– De siste årene har konservative krefter fått mer makt i Norge og våre egne reproduktive rettigheter har vært, og er fortsatt, under press, skriver Linda Forsvik, fylkesleder for Rødt Nordland. Foto: Privat

– Jeg var 19 år da jeg ble gravid. Kjæresten min var like gammel som meg og forholdet vårt var like ustabilt som vi var

Skrevet av Linda Forsvik Fylkesleder Rødt Nordland*
27.10.2020 21:00 - OPPDATERT 28.10.2020 06:01

Ingen av oss ville ha barn fordi ingen av oss var i stand til å ta vare på hverken oss selv eller et barn. Jeg hadde ikke fullført videregående, jobbet som ufaglært og brukte fritiden min på festing og politikk.

Aftenposten skriver om en fersk dom fra grunnlovsdomstolen i Polen hvor abort i praksis er blitt forbudt. «Fra nå av lever polske kvinner i et helvete. De er dømt til tortur, lidelse og smerte» meldte Barbara Nowacka på twitter torsdag kveld.

I flere måneder har aktivister mobilisert til demonstrasjoner mot abortforbudet, men koronapandemien har gjort det bortimot umulig. Natt til fredag samlet det seg likevel noen hundre foran boligen til visestatsministeren, men ifølge Aftenposten ble de møtt med en vegg av politi, pepperspray og tåregass.

I det nye demokratiske Polen ville den katolske kirken ha et totalforbud. Et av kompromissene var unntak for voldtekt/incest, fare for liv og helse for mor eller dersom fosteret er alvorlig skadet så kan abort tillates. Det er altså det siste unntaket grunnlovsdomstolen har opphevet. Dette er en stor seier for polske barn som nå er sikra retten til å bli født med bare halve hjerneskallen og få dø en smertefull død i fødesenga.

I Norge og Bodø var situasjonen heldigvis en annen på 90-tallet. Jeg var en av de heldige kvinnene i verden og fikk bestemme selv. Kjæresten min dro på fest dagen før inngrepet, men jeg måtte faste ellers hadde jeg sannsynligvis gjort det samme. Han skulle bli med meg, men dro 5 minutter etter at jeg var lagt inn. Jeg hadde sikkert gjort det samme om jeg var han. Jeg klandrer han ikke. Det har jeg aldri gjort. Det ble slutt kort tid etterpå, vi er begge i midten av 40-årene og ingen av oss har fått barn. Jeg kan jo ikke snakke for han, men for meg er det selvvalgt. Jeg har aldri sett tilbake på valget mitt om å abortere et uønsket foster med sorg, sinne eller anger. Mitt valg var det rette for meg og livet mitt har sannsynligvis vært betraktelig mye bedre på grunn av det. Alternativet for meg ville vært å føde et uønsket barn og oppdra det sammen med en mann som sannsynligvis ville forlatt oss ved første anledning og hadde jeg vært født mann ville jeg sikkert gjort det samme.

Det er kanskje vanskelig å se det, men det finnes en klar sammenheng mellom konservative politiske og religiøse krefter og en kapitalisme på steroider. Min bestemor som var født i 1923 hadde en veldig god teori. Fattige kvinner produserer arbeidere. Desto flere arbeidere som produseres desto større konkurranse på arbeidsmarkedet og mer kontroll til arbeidskjøpere. Det stemmer godt med det kapitalistiske prinsippet om tilbud og etterspørsel.

Min bestemor ville sterilisere seg etter å ha født to barn. Det fikk hun ikke på 50-tallet. Min mor ville sterilisere seg etter å ha født to barn på 70-tallet. Det fikk hun takket være en progressiv ektemann som ga sin skriftlige tillatelse til det. Selvbestemt abort var forbudt da de fikk barn og begge to har kjempa hele livet for kvinners rett til å kontrollere sine reproduktive organer. Det samme har jeg. De siste årene har konservative krefter fått mer makt i Norge og våre egne reproduktive rettigheter har vært, og er fortsatt, under press.

Torsdag undertegnet USA en internasjonal anti-abort-erklæring sammen med 30 andre autoritære stater. Ifølge en Index fra Georgetown universitet er 20 av landene de verste du kan bli født i som kvinne. I USA pågår det nå en kamp om hvem som skal overta plassen i høyesterett etter den liberale feministen Ruth Bader Ginsburg. Om den konservative 7-barnsmoren og katolikken Amy Coney Barrett blir valgt vil seks av ni høyesterettsdommere være konservative. Angrepene på selvbestemt abort har vært mange i USA gjennom årene og abortklinikkene og familieplanleggingskontorene er nå så få og så sentralisert at de i praksis er fullstendig utilgjengelig for amerikanske kvinner. Det vil sannsynligvis abort også bli for alle.

Akkurat nå lever over 38 millioner amerikanere i fattigdom. Over en halv million av dem er hjemløse.. I 2018 var nesten 690 000 barn i fosterhjem i USA og tallet har steget hvert eneste år de siste 6 årene. 10% av barn i fosterhjem havnet der fordi foreldrene ikke har en plass å bo. Hvorfor signerer ikke amerikanske myndigheter internasjonale avtaler som sikrer familier rettigheter til et hjem og inntekt?
Barnefattigdom øker stadig. Andelen lavinntektsfamilier i Norge har økt fra 4 til 10% de siste 20 årene og i Norge er det nå over 110 000 barn som lever i fattigdom. Det er 110 000 barn som hele tiden lever under et konstant stress og som ekskluderes fra fellesskapet. Hvorfor sikrer ikke regjeringa de fødte barns rett til et liv uten fattigdom?
I stedet blir de superrike, bare rikere og rikere. Det siste året har Norge fått 21 nye milliardærer. De 1% rikeste disponerer nå 20% av inntektene i Norge og det er de som betaler aller minst skatt i Norge. Og verdens rikeste mann under 30 år, er en nordmann på 26 år som er arving til et oppdrettsimperium. Og Høyre vil fjerne hele formuesskatten.

Man kan sikkert mene mye om min bestemor, men fattigdom, arbeiderklasse og kvinneliv forsto hun seg på. Og ingen jeg kjenner hadde et hjerte som banka sterkere for jentene som «havna i uløkka». Mange av dem kunne aldri tatt det samme valget som meg og godt er det. Det er jo nettopp det fødte livet vi skal bruke ressursene på. Ikke kampen om det ufødte liv i fattigdom.

[annonse]

Debatt
Bodø Nu oppfordrer leserne til saklig debatt!
Tenk over hva man skriver og vis hensyn. Kommentarfeltet overvåkes av våre moderatorer. Grove overtredelser av normal debattskikk kan straffes med utestengelse.