Håkon Møller er leder for plan- og miljøutvalget (MDG) i Bodø kommune. Foto: Rachel E. Antonsen

Kan man gi en by en klem?

Håkon Møller (MDG) om de positive virkningene nullvekstmålet vil ha for Bodø.

– Nullfestkafårnåkka?

Det var responsen til en kompis da jeg fortalte hva jeg gikk og tenkte på her om dagen. Uten å vite det var han inne på noe. Arealpolitikken er full av termer som ikke er videre festlig, og nullvekstmålet er blant dem.

Men det er bare på overflaten. I virkeligheten er nullvekstmålet en godtepose fylt til randen med klimavennlig byutvikling, bedre folkehelse og annen snacks.

Nullvekstmålet handler, kort fortalt, om å styre areal- og transportplanlegginga i et byområde sånn at personbiltrafikken ikke skal øke. Storbyene har styrt etter nullvekstmålet i årevis, gjennom avtaler der Staten forplikter seg til å investere i grønne transportløsninger mot at kommunene bruker arealene på en bærekraftig måte.

Det har gitt Trondheim metrobusser, Bergen har fått sin bybane, mens Oslo skal få Fornebubanen, for å nevne noe.

I Bodø er vi i beste fall noen år unna en byvekstavtale, litt avhengig av hvor mye penger samferdselsministeren sitter igjen med etter å prioritert fergefrie fjordkryssinger på Vestlandet, klimamålsprengende europaveier på Østlandet og to-tre nye storflyplasser i Norges minst folkerike fylke. Men også vi har begynt å venne oss til tanken på at byvekst ikke trenger å bety trafikkvekst.

Jeg har fått muligheten til å representere Bodø kommune i et nettverk av mellomstore byområder som jobber for å få mulighet til å inngå nye byvekstavtaler. Det er helt tydelig at politikerkolleger fra Haugesund, Tønsberg, Arendal og Ålesund ser opp til jobben Bodø har gjort med utgangspunkt i nullvekstmålet.

– Kan man gi en by en klem? sang vi sammen med Kaboom i jubileumsåret 2016. Samme år vedtok bystyret i Bodø at også vi skal jobbe for et mål om nullvekst. Men nullvekstmålet er ikke en jippo vi bruker for å kunne spe på med selvskryt i festtalene våre. Nullvekstmålet er et verktøy vi bruker fordi det bærer i seg et potensial til å gjøre kommunen vår til et bedre sted å leve. Med andre ord var det en skikkelig bamseklem vi folkevalgte ga til 200-åringen vår for fire år siden.

Ta nye næringsareal, for eksempel. Nye arbeidsplasser eller mer handel kan oppfylle FNs bærekraftsmål nr. 8 om anstendig arbeid og økonomisk vekst. Nullvekstmålet forutsetter i tillegg at vi plasserer næringsområdene på steder som gjør at transportbehovet ikke øker mer enn nødvendig, noe som kutter utslipp fra veitrafikken og bidrar til å ivareta den økologiske dimensjonen i bærekraftsmålene. Sannsynligheten er stor for at vi sparer natur eller verdifulle friluftsområder i samme slengen – eller kanskje matjord som inngår i ressursgrunnlaget til de lokale bøndene (og vips, så har vi bidratt til sosial bærekraft i tillegg).

Saken fortsetter under annonsen.
[annonse]
Gjennom nullvekstmålet har vi fått tilgang til verdens mest bærekraftige Kinderegg.

Vi kan gi byen vårres en klem, men jeg synes nullvekstmålet i seg selv fortjener litt kjærleik.

Hvis nullvekstmålet var en person og jeg var Bodø kommune, ville jeg invitert hen med meg hjem, tilbudt den beste plassen i hjørnesofaen, skjenket en kopp grønn te, gitt hen en god klem og hvisket med min mest innsmigrende stemme: «Takk for at du gjør meg til en bedre utgave av meg selv».

For det er akkurat det nullvekstmålet tilbyr oss.

Håkon Møller,

Leder for plan- og miljøutvalget (MDG)

Debatt
Bodø Nu oppfordrer leserne til saklig debatt!
Tenk over hva man skriver og vis hensyn. Kommentarfeltet overvåkes av våre moderatorer. Grove overtredelser av normal debattskikk kan straffes med utestengelse.
Saken fortsetter under annonsen.