Foto: Marion Klette

«Jeg innser at Tverlandet har blitt en fordømt utpost»

Når det ikke går noen buss fra flyplassen og til stedet man bor på, og knapt en taxi, det er da jeg innser at jeg bor på en fordømt utpost.

Dette er en kommentar som gir uttrykk for journalistens egne meninger.

Det sies at man må ha tre ukers sammenhengende ferie, for å kjenne at skuldrene senkes skikkelig. Men syv solvarme dager i Oslos skjærgård hjelper uansett litt på.

Helt til jeg lander i Bodø seint søndag kveld.

Det som virker som et flere kilometer tykt skylag over Bodøbyen, samt at turbulens og vind  ønsker oss velkommen i innflyginga, er helt greit. Bare en real påminnelse om at nå er hverdagen i gang igjen. At regnet bøtter ned er helt i orden, det også.

Like greit å innse at det er over. Like greit å la kalddusjen vekke meg skikkelig.

«Like greit å innse at det er over, og bare la kalddusjen vekke meg skikkelig»

At jeg lander fem over halv tolv når jeg skal opp 06.30 er noe som stresser meg hakket mer. Jeg vet det skal gå en buss på denne tida. Det faller meg ikke inn at den går fem minutter før flyet mitt lander. Hørt om å korrespondere, Nordlandsbuss?  

Jeg har et lønnlig håp om at flyet skal ha medvind her jeg sitter og ser ned på skyene.

Lander etter tidsskjema, venter på bagasje. Klokka har passert halv tolv, rekker akkurat ikke bussen. På denne tida av døgnet har jeg ikke lyst til å plage venner med å spørre om skyss. Så jeg må tenke alternativt. Taxi? En rask undersøkelse forteller meg at det koster nesten en tusenlapp. Uaktuelt.

Etter å ha klødd meg litt i hodet, finner jeg ut at jeg kan drasse med meg pikkpakket mitt på en buss som går ved midnatt fra Bodø lufthavn til Mørkved, for så å bestille en taxi derfra og til Tverlandet. Sjekker pris, det koster rundt 300 kroner.

 

Fortsatt dyrt, og kofferten kjennes tyngre nå midt på natta. Men solenergien sitter fortsatt i. Flaks.

Bestiller en taxi idet jeg setter meg i bussen, sier at jeg er på Mørkved klokka halv ett, de bekrefter. Jeg går av på stoppet ved Mørkvedmarka skole. Der blir jeg stående som i en dusj.

Jeg venter først i fem minutter, som blir til ti minutter. Ferieantrekket og den tynne regnjakken er null tess. Det går et kvarter, jeg ringer taxien igjen. De sier at de ikke har noen i området nå. Vannet begynner å trenge gjennom genseren og renner nå som ei lita elv på innsiden av t-skjorta.

Det er midt på natta, jeg vil hjem, jeg skal tidlig opp og på jobb og ferien er over. Jeg kjenner feriehumøret dale, for å si det pent.

Etter femogtyve minutter i kalddusjen kommer taxien. Jeg har lyst til å lire av meg alt min frustrasjon i det jeg dumper inn i baksetet som ei klissvåt katt. Men selvfølgelig kan ikke taxisjåføren få skylda. Så jeg prøver å ta meg sammen der jeg sitter og hakker tenner i skinnsetet som nå har fått en diger søledam.

«Jeg prøver å ta meg sammen der jeg sitter og hakker tenner i skinnsetet som nå har fått en diger søledam»

Jeg sier at jeg har ventet i en halvtime. Sjåføren beklager og sier de totalt har fire sjåfører på jobb akkurat nå, fordi det er mange som vil se på EM-finalen i kveld. Ok, tenker jeg, fotball kommer virkelig foran alt annet. Alt til sin tid, heter det jo. Og så klart kan kunder vente, selv om de har ei elv rennende under t-skjorta og veska fylles opp med stadig mer regnvann.

Klokka nærmer seg halv to idet jeg vrir om nøkkelen til leiligheta mi, vrenger av meg de søkkvåte plaggene og dumper ned på senga. Jeg ligger til tørk og innser at Tverlandet har blitt i bakevja, nå når ruta mellom Tverlandet og flyplassen er kuttet.  

Vi er ikke lenger knyttet til resten av verden, selv om vi bare er et drøyt kvarters kjøretur unna flyplassen. 

Jeg vet at Nordlandsbuss også har en økonomi å forholde seg til, at de må se på de mest smidige løsningene. De har sett på hvor mange passasjerer de har mellom Tverlandet og flyplassen og målt det opp mot hvor mange passasjerer de har mellom Tverlandet og Løpsmarka. Det er flest på den siste strekningen.

Jeg hører argumentet. Men samtidig bør flyplassen alltid være et sted som er lett å komme seg til, også for folk som bor i utkantene. Jeg mener avgjørelsen om dette kuttet går ut over kvaliteten på busstilbudet.

Stadig flere bygger eller kjøper hus på Tverlandet. Det blir  mer og mer populært for småbarnsfamilier å flytte hit, og derfor er det rart at kollektivtransporten skal bli dårligere.

Det er klart vi kan hoppe av på City Nord og ta en annen buss derfra. Men hva med de som allerede sliter med å ta buss, som har vanskeligheter med å drasse på en koffert eller flere? Eller som har et stramt tidsskjema de trenger å overholde? Der minuttene faktisk teller.

Var det ikke sånn at vi skulle gjøre det attraktivt for folk å bo i distriktene, eller husker jeg feil?

Jeg kjenner i hvert fall at denne ferien fikk en i overkant kald avslutning. Jeg skal ikke legge all skyld på verken Bodø Taxi eller Nordlandsbuss for det. Men dere har ikke akkurat gjort det enklere å starte på hverdagen igjen. 

Den ble litt gråere og våtere enn jeg hadde ventet meg.



Les mer om:

Bodødebatt
Debatt
Bodø Nu oppfordrer leserne til saklig debatt!
Tenk over hva man skriver og vis hensyn. Kommentarfeltet overvåkes av våre moderatorer. Grove overtredelser av normal debattskikk kan straffes med utestengelse.