Dette er en kommentar som gir uttrykk for skribenten sin holdning. 

Det skjer hver gang kalenderen nærmer seg siste ark, siste tall, og jeg kan høre noen prøvesmell der ute i det fjerne. For det er noen som liksom ikke klarer å vente på det nye året. Selv skulle jeg gjerne kunnet holde det gamle igjen litt. Tviholde det, bremse det.

Jeg føler meg ikke helt klar.

Fordi jeg har kjole som skal vaskes, dessert som skal forberedes, ooog ja, lister som skal skrives. Så, 2022, hold an, bare litt. Gi meg en ekstra time, eller hva?

Nyttårsforsetter, vet dere. 

Noen hater dem. Jeg elsker prosessen med å sette opp de punktene. Så er det en annen sak om jeg følger dem.

«Man glir gjennom januar og februar med en følelse av kontroll, og får mars deisende i hodet»

Det har hendt at jeg har hatt lister med ti-tyve punkter jeg ville prøve å forbedre meg på.

Legge meg tidligere. Stå opp tidligere. Føre regnskap over alt jeg handler.  Drikke to liter vann. Trene minst tre ganger i uka. 

Jeg skriver med godt håp og stjerner i øynene. 

Bli ei bedre venninne. Gjøre yoga oftere. Gjøre mer av det jeg elsker. Spise salat. Spise supermat. Eller kanskje spise lavkarbo? 

Kilden for ideer til forbedring virker utømmelig. Den tørker aldri ut, visst. Så lista blir lang som.. ja, som et vondt år.

Dra oftere på besøk til tante og onkel. Bruke bilen mindre. Drikke grønne smoothier.  Og ikke minst spare 5000 kroner i måneden. 

Det er kult å ha gode intensjoner, og å finne måter å uttrykke dem. Legge planer for å bli et bedre menneske, rett og slett. Jeg ville blitt en bedre samfunnsborger.

Gå fast til tannlegen. Lære meg noe nytt. Handle bare en gang i uka. Spise fem om dagen. 

Men jeg skal innrømme at det ikke er så mange av de punktene jeg klarer å realisere. 

Jeg har nok vært en av dem. De irriterende nyttårstrenerne. Nyttårssparerne. Nyttårshelsefreakene. Som glir gjennom januar og februar med en følelse av kontroll, men som får mars deisende i hodet.

Hva er det som skjer, egentlig? Hva er det med mars? Eller hva er det med meg?

Jeg slo nylig av en prat med livsstilsveilederen Trine Berge. Den sporty og blide dama, som er yogalærer og i tillegg rå på dette med supermat, sa det så klokt.

Ikke lag for lange lister. Ikke still for høye krav til deg selv. Det gjør bare at man mister selvtillit, og føler seg utilstrekkelig.

«Gode ting har gjerne en tendens til å balle på seg»

Da Trine på et tidspunkt begynte å gjøre endringer i livet sitt, klarte hun det ved å legge lista superlavt. Bare stikke innom treningssenteret, ett kvarter kunne være nok. Fem minutter på yogamatta nå og da. Og gi seg selv anerkjennelse for det. 

Så kan man heller øke på litt, når man kjenner at man mestrer.

I år trenger jeg bare en post it-lapp. For i år skal lista mi bestå av to punkter. Og det er ikke nyttårsforsett. Jeg vil heller kalle det mål. De er superenkle å få til. Så kan det være at noe av det andre kommer litt av seg selv, gratis. For gode ting har gjerne en tendens til å balle på seg. 

Godt nytt år, folkens! Husk bare å ikke legge lista for høyt, da. 

Vi vil jo unngå å snuble ut i 2022.