Det har blitt bråk etter at klagenemnda i Bodø kommune sa ja til oppdrettsanlegg i Breisundet.

Svarer etter oppdretts-bråket: – Vi vil ta avstand fra en slik karakteristikk!

Skrevet av Helligvær Velforening
20.11.2020 17:00 - OPPDATERT 21.11.2020 10:02

MENING: Helligvær Velforening mener det er helt feil at «konfliktnivået er høyt» når spørsmålet om det skal bygges oppdrettsanlegg i Breisundet eller ei, stilles.

Tirsdag denne uken falt det endelig et vedtak i en sak som har store positive rammevirkninger for Helligvær – i Bodøs beste vestkant. Bodø kommunes klagenemd omgjorde den kommunale administrasjonens vedtak om å ikke gi Lofoten Sjøprodukter dispensasjon til å opprette nok et oppdrettsanlegg i Helligvær. Denne gangen i Breisundet, helt vest i øyriket.

Onsdag ble saken omtalt i Bodø Nu. Da med negativt fortegn. Håkon Møller fra MDG ønsker å prøve lovligheten av vedtaket opp mot Fylkesmannen.

Vi reagerer på hvor unyansert og forenklet saken ble presentert og ønsker å tilføre vårt perspektiv til ordskiftet. 

Vi skal ikke legge skjul på at saken har vært omstridt i lokalsamfunnet. I utgangspunktet ble søknadene om dispensasjon til etablering av oppdrettsanlegg i Helligvær faktisk møtt med stor skepsis. Noe dokumentene i saken viser. Det som i hovedsak fikk opinionen til å snu var etablering av dialog mellom initiativtaker Lofoten Sjøprodukter og lokalbefolkningen, representert av Helligvær Velforening og lokale næringsaktører.

Det at lokalsamfunnet fikk kontroll og eierskap til prosessen førte til en bevisstgjøring rundt de positive bivirkningene denne etableringen kom til å få for Helligvær som helhet. Noe som materialiserte seg i en samarbeidsavtale mellom aktørene som ensidig fokuserte på tiltak som ville støtte opp om lokalsamfunnet og legge til rette for videre vekst i Helligvær. Det skal her poengteres at Lofoten Sjøprodukter har oppfylt avtalen fra dag en, selv før dispensasjonen i Breisundet materialiserte seg. Dette har blant annet ført til økt omsetning for lokalbutikken og ansettelse av fastboende.

Møller mener at en lovlighetskontroll av kommunens vedtak er viktig for å sikre legitimitet i en sak der «konfliktnivået er høyt». Først og fremst vil vi ta avstand fra en slik karakteristikk av den lokale diskursen rundt dette emnet. En av de viktigste kvalitetene ved det norske samfunnet er at konsensusbeslutninger har stor legitimitet i befolkningen. Dette er et spesielt gyldig utsagn når det kommer til isolerte lokalsamfunn som Helligvær. Der ute er det selve grunnlaget for vår eksistens. Det skal være stor takhøyde for å ytre sine meninger, og beslutninger tatt på bakgrunn av majoritetens innstilling blir respektert og man fortsetter videre som et enhetlig samfunn. Slik har det vært, og slik vil det fortsatt være.

Dermed koker det hele ned til en diskusjon om hvem som skal ha hendene på rattet når det skal fattes en beslutning om Helligværs kurs fremover. Det er ingen hemmelighet at skillelinjene i denne saken hovedsakelig har gått mellom den fastboende befolkningen og brukerne av fritidseiendommer. Eller rettere sagt; mellom realisme og idealisme. I en lokal spørreundersøkelse foretatt blant fastboende i oktober svarte hele 80% at de stilte seg positive til etablering av en ny lokasjon i Breisundet. Hvis man ikke ønsker et forhøyet konfliktnivå, slik Håkon Møller uttrykker det, så vil det være formålstjenlig å unngå et vedtak som går på akkord med det et klart flertall av de fastboende faktisk ønsker. Da vil vedtakets legitimitet forsvinne rimelig fort. 

De siste årene har Helligvær, og Væran generelt, stått ovenfor store utfordringer i form av forslag om kutt i hurtigbåtruter, kutt og nedleggelse i skolesektoren og nedleggelse av lokalrutetilbudet internt i øygruppen. Ved hver korsvei har vi henvendt oss til kommunen og argumentert for vår videre eksistens. I denne argumentasjonen har planen og ønsket om utviklingen av samfunnet i Helligvær vært et sentralt argument. Vi har stor forståelse for ønsket om å bevare Helligvær slik vi alle husker det og vi mener ikke å forringe eller latterliggjøre meningene til de som står på den andre siden i denne saken. Det er viktig å påpeke at vi stort sett har samme målsetning. Nemlig at de positive elementene ved å bo i Helligvær i hovedsak skal bestå, samtidig som at utviklingen skal sørge for at Helligvær forblir et levende samfunn også utenom helger og ferier.

Bodø kommune skal berømmes for å ha vært genuint interesserte og lydhøre ovenfor våre behov og visjoner. I de fleste tilfeller har politikerne lagt til rette for at samfunnene ute i Væran skal ha muligheten til ikke bare bestå, men også fortsette sin positive utvikling. Vedtaket i klagenemda er i så måte en naturlig fortsettelse av kommunens politiske linje ovenfor Helligvær. Det å legge til rette for at lokalsamfunnet kan levere det vi har lovet – vekst og verdiskaping.

[annonse]
I en kronikk i Avisa Nordland etterlyser fiskeriminister Odd Emil Ingebrigtsen større entusiasme rundt havbruksnæringen. Tilrettelegging for havbruk er offisiell norsk politikk og anses for å kunne utgjøre en stor andel av den landets verdiskaping når olje- og gassindustrien har utspilt sin rolle. En satsning på havbruk i Helligvær vil altså ikke være et sjansespill med usikre utsikter.

Det vil være et lokalsamfunn som tilpasser seg utviklingen i resten av samfunnet og bidrar til et av de viktigste satsningsområdene Norge har i dag.

Helligvær Velforening.

Debatt
Bodø Nu oppfordrer leserne til saklig debatt!
Tenk over hva man skriver og vis hensyn. Kommentarfeltet overvåkes av våre moderatorer. Grove overtredelser av normal debattskikk kan straffes med utestengelse.