Dette er en kommentar som kun gir uttrykk for journalistens holdning. Ja, jeg snakker til deg. Du gamle, gretne gubbe som ikke har noe bedre å gjøre enn å klage på ungdommen. Du som sitter hjemme i godstolen, med røkejakken på, og hamrer løs på telefonen mens du jamrer deg over alt bråket du har blitt utsatt for. Leter du etter ting å klage på i mangel på noe bedre å gjøre, eller er du misunnelig fordi du er blitt for gammel til å være med?, undres jeg. Opptur har vært godt annonsert.
Da scenen kom opp ble det helt tydelig at det kom til å bli stort og høyt. Hvis dere syns at det er så sjenerende med høy musikk når dere bor midt i byen foreslår jeg en tur på hytten. Det er bare å pakke med seg fiskestangen, pipen og tøflene og legge i vei. – Jeg skal da ikke drives ut av mitt eget hjem, tenker du.
Men bykjernen tilhører oss alle. Den generasjonen som gjestet Opptur i helgen, oppførte seg helt strålende. Dessuten har jeg det fra sikre kilder at da det ble spilt til dans rundtomkring i Nordland tidligere, var det ikke en gjeng med lavmælte, stillesittende deltakere da heller. Og det foregikk heller ikke stille for seg. Flatfyll og høylytt ungdomskultur hører med til en del av livet.
De aller fleste erfarer at dette ikke er bærekraftig i lengen. Det finner man ut av gjennom prøving og feiling. For ordens skyld, dette er ikke et innlegg om flatfyll og om de som ble overstadig beruset og om det er bra eller ei. Dette handler om dere som sitter og surner hjemme. Støyen fra Opptur var formidabel, men vet du hva de selger i butikken? Ørepropper, hørselvern og sov i ro. I det jeg gikk ut av festivalområdet natt til søndag passerte jeg to unge gutter. Den ene kastet opp dyre dråper i en container, den andre hilste blidt. Ungdommen har smilt og hilst gjennom hele helgen. De har pyntet seg med nye klær, planlagt hva de skal ha på seg, sminket seg, limt strass i ansiktet etter alle kunstens regler, flettet håret på de mest kunstferdige måter. Det er for en gangs skyld noe som skjer for ungdommen i Bodø og det kommer folk langveisfra for å delta. Ikke nok med det, solen skinte, det var vindstille hele helgen og Matoma avsluttet kvelden med et formidabelt show. Klokken 00:30 var det tomt på festivalområdet og ganske stille. Kun lyden av kosten som feiet opp etter kalaset gav gjenlyd. Selv politiet var fornøyd med ungdommens oppførsel.
Eller de som var russ i år på tidenes kjipeste russecamp med steiner så store som hus og den sureste havvinden som blåste rett inn til alle døgnets tider. Men ingen klagde, de var alt for opptatt av at de endelig fikk være russ og sammen med venner. Sånn var det i helgen også.
Høyt energinivå, noen knall og fall, men ellers rolig. Ungdomstiden til disse har vært preget av digital undervisning og mangel på sosialt samvær. Er du virkelig så sur at du ikke unner de unge en helg med musikk av internasjonalt kaliber og en øl eller to for mye?
