– Nullfestkafårnåkka?

Det var responsen til en kompis da jeg fortalte hva jeg gikk og tenkte på her om dagen. Uten å vite det var han inne på noe. Arealpolitikken er full av termer som ikke er videre festlig, og nullvekstmålet er blant dem.

Men det er bare på overflaten. I virkeligheten er nullvekstmålet en godtepose fylt til randen med klimavennlig byutvikling, bedre folkehelse og annen snacks.

Nullvekstmålet handler, kort fortalt, om å styre areal- og transportplanlegginga i et byområde sånn at personbiltrafikken ikke skal øke. Storbyene har styrt etter nullvekstmålet i årevis, gjennom avtaler der Staten forplikter seg til å investere i grønne transportløsninger mot at kommunene bruker arealene på en bærekraftig måte.

Det har gitt Trondheim metrobusser, Bergen har fått sin bybane, mens Oslo skal få Fornebubanen, for å nevne noe.

I Bodø er vi i beste fall noen år unna en byvekstavtale, litt avhengig av hvor mye penger samferdselsministeren sitter igjen med etter å prioritert fergefrie fjordkryssinger på Vestlandet, klimamålsprengende europaveier på Østlandet og to-tre nye storflyplasser i Norges minst folkerike fylke. Men også vi har begynt å venne oss til tanken på at byvekst ikke trenger å bety trafikkvekst.

Jeg har fått muligheten til å representere Bodø kommune i et nettverk av mellomstore byområder som jobber for å få mulighet til å inngå nye byvekstavtaler. Det er helt tydelig at politikerkolleger fra Haugesund, Tønsberg, Arendal og Ålesund ser opp til jobben Bodø har gjort med utgangspunkt i nullvekstmålet.

– Kan man gi en by en klem? sang vi sammen med Kaboom i jubileumsåret 2016. Samme år vedtok bystyret i Bodø at også vi skal jobbe for et mål om nullvekst. Men nullvekstmålet er ikke en jippo vi bruker for å kunne spe på med selvskryt i festtalene våre. Nullvekstmålet er et verktøy vi bruker fordi det bærer i seg et potensial til å gjøre kommunen vår til et bedre sted å leve. Med andre ord var det en skikkelig bamseklem vi folkevalgte ga til 200-åringen vår for fire år siden.

Ta nye næringsareal, for eksempel. Nye arbeidsplasser eller mer handel kan oppfylle FNs bærekraftsmål nr. 8 om anstendig arbeid og økonomisk vekst. Nullvekstmålet forutsetter i tillegg at vi plasserer næringsområdene på steder som gjør at transportbehovet ikke øker mer enn nødvendig, noe som kutter utslipp fra veitrafikken og bidrar til å ivareta den økologiske dimensjonen i bærekraftsmålene. Sannsynligheten er stor for at vi sparer natur eller verdifulle friluftsområder i samme slengen – eller kanskje matjord som inngår i ressursgrunnlaget til de lokale bøndene (og vips, så har vi bidratt til sosial bærekraft i tillegg).

Gjennom nullvekstmålet har vi fått tilgang til verdens mest bærekraftige Kinderegg.

Vi kan gi byen vårres en klem, men jeg synes nullvekstmålet i seg selv fortjener litt kjærleik.

Hvis nullvekstmålet var en person og jeg var Bodø kommune, ville jeg invitert hen med meg hjem, tilbudt den beste plassen i hjørnesofaen, skjenket en kopp grønn te, gitt hen en god klem og hvisket med min mest innsmigrende stemme: «Takk for at du gjør meg til en bedre utgave av meg selv».

For det er akkurat det nullvekstmålet tilbyr oss.

Håkon Møller,

Leder for plan- og miljøutvalget (MDG)