Dette er en kommentar som gir uttrykk for journalistens holdning.

Denne kommentaren ble først publisert 07.01.2022

En av mine naboer har minst fem katter. Som oftest er det eneste som plager meg det at det tidvis avholdes gjengslagsmål og innavlede orgier som kan skape litt støy på sommerkveldene, samt på vinterstid når underkjølt regn skaper små forundringspakker av våt is med en myk kjerne av katte-avføring som har blitt perfekt kryogenetisk bevart, klar til å bli smurt utover skosålen min.

Jeg har heldigvis større utfordringer enn litt avføring på mine box-freshe Adidas-sko. Men her om dagen fikk noe annet jeg hørte meg til å tenke på dette med kjæledyr.

En venn av meg har et tilnærmet tosifret tall firbente pelsfjes. Han sa til meg at han liker ikke mennesker så godt, men han bryr seg om dyr. Og at dyrene skal ha det bra. Ja, han betegnet seg sågar som en dyrevenn. Med så mange kjæledyr kan det vel ikke være noen tvil om det. Helt uselvisk tar han hånd om en skokk katter som ikke hører til i norsk fauna, og som ikke har bidratt til 40% nedgang i fuglbestanden langs kysten de siste 25 år.

Glad i dyr

La oss være ærlige. Om du har kjæledyr er det for - det ligger i navnet - å kjæle med dem. Det har overhodet ingenting noe å gjøre med å være glad i dyr. Det å være glad i å disponere et annet vesen for din egen nytelse har like mye å gjøre med å være glad i dyr som å være glad i fritert kylling. Faktumet er at de fleste dyrevenner har en myk hårete hundevalp i fotenden av senga i stedet for en australsk fugleedderkopp. Det gjelder å være søt om du skal tas under menneskets vinge.

En annen litt morsom sammenheng er at flere av mine bekjente som er “glad i dyr” også er lidenskapelig opptatt av klima. Og da kommer vi jo ikke unna den gigantiske, CO2-rautende rosa elefanten i rommet som står til knes i metan og møkk. Som bør avlives bak sjågen sporenstreks for å spare den for en seig menneskeskapt postapokalyptisk død. Kjæledyr har et gigantisk pote-avtrykk når det kommer til miljø og klima.

Saken fortsetter under bildet.

Det er ikke det at gneldreschnauzeren din driter så mye. Men han eter oss i full fart mot 1,5 graders oppvarming av tundraen med patogener som sikler etter å slippes fri. Omtrent 49 millioner hektar med landbruksareal går med til å lage tørrfôr til våre katter og hunder hvert år. Det tilsvarer et areal som er dobbelt så stort som hele Storbritannia - og dette er kun til tørrfôr. Altså ikke medregnet laksepatéen som er det eneste som er godt nok for vesle Fiffi. Forbruket av ferskvann til produksjonen utgjør opp mot 11 kubikkilometer. Det er så mye at hjernen min ikke greier å visualisere det en gang. Dette er kun for katter og hunder - begynner vi å regne inn alle andre dyr mennesker har en trang til å ha i bur eller i hjemmet er jeg sikker på at vi snakker om elleville tall som enhver dyrevenn ønsker å koste under teppet.

Produksjon av ingredienser til kjæledyr-fôr tilsvarer utslipp av 106 millioner tonn karbondioksid, CO2.

Dette er mer drivhusgass enn miljøverstinger som Mozambique og Filippinene slipper ut årlig, ifølge forskere.

Nå høres det sikkert ut som om jeg er en skikkelig grinete kar som bare vil lage dårlig stemning. Jeg kan jo umulig være "glad i dyr". Men plot-twisten her er at jeg får meg faktisk selv en katt neste uke. Han kommer nok til å leve et mer luksuriøst liv en de filippinske barnearbeiderene som har lagd Adidas-skoene mine. Vi må være ærlige å erkjenne at vi klemmer saften ut av moder jord for at vi vil ha noe fluffy å kose med - av utelukkende egoistiske årsaker. Men jeg tenker at et par dyr per husstand bør holde. Trenger du mer kos en som så kan du alltids kose litt med deg selv. De fleste av oss ble jo tross alt født med to hender og et fantasifullt sinn.