sugerør av papir, jubles det høylytt. Utrolig bra! Nå forbruker vi mer treverk i stedet for olje.

Under et arrangement i Trondheim der flere politikere var tilstede, var flere svært henrykte over at cateringselskapet hadde byttet ut gjenbrukbart, tradisjonelt metallbestikk, med trebestikk.

«Herre e jo miljøvennlig», hørte jeg en høytstående politiker si stolt. 

Kulturhovedstaden Bodø 2024 har til og med ansatt en egen kommunikasjonsansvarlig for - blant annet - å fortelle om Bodø Energi og Bodø 2024 sine samarbeidsprosjekt innen bærekraft. Dette er jeg spent på.

Bodø kommune er også noen «racere» på bærekraft. Hele Bodø skal flyttes et par kilometer, og vi heier på at smarte gatelys og «bærekraftige» hus og industri vil få hele dette enorme prosjektets klima-regnestykke til å gå i et vakkert, grønt, pluss. Tross de enorme utslippene som vil komme under anleggsarbeidene under byggingen av denne nye bydelen. Heldigvis vil jo byggingen være utslippsfri, ifølge politikerne. 

Er prosjektet best for klimaet, eller er det best for alle politikerne som vil ta del i å heie på idéen, og sole seg i den grønne glansen foran pressen, alt for sin egen politiske vinning?

Sannsynligvis sistnevnte. Foreløpig har ikke kommunen imponert nevneverdig, når den samme byen som omtaler seg selv som «Bodø – smart og grønn» (kommuneplanens samfunnsdel 2021-2030), i fjor presterte å fylle hele Solparken med betong.

Ifølge Håkon Møller (MDG) og Randolv Gryt (SV) er heldigvis denne parken bærekraftig. 

«Gode, trygge møteplasser er en forutsetning for en bærekraftig byutvikling som fremmer trivsel og god mental og fysisk helse.»

Hva enn de mener med det. 

Oppussingen av Solparken var en ypperlig sjanse til å bevise at Bodø var på vei til å gjøre ting riktig. Hvis man ser mot andre byer kryr det av grønne byrom. Det trenger vi tydeligvis ikke i Bodø. Men joda, vi skal likevel smykke oss med at vi er bærekraftige.

Kommunen logrer villig

Omtrent hvert eneste større boligprosjekt, og øvrige byggeprosjekt som utvikles i Bodø, omtales også som bærekraftig. Sett utenfra kan det virke som at entreprenører kun trenger å rope det magiske ordet, så logrer Bodø kommunes politikere og byråkrater velvillige med halen, og gir gladelig tommel opp.

«Ramsalt synes vi er et godt prosjekt som bidrar til mer bærekraftige byer» sier Nobls direktør Mona Liss Paulsen i en annonsørartikkel. Det hevdes i artikkelen at prosjektet er gjennomtenkt både hva gjelder miljø og bærekraft. Joda, byggebransjen i Norge er flink på å bygge energieffektive hus, men det trenger ikke å gjentas hele 21 ganger i samme artikkel.

Samtidig som entreprenørene i Bodø bygger storstilt, sliter mannen i gata med å få godkjent små endringer på sine hus, og må ofte gjennom flere måneder lange saksbehandlingsprosesser for å få godkjent noe som sannsynligvis kunne vært i orden på få uker. Tiltakene er vel ikke bærekraftige nok. 

Også fotballaget Bodø/Glimt er glad i bærekraft. Et kjapt søk etter «bærekraft Bodø» på Google avdekker at få er mer ivrige i å profilere ordet bærekraft enn de er, gjennom annonser og artikler der de profilerer seg og samarbeidspartene sitt fokus på FNs bærekraftmål.

Bodø/Glimt har i et planinitiativt foreslått å bygge ned sårt tiltrengt matjord på Rønvikjordene, og velger samtidig å kalle det hele for bærekraftig. De skriver det to ganger i samme setning, bare for å være helt sikker:

«Bodø/Glimt har høye ambisjoner knyttet til blant annet bærekraft, energi og arealdisponering, og ønsker å etablere verdens mest bærekraftige og fremtidsrettede fotballarena.»

Vi må ikke glemme at dette er samme klubb som i fjor nektet å boikotte menneskerettighet-verstingen Qatar sitt VM i 2022. Det hele var en prinsippsak, riktignok, Norge var jo ikke engang kvalifiserte. Men ord betyr beviselig lite når alt kommer til alt, all den tid Glimt profilerer seg stort med «ACTION NOW»-mottoet, for å fronte FNs 17 bærekraftsmål.

Skulle vært beskyttet

Har du blitt lei bærekraft nå? Jeg og. 

Egentlig burde bruken av ordet vært beskyttet. Som nøkkelhull-merkingen. For slik det er i dag, mener jeg at det går inflasjon i denne ordbruken.

Bærekraft betyr ifølge FN at man har en utvikling som tilfredsstiller dagens behov uten å ødelegge fremtidige generasjoners muligheter til å tilfredsstille sine behov.

Så vidt jeg vet lever hverken Norge, eller verden, bærekraftig, om man ser på FNs siste klimarapport. De klimaendringene man i årevis har fryktet, har allerede begynt å skje.

For all del - det er jo vel og bra at man fokuserer på å være bærekraftige for miljøet. Selv om noen endringer kanskje er irreversible er det jo bedre at vi gjør noe, enn ingenting.

Jeg sitter ikke på noen løsning på klimaspørsmålet. Og tviler på at det finnes en god en. Med mindre noen kløktige ingeniører finner opp kruttet på nytt. Faktum er nok at vi alle må forbruke mindre, kjøre mindre bil, reise mindre med fly, og håpe på at resten tenker likt. 

Men bare ro litt ned. 

Du blir ikke ekstra miljøvennlig selv om du roper det høyest.