Ernst Pedersen, fotballegenden Ron Atkinson, kjendiskokk Michael Moore, Per Jacob Solli og kjæresten Erzsebet Scholl. Foto: Jilani

Hele det elleville eventyret om Kokoon, Per Jacob Solli, stjernene – og millionene som ble borte

Han lokket med millioner i gevinst og kompaniskap med kjendisersom a-ha’s Morten Harket, supermanager Terry Slater og fotballegenden Ron Atkinson – samt den gamle glimtdirektøren Ernst Pedersen.

Det endte med økonomisk ruin for flere som bet på agnet til konkursrytteren Per Jacob Solli – og trodde på hans visjon om et luksus-kompleks i Spania – ved navn Kokoon. Et prosjekt som til nå har slukt 60 millioner kroner og skapt krig mellom tidligere venner.

Denne reportasjen er opprinnelig publisert i desember 2015. Den re-publiseres nå, til glede for nye lesere, i forbindelse med at Bodø Nu vant Svarte Natta-prisen for saken. 

Hva var det som traff ham?

Hvordan kunne han være så idiotisk?

Are Gundersen (42) sitter på trappa foran gården i Bodø sentrum som bærer familiens navn. Ved siden av ham sitter Rory, hans trofaste venn, en bichon havanese.

Are stryker bikkja over hodet.

– Det er du som har holdt meg i live på de svarteste dagene.

Så ser han rett på oss.

– Jeg fatter det bare ikke. Jeg fatter ikke hvordan jeg kunne la meg lure opp i denne situasjonen. Alle pengene jeg har tapt. Folkene jeg har sviktet. Min familie, som jeg har lurt. Jeg fatter ikke hvordan jeg kunne stole på den mannen.

Mannen Are Gundersen snakker om er Per Jacob Solli (43).

Mulig du har hørt navnet før? For bodøfolk er han kanskje mest kjent som ansikt utad for utestedet Bonsak i 2005. Det var Sollis mor som – på papiret – kjøpte det godt innarbeidede vannhullet i Sjøgata.

Sønnen var under konkurskarantene, og kunne ikke ha formelle verv i driften. Men Per Jacob Solli var uten tvil frontmannen. De neste månedene ble et kaos fra ende til annen. Ti ansatte sa raskt opp. De fortalte til lokalavisa om en leder som tok penger fra kassa og betalte dem bonus rett i handa.

Det var ulovlig skjenking, sprit på billigsalg, enkelte mente seg oppsagt per sms. Før sommeren kom var skjenkebevillingen inndratt, men Bonsak og Solli hevet seg over dette og fortsatte alkoholservering. Da plomberte politiet dørene. I august 2005 var Bonsak konkurs og historie.

LES OGSÅ:

Hele Kokoon-historien

Morten Harket misbrukt i skandaleprosjekt på Gran Canaria

Tapte alt - Kokoon ville ha mer

Saken fortsetter under bildet.

Are Gundersen på trappa av familiegården i Bodø sentrum. Foto: Rune Nilsen

LONDON, FEBRUAR 2012:

I en trappegang hos renommerte Happold Consulting sitter Are Gundersen og snakker med Morten Harket. Det er pause i dagens drøftinger og lunsj-sushien er nettopp fortært. Nå er temaet bygging av et landbasert korallrev på Grand Canaria.

– Der og da slo tanken meg at dette var fullstendig absurd. Sitte og spise lunsj med Morten Harket og snakke om korallrev? Hva gjorde jeg der? En ting er i hvert fall sikkert; jeg var blendet av at selveste Morten Harket ville fronte prosjektet som jeg, familien og venner hadde satset millioner av kroner på, sier Are Gundersen.

NÆR SLÅTT I HJEL

Hvordan havnet Gundersen i møtet med Harket i det hele tatt? Det er en lang historie, men verdt å følge med på.

Vi skal til Bodø på slutten av 1990-tallet. Are Gundersen, som i sin tid spilte på juniorlaget til Bodø/Glimt sammen med blant andre Aasmund Bjørkan og Arild Berg, blir hjelpetrener for Grands damelag.

Og det er her Gundersen for første gang kommer i kontakt med mannen som skal snu opp-ned på alt: Brønnøyværingen Per Jacob Solli.

Solli har på dette tidspunkt innledet et samarbeid med Grand for å bistå dem innen kosthold og ernæring. Gundersen og familien hans eier en bygård i Bodø, Dronningens gate 11 A. Her får Solli leie en leilighet til 6.000 kroner måneden.

Men én dag blir han bare borte.

– Vi skjønte ingenting, sier Gundersen.

Det gikk tre måneder før de fikk kontakt med leietakeren og informert ham om at leiligheten ville bli tømt. Halvannet år senere dukker plutselig Solli opp igjen, med arr i ansiktet og en historie om at han var blitt overfalt, banket opp og livstruende skadd.

– Han var veldig klar på at han ville gjøre opp for seg og vi fikk rundt 25.000 kroner for ubetalt husleie med renter, sier Gundersen.

I dag innser han at varselklokkene burde ringt allerede her:

– For Per Jacob fortalte at han hadde ligget i skjul på ei hytte i Brønnøysund, med hagla klar, i tilfelle noen kom for å ta ham på nytt.

UNDER ENHVER KRITIKK

Kanskje var det noen av Sollis tidligere forretningsforbindelser som hadde sagt takk for sist?

Fra 1995 til 2002 knyttes han til tre konkurser i tre ulike selskaper, i sum belønnet med dobbel konkurskarantene. Etter den siste konkursen, i et selskap ved navn Mr. Solli AS, bemerker bostyrer, advokat Johan Ratvik i Rime &Co:

Driften i Mr. Solli AS har også vært under enhver kritikk, og forretningsførselen må kunne karakteriseres som uforsvarlig. De forhold som er avdekket og da i første rekke manglende regnskapsførsel, styring og kontroll, er langt på vei tilsvarende forhold som er påpekt i innberetningene fra bostyrerne i tidligere konkurser Per Jacob Solli har vært involvert i og som har vært med på å begrunne de tidligere ilagte karantener.

Da boet ble avsluttet var det usikkerhet om hvor stor gjeld Solli hadde opparbeidet seg, men bostyrer Ratvik mente det dreide seg om rundt fem millioner kroner.

Bodø Nu har vært i kontakt med Per Jacob Solli, men han nekter å kommentere denne reportasjen overhodet.

Saken fortsetter under bildet.

Per Jacob Solli har ikke vært snakkesalg i arbeidet med denne reportasjen. Foto: Skjermdump

BUSTER SPORTSBAR, GRAN CANARIA,NOVEMBER 2008:

Stemningen er på topp i den norsk-dominerte baren denne kvelden. Buster er kjent som stamstedet til trønderrocker Terje Tysland og fast vannhull for norske turister og fastboende.

Are Gundersen er på besøk hos sine foreldre som bor der halve året, og nå nyter han en kald Heineken sammen med gode venner. Inn døra kommer plutselig Per Jacob Solli. Han oppdager Gundersen, gir ham en stor klem og slår seg ned ved bordet. En deal er på gang. Det handler om selskapet Nu Skin og helsekostprodukter.

– Per Jacob fortalte at hans kreftsyke mor nettopp var blitt frisk ved hjelp av disse preparatene og at dette ville bli en garantert suksess, sier Gundersen.

RØST, VINTEREN 2009:

En bitende vind feier innover øya som ligger som en prikk over i’en ytterst i Lofoten.

Iført oljehyre står Are Gundersen til knes i kaldtvann og henger opp tørrfisk på hjellene. Det er lange dager, noen ganger fra sju om morgenen til ti på kvelden.På det lille han har av fritid prøver han å selge Nu Skin-varer til lokalbefolkningen.

– Jeg fikk vel dekket utgiftene, men overskuddet var i praksis null, minnes Gundersen.

Han ble født inn i en butikkfamilie, faren drev respekterte Gundersen Kontorservice i Bodø.

Den familiære tyngdekraften trakk ham inn i firmaet hvor han jobbet i 15 år. Men innerst inne bar han på en drøm om å skape sin egen suksess. Et ønske som drev ham gjennom en broket blanding av jobber, før han endte opp som greenkeeper i Bodø Golfklubb på Ilstad.

Fortsatt brant han av lyst til å bevise at han kunne bli noe. Så da Per Jacob Solli ringte og sa at han satt med århundrets tilbud, høsten 2011, kastet Gundersen seg på første fly til Oslo.

OSLO PLAZA, OKTOBER 2011: 

Stemningen i lobbyen er elektrisk. På glassbordet står frukt, vann med isbiter og grønn te.

Are Gundersen sitter ansikt til ansikt med en mann som presenterer seg som:

– Jan Jacobsen, healer.

Jacobsen er en mann i 60-årene fra Lillestrøm. Ifølge ham selv har han personlig veiledet Morten Harket gjennom karrieren. Han hadde blant annet ansvaret for å kjenne om Harkets energi var korrekt før viktige intervjuer.

Jacobsen sitter i en sofa rett overfor Gundersen. Han stirrer intenst på denne karen fra Bodø. Gundersen finner det nesten ubehagelig.

– Slapp av. Jeg kjenner bare på energien din.

Etter kort tid faller dommen.

– Du har rett energi for dette prosjektet, en positiv utstråling. Men du fikk en skade i ryggen som ungdom

Gundersen ser forbauset på ham.

– Ja…

– Bare vent litt. Jeg skal ordne det.

Jacobsen, fortsatt i sofaen to meter unna, retter sine tomler horisontalt mot hverandre. I løpet av en sekvens på noen minutter, mens Gundersen kjenner varme og ilinger i ryggen, rettes til slutt healerens tomler i været.

– Nå er du bra.

Gundersen reiser seg opp. Ryggen er så god som den aldri har vært.

Jan Jacobsen har takket nei til å kommentere sin rolle i Kokoon-prosjektet.

Så er det teppefall for en dresskledd Per Jacob Solli, som allerede titulerer seg som president.

Og for første gang blir Are Gundersen presentert for visjonen ved navn Kokoon.

– Jeg husker møtet veldig godt. Per Jacob sitret av energi. Dette skulle bli stort, dette skulle bli en eventyrlig suksess, sier Gundersen.

Solli la prosjektets frontfigurer på bordet, som fire vinnende ess i en runde poker:

■■ Den legendariske manageren Terry Slater, kalt det fjerde medlemmet av a-ha, en mann som også har jobbet tett med Queen, Kate Bush, Sex Pistols og Duran Duran.

■■ Morten Harket, a-ha-vokalist og verdensstjerne.

■■ Dag Solheim, kjendisprogramleder i Canal+ og forfatter.

■■ Greven Rafael Bello Del Castillo av Gran Canaria.

Saken fortsetter under bildet.

Morten Harkets navn ble brukt i markedsføringen av Kokoon. Uten at Harket selv har godtatt det. Foto: Wikipedia/skjermdump

Det er familien til sistnevnte som har råderett over eiendommen hvor prosjektet skal reises. Og hva er det snakk om? Jo, et hotell, 80 luksusvillaer, flere restauranter, kafeer, privat sykehus, kasino, spa, alle tenkelige sportsanlegg, inkludert polobane.

Alt dette. Pluss en stadion for konserter med verdens største artister.

– Første spadetak er ikke langt unna, sier Solli. Bare forbered dere på tidenes eventyr!

HJEM Å SELGE VOLVO XC90

Den dagen beviser Per Jacob Solli at han er mer enn en konkursrytter. Langt mer. Han er en mann med enorme talegaver. Han har et ekstraordinært talent for å knytte til seg mennesker, jo mer berømte, dess lettere, virker det som.

Til sist: Solli synes å være ekspert på å identifisere folks svakheter – hvor det gjør vondt, hvor noe mangler i livene deres. Som med Are Gundersen – greenkeeperen som er stuck på et jorde nord for polarsirkelen:

– Dette var drømmedealen. Jeg kom meg vekk fra Bodø til et varmt klima, kunne investere og tjene gode penger og sikre meg en fet jobb. Det var rene kinderegget.

Denne oktoberdagen, i det dagslyset svinner og trikken skramler forbi på utsiden, gjør Gundersen sin første fatale avgjørelse:

Han forplikter seg til å kjøpe 10.000 aksjer i selskapet Ova Holding Ltd Company, forløperen til Kokoon. Prisen: 50.000 pund (442.000 kroner i daværende kurs) i kontanter – omgående.

Avtalen inkluderer en konsulentjobb for Ova Holding, hvor Gundersen skal få 4.000 pund (35.000 kroner) i måneden – fra og med januar 2012.

En lykkelig Are Gundersen drar hjem til Bodø og selger sin fem år gamle, sorte Volvo XC90 for 350.000 kroner. Resten av aksjekjøpet finansieres med oppsparte penger. Så er det bare å pakke kofferten og sette seg på flyet til syden.

ARGUINEGUIN, JANUAR 2012:

En trivelig julefeiring med foreldrene er over. Nå er det business som gjelder.

Han skal jobbe sammen med en annen nordlending og aksjeeier i Kokoon, Kyrre Gulbrandsen(69), rekruttert av Per Jacob Solli for å realisere Kokoon.

Gulbrandsen har lang fartstid som prosjektleder i ulike selskaper. I 1988 begynte han, ifølge Kokoons nettside, å jobbe for Statoil, med ansvar for salg av smøreolje til skipsfartsindustrien.

Gundersen og Gulbrandsen er på vei til selskapets kontor i Ancora-senteret.

Det første de møter er en illsint polakk og hans kone.

– Polakken slo fast at han ikke hadde fått betalt for renoveringen av et basseng, sier Are Gundersen.

En voldsom krangel ender med at de to nordlendingene ikke kommer seg inn på kontoret. På kvelden samme dag drar Gundersen og en annen kompis til Buster Sportsbar. Der blir de plutselig konfrontert av den samme rasende polakken som gjenkjenner Gundersen som Kokoon-ansatt. Han rømmer bak bardisken.

Den intetanende kompisen blir skallet rett ned.

Det blir i det hele tatt et merkelig år, 2012. Are surrer rundt på ferieøya, spiller et slag golf i ny og ne og venter på at noe skal skje. Overgangen fra vekkelsesmøtet på Oslo Plaza – til lediggang i syden – er forvirrende.

Men Solli sender i hvert fall Gundersen og Gulbrandsen til greven – Rafael Bello Del Castillo. Oppdrag: Å sikre tomta til ferieparadiset. To menn på vei fra Arguineguin til Las Palmas i en knøttliten, sort Nissan Micra. Ett av flere møter med greven. Han som sitter med nøkkelen til Kokoon-drømmen – en attraktiv tomt på 1,5 millioner mål, som strekker seg fra Mogan-kysten og opp Soria-dalen.

Men også her er det noe som skurrer.

– Kokoon? Å ja, den saken…, sier greven.

– For å si det slik, det var ingenting som tydet på at dette var en handel som sto særlig høyt på Rafaels liste, sier Gundersen.

Saken fortsetter under bildet.

– Hvordan kunne jeg la meg lure? Det er spørsmålet Are Gundersen sitter igjen med etter Kokoon-kapittelet i livet hans. Foto: Rune Nilsen

ARGUINEGUIN 6. SEPTEMBER 2012:

Are Gundersen og de andre aksjonærene får et aldri så lite sjokk. Det kommer melding fra Per Jacob Solli om at Kokoon plutselig har kuttet alt samarbeid med Happold Consulting, som skulle prosjektere det luksuriøse komplekset.

Solli beskylder Happold for å ha slurvet med prospektet, for forsinkelser og åpenbare mangler.

Mannen i Happold som jobbet tettest med prosjektet, Mike Hamer, ønsker ikke å kommentere årsaken til bruddet i dag utover dette:

– Det var et meget komplisert prosjekt, så det er ikke overraskende at det ennå ikke er realisert.

– Vi skjønte ingenting. Dette kom som lyn fra klar himmel, sier Gundersen.

I tiden som følger blir det stadig vanskeligere å holde oversikt over hva som egentlig skjer.

I dag – tre år senere– sliter han med å huske alt som foregikk. En mengde gamle eposter gir et visst overblikk:

21. desember 2012: Per Jacob Solli sender ut en epost hvor han slår fast at man er helt i innspurten, fremgangen har vært betydelig og alt beveger seg i rett retning. 

4. februar 2013: Per Jacob Solli forteller at Hilton Hotels er om bord: De skal stå for hotelldriften. Men – i likhet med en rekke andre gode nyheter – forsvinner også denne sakte, men sikkert ut over sidelinjen. Hilton Hotels har ikke svart på Bodø Nu sine henvendelser om saken.

20. februar 2013: Per Jacob Solli forteller at de nå har inngått partnerskap med AEG, verdens største sports- og musikkoperatør. Et selskap som blant annet eier Los Angeles Galaxy, David Beckhams tidligere klubb. 

21. februar 2013: Solli sender ut innkalling til oppklarende aksjonærmøte i Kokoon 14. mars. Møtet blir aldri avholdt.

26. februar 2013: Solli informerer om at det skal bygges egne leiligheter som aksjeeierne kan få kjøpe til rabattert pris, minimum 1,8 millioner kroner per stykk.

27. februar 2013: En opprømt Solli kan fortelle at Kokoon nå har fått inn Ernst Pedersen som aksjeeier og CEO (administrerende direktør) og han vil jobbe for fullt for prosjektet. Den tidligere Bodø/Glimt-direktøren var på dette tidspunktet prosjektleder for Olympiatoppen. På CV-en som ligger ved, er Ernst Pedersen tildelt fotballutdanning ved universitetet i Molde. Universitetet finnes ikke.

Mars 2013: I et ikke datert, nytt prospekt dukker tidligere Kripos-stjerne og privatetterforsker Ola Thune opp. Han skal sørge for sikkerheten på anlegget. Thune inngikk aldri noen avtale med Kokoon.

20. mars 2013: Tidligere fotballspiller Raymond Kvisvik blir presentert som ny aksjeeier.

26. mars 2013: Solli informerer om at det vil bli opprettet et nytt holdingselskap på Jersey. Dette av skattetekniske grunner.

21. juli 2013: Solli avlyser en pressekonferanse som skulle ha vært på Gran Canaria 29. juli for å lansere prosjektet. Denne flyttes til 3. september..

1. september 2013: Solli utsetter pressekonferansen til 10. eller 11. september og forteller samtidig at arenaen de skal sette opp på Gran Canaria, er en brukt rigg som kommer fra sommer-OL i London.

12. september 2013: Solli opplyser at han er blitt kontaktet av en agent som representerer tre arabiske prinser som synes prosjektet er interessant. Dette er personer som har 50 milliarder kroner til disposisjon for ulike investeringer. Solli lover agenten å komme tilbake til dem, så snart han er ferdig med et møte med Chelsea-eier og mangemilliardær Roman Abramovitsj – direkte fra eposten: I told them that we will have several meetings with major investors, and we will get back to them after our meeting with Chelsea FC owner Roman Abramovich on Wednesday.

Saken fortsetter under bildet.

Chelsea-eier Roman Abramovich var en av dem som Per Jacob Solli forsøkte å koble til Kokoon-prosjektet. Foto: Wikipedia

September 2013: I et 59 siders prospekt for Kokoon anslåes det at den årlige omsetningen – når hele anlegget er i etablert drift – vil være 1,8 milliarder euro. Hvilket tilsvarer 14,2 milliarder norske kroner på dette tids-punkt. Stort tall, skulle man mene, men ikke når for eksempel en luxury VIP villa vil koste 118.000 kroner natten. (Til sammenligning hadde hele Choice-kjeden med 179 hoteller en omsetning på 7,2 milliarder kroner i fjor.)

23. september 2013: Solli informerer om at de arabiske prinsene er interessert og at man nå skal inngå en avtale som vil sikre Kokoon-prosjektet for all fremtid. Prinsene skal også skaffe Kokoon internasjonale sponsoravtaler til en verdi av seks milliarder kroner.

1. oktober 2013: Solli forteller om møte med prinsenes agent og at alt er klart. Sitat fra epost: So now everything is ready for them to buy a bigger part of Kokoon, and as it looks right now we are talking about 30 % of the shares and through this we also ensure the full funding of approx. £ 800.000.000.

Solli skriver altså at prinsene er rede til å kjøpe kjøpe 30 prosent av Kokoon for en sum tilsvarende 7,8 milliarder kroner. Samtidig kan Solli opplyse at man nå har sikret seg en avtale om kjøp av tomtearealet på Gran Canaria fra greven Rafael Bello Del Castillo.

21. oktober 2013: Solli legger ut 220.000 aksjer i Kokoon for internsalg blant aksjonærene. Ifølge Solli har de en verdi på 4.4 millioner kroner, men kan nå kjøpes for 1.6millioner kroner. Dette fordi en handel ble avlyst og Kokoon trenger friske penger raskt.

23. oktober 2013: Terry Slater sender en epost til Per Jacob Solli og roser ham for jobben så langt. Solli videresender eposten til alle aksjonærer, hvor Slater skriver videre: A great deal of work has been achieved the past few weeks to ensure we meet the requirements needed by our Arab investors, a huge amount of money is to be realised when final paperwork is delivered.

Det åpenbare paradoks: Samtidig som milliarder av araberpenger er på vei, oppfordrer Slater aksjonærene til å pøse inn enda flere av sine sparepenger i Kokoon. Dette er helt avgjørende, skriver Slater.

Red.anm: Det har ikke lykkes Bodø Nu å få Terry Slaters kommentarer til denne reportasjen. Vi kan dermed ikke verifisere at denne eposten faktisk kom fra Slater.

Saken fortsetter under bildet.

Terry Slaters gitarsamling skulle blant annet benyttes for å berge Kokoon på et tidspunkt. Foto: Privat

2. november 2013: Solli melder at Barclays Bank er med, de skal inn med rundt én milliard kroner i lånefinansiering. (Transaksjonen ble ikke gjennomført).

24. desember 2013: Per Jacob Solli sender ut en julehilsen til alle aksjonærer og samarbeidspartnere. Sier alt er i rute og nå skal man flytte selskapet fra Isle of Man til Jersey.

3. februar 2014: Per Jacob Solli forteller at det er hektisk, at Rafael Bello del Castillo har gitt grønt lys og at man på en motemesse i Oslo har inngått samarbeid med den norsk-pakistanske forretningsmannen Ali Faiz Wadood.

9. februar 2014: Solli forsikrer om at Rafael Bello del Castillo står fast ved at tomten er klar.

Listen over eposter er tilsynelatende uendelig. Bodø Nu har fått tilgang til over 100 av dem. Det skjer hele tiden noe i selskapet, ting går fremover, alt er bra, det er grønt lys over hele linja, ifølge Solli.

SARPSBORG, FØR JUL 2013

Mannen som er kjent under navnet Mr. Bowling, Tom Heine Bjercke, sitter og leser Finansavisen.

Den har en sak om Kokoon-prosjektet og der står det at den tidligere fotballspilleren Raymond Kvisvik er involvert.

– Jeg snakket litt med Raymond og der og da syntes jeg det hørtes spennende ut, sier Bjercke til Bodø Nu.

Så skjer ting i rask rekkefølge. Bjercke blir invitert til det før nevnte moteshowet i Oslo og blir presentert for Per Jacob Solli og Terry Slater. Det faktum at Slater og Harket er med, styrker interessen.

Bjercke er byggmester og entreprenør. Han er mannen bak det populære Sarpsborg Bowlingsenter og blir av mange definert som prototypen på en ekte gründer.

Dette er en mann som er vant til kalkyler, anbud og avtaler. En self-made mans om har vært ute en vinternatt før. Men selv ikke han skjønner hva han begir seg inn i. Og Solli har funnet hans svake punkt.

– Det var et veldig fokus på sport og helse i Kokoon. Det var noe jeg virkelig kunne forholde meg til, nesten på et idealistisk grunnlag, sier Bjercke.

For datteren (28) har vært alvorlig syk i flere år.

– Hun gikk fra et svært aktivt liv med gull i junior-EM i bowling og flere NM-gull til en total bråstopp.

Her kommer Kokoon inn med en healende hånd – enda en gang. Du husker mannen som Are Gundersen møtte på Oslo Plaza? Healeren Jan Jacobsen, som hadde jobbet med Morten Harket i en årrekke?

Han dukker nå opp i Sarpsborg når Bjercke har møte med Kokoon-ledelsen.

Jacobsen tilbringer en time sammen med datteren og etterpå er forvandlingen forbløffende:

– Hun var mye bedre og i tiden som fulgte fikk vi mye hjelp av Kokoon-systemet. Det hadde de uten tvil en baktanke med, sier Bjercke.

Og da han selv ble alvorlig syk og innlagt på sykehus med store smerter, ringte Jacobsen til ham.

– Han sa; du har vondt der og der. Og det var helt korrekt. Så sa han; det løsner nå. Så forsvant smertene.

For en mann som aldri hadde trodd på healere eller overnaturlige krefter, ble dette en skjellsettende opplevelse som styrket ham i troen på at Kokoon var ekte vare.

– Jeg gikk inn med noen hundre tusen kroner. Jeg ville vite mer før jeg satset skikkelig seriøst.

GAMSTENS FAR

Selv i dag klarer han ikke helt å beskrive hva som overbeviste ham. Det var summen av en rekke faktorer. Spennende planer. Høy profitt. Nettverket rundt. Healingen.

Og ikke minst; mannen fra nord: Ernst Pedersen.

Det er ikke uten grunn at han stoler på den joviale finnmarkingen: Ernst Pedersen har vært banksjef, direktør i fotballklubben Bodø/Glimt, serie- og cupmester i fotball– og er tilknyttet Olympiatoppen. Dessuten har han vært finansiell rådgiver for sin sønn, Morten Gamst Pedersen, som la seg opp store penger under sin 10 år lange karriere i Premier League.

– Jeg stolte virkelig hundre prosent på ham. Hadde han til og med som gjest på Sarpsborg Stadion. Og før jeg satset for fullt, hadde vi et møte. Ernst, kan du garantere at dette virkelig er seriøst,spurte jeg. Han svarte ja. Utvetydig ja.

Ernst Pedersen mener at han hele tiden har opptrådt korrekt i denne saken. Les mer om hans versjon nederst i artikkelen.

Saken fortsetter under bildet.

Ernst Pedersen var CEO i Kokoon under president Per Jacob Sollis regmie. Foto: Nordland Idrettskrets

Når Per Jacob Solli forteller at Kokoon skal i gang med en omfattende Morten Harket-kolleksjon i form av klær, vesker og tilbehør, låner Bjercke ut et millionbeløp til Kokoon som skal brukes til dette formålet.

I en skriftlig avtale går det frem at han skal få pengene tilbake etter tre måneder. Millionbeløpet skulle gå til den norsk-pakistanske forretningsmannen og designeren Ali Faiz Wadood som skulle skape kolleksjonen. Wadood så aldri noe til disse pengene. Heller ikke Bjercke.

Han har fortsatt ikke fått dem tilbake. Og kolleksjonen? Den ble det aldri noe av.

På et tidspunkt fattet Bjercke mistanke mot Per Jacob Solli. Det var tusen ord, null resultater.

18. august 2014 fikk han til et møte i Oslo med Ernst Pedersen og Wadood.

– Jeg sa det som det var; vi kan ikke fortsette med Kokoon hvis Per Jacob Solli skal styre skuta. Og vet du hva som var det verste? Ernst Pedersen var enig, han tilkjennega at Solli ikke var til å stole på. Så hvorfor erErnst Pedersen fortsatt involvert? Som direktør? Med Solli som styreleder? Det er en komplett gåte.

ANFI TAURO GOLFBANE, GRAN CANARIA,DESEMBER 2014:

Are Gundersen står ved hull to og vurderer neste slag. Dette er banens lengste hull og han vet av solid erfaring at det må spilles med forsiktighet. Denne banen er Ares andre hjem, det er hit han flykter for å slippe å tenke på problemene som bare blir større og større.

Det er en dyr bane, en runde koster rundt 1.000 kroner. Takket være at han vant sommerturneringen dette året – Are har et handikap på 4.9 – kan han spille gratis et helt år.

Han er hjemsøkt av vonde tanker. Jo flere spørsmål han stiller, dess lengre blir han skjøvet ut av Kokoon. Lønn har han aldri fått til tross for skriftlig avtale. I Norge har han meldt seg arbeidsledig. Akkurat nå er han en trygdesvindlende golfspiller, men orker ikke tenke på at han bryter norsk lov.

– Det var ikke det verste. Det var pengene som sved. At jeg begynte å skjønne at jeg var blitt svindlet. Og det faktum at jeg hadde pratet andre inn i galskapen.

Da tenker han særlig på to personer. Faren Bjørn, som har lånt ham minst én million kroner av sparepengene sine, både til livsopphold og aksjer i Kokoon.

Det svir også at han klarte å overtale en av sine bestevenner, Gøran Mikalsen.

– Jeg fikk ham til å gå inn med 300.000 kroner, sier Gundersen.

Deres investering i Kokoon er på 1,2 millioner kroner totalt.

HEGDEHAUGSVEIEN 36B, OSLO, 16. FEBRUAR2015:

Vintermørket har senket seg over Homansbyen.

På kontoret sitt sitter Ali Faiz Wadood og skriver på en epost som skal ut til alle aktørene i Kokoon. Nå har han fått mer enn nok.

I eposten skriver Wadood (her oversattfra engelsk):

Mitt spørsmål er først og fremst: Finnes Kokoon? Hva er Kokoon? Hva er Kokoon i dag og hva har det vært de siste seks årene? Det ærlige svaret er at Kokoon alltid har vært en idé, men i realiteten er det et selskap uten penger, en konto som har stått på null (hvilket er holdt skjult). Det betyr at den faktiske verdien er null og alt som ganges med null er null. Men det er flere millioner aksjer og stadig blir det flere, som er solgt til uskyldige mennesker…

Og: Et lite beløp brukes for å lokke flere uskyldige inn, mens det resterende går til presidentens private forbruk, som omtales som selskapets driftskostnader.

Og: Hvis noen av dere anser dette som redelig og ikke en svindel, kaster jeg bort tiden min på å svare på deres bekymringer.

Og: Faktum er at folk blir svindlet ved å fremvise dem høyprofilerte mennesker, hvis navn blir misbrukt

Og: Jeg kan ikke støtte et korrupt system som har en diktator som ikke kjenner til et minimum av forretningsskikk.

– Jeg ble fascinert av at det var med folk som Terry Slater og Michael Moore, sier Wadood til Bodø Nu for å forklare hvorfor han gikk inn.

Dessuten spilte det en stor rolle at Morten Harket frontet deler av prosjektet. Wadood hadde jobbet sammen med Harket og a-ha. Blant annet var det Wadood og hans selskap Jilani som leverte klærne Harket hadde på seg under Billboard Awards i Las Vegas i 2013.

Wadood og hans folk hadde flere oppgaver for Per Jacob Solli og Kokoon. De jobbet med interiør og design, og de sørget også for at Solli hadde eksklusive klær når han møtte mulige investorer.

(Solli er en mann som er opp-tatt av image, han har blant annet en twitterkonto med 264.000 følgere. Til sammenligning har Martin Ødegaard 225.000 følgere. Alt tyder på at Solli har kjøpt følgere, hvilket bekreftes av tjenesten twitteraudit, som anslår at minimum 90 prosent av følgerne er innkjøpt.)

– Vi har levert klær direkte til hotellene han bodde på i USA, England og Spania, sier Wadood.

Selv hevder han å ha et utestående krav hos Kokoon på rundt 1,8 millioner kroner. Han tviler på at dette noen gang vil bli betalt.

– Dessuten vil jeg ikke ha på samvittigheten at Per Jacob Solli må lure enda flere mennesker for å få råd til å betale meg, sier Wadood.

Sarpsborg, dagen etter: Tom Heine Bjercke har bitt seg merke i eposten fra Wadood. Nå vil han også bidra til å stoppe vanviddet. Dermed forfatter han en epost hvor det ikke levnes mye tvil om hva som foregår, etter hans oppfatning.

Han beskriver Kokoon som et sirkus, Sollis om en klovn og forstår ikke hvordan Ernst Pedersen kan se gjennom fingrene med det som skjer. Konklusjonen i eposten er ikke til å misforstå (oversatt fra engelsk):

Og til slutt vil jeg advare alle mot den store svindleren og enorme løgnhalsen Per Jacob Solli. Det er på tide at vi alle våkner opp!

MANNEFALL

18. februar 2015 – bare to dager etter Wadoods krigserklæring – takker ytterligere to stjernenavn for seg. Først kommer det en mail til Solli fra aksjeeier og styremedlem Rupert Perry. Han er en gammel venn av Terry Slater, hadde en svært sentral posisjon i plateselskapet EMI og har mottatt en CBE (Commander of the British Empire).

Per Please note that I no longer wish to be involved or have anything to do with Kokoon in any capacity. I will no longer be an advisor or serve on your Advisory board. Please delete my name and bio from your website and do not use my name in any connection with Kokoon or yourself. Thank you. Rupert Perry

Samme dag sender grev Rafael Bello del Castillo ut en epost til alle aksjeeierne i Kokoon hvor han kategorisk slår fast at han og familien med øyeblikkelig virkning trekker seg fra enhver befatning med prosjektet:

ATTENTION TO ALL SHAREHOLDERS. I Rafael Bello del Castillo hereby wants to Notify to all respected shareholders that i am for my own reasons resigning from any participation with the company Kokoon. And will not be affiliated in any way with the respective company and anything related to it.

Så skulle man kanskje tro at dette slo Per Jacob Solli til jorden, men alt han svarer greven i en kort epost –direkte sitert her – er:

Hi, Rafael. I understand and I wish you all the best. have a nice day.

– Det er jo egentlig helt sprøtt, sier Are Gundersen.

– Her kommer Rafael og drar matta vekk under beina våre, men Per Jacob hever knapt et øyenbryn.

Det Solli derimot gjør, er å ta omgående kontakt med Rafaels onkel, Fernando Castillo.

– Vi aksjeeiere fikk beskjed om at Kokoon nå hadde en avtale med grevens onkel, Fernando, om et nytt landområde, sier Are Gundersen.

Men sannheten er at Fernando aldri inngikk noen avtale – han svarte ikke engang på eposten fra Solli:

– Jeg har ingen ting med denne mannen å gjøre, ingen avtaler, absolutt ingen relasjon. Jeg har ikke sett han på to år. For øvrig har jeg ingen kommentarer, sier Fernando til Bodø Nu.

Greven selv, Rafael Bello del Castillo, utdyper villig rundt sitt brudd med Solli og Kokoon:

– Solli fikk jeg sansen for første gang jeg traff ham. En god selger og et spennende prosjekt. Men etter hvert skjønte jeg at noe var galt.

– Hva tenker du på da?

– Solli spurte meg flere ganger om penger, om ikke jeg ville investere i prosjektet. Jeg sa: Kun land! Likevel fortsatte han å spørre om penger. Dernest kom skuffede aksjonærer til meg. De sa det virket som om Solli solgte aksjene gang på gang og de var bekymret for verdiene sine. Han brukte stadig kjente navn for å dytte prosjektet videre. Etter hvert fikk Solli et dårlig rykte på øya, alle visste hvem han var og det var ikke positivt.

– Og da trakk du deg ut?

– Ja. Jeg ville ikke at familiens navn skulle forbindes med dette. Folk i familien var sinte på Solli fordi vi var blitt innblandet. I dag er det ingen på øya som tar han på alvor. Du vet, Solli er en god selger, men han bruker folk. Stadig nye. Det er mulig han ikke har så godt selvbilde, han er stadig ute etter ny anerkjennelse, må mate egoet sitt hele tiden.

Til sist sier greven:

– Etter det jeg har sett og hørt; jeg anbefaler ingen å gå inn i samarbeid med den mannen.

ARGUINEGUIN, FEBRUAR 2015:

Mørket har senket seg over gaten Fransico Navarro. En moped putrer forbi. Ved siden av en himmelblå, ti år gammel BMW X5, står Are Gundersen i telefonen. I den andre enden; Ali Faiz Wadood.

I løpet av kort tid har Wadood og Are Gundersen blitt gode venner, de har hyppig kontakt for å prøve å finne en løsning på det de begge oppfatter som det totale kaos. Kort tid i forveien har Are Gundersen mottatt en rasende epost fra Solli.

Kokoon-presidenten mener Are har prøvd å kuppe selskapet.

Nå er du kastet ut, skriver Solli.

Du kan bare glemme aksjene dine.

– Jeg kunne ikke fatte at dette var lovlig, men var så kjørt av alt bråket og styret at jeg ikke kunne tenke klart, sier Gundersen.

Midt i samtalen ser plutselig Are Gundersen at Solli kommer gående forbi og nevner dette for Wadood.

Svaret kommer kontant:

– Gå bort og vreng av ham klærne. De er mine.

For Solli hadde anskaffet seg klær fra Wadood til en verdi av nærmere 300.000 kroner uten å gjøre opp for seg. Men denne kvelden er Solli iført t-skjorte, shorts og sorte skinnsandaler. Han vinker kort til Gundersen og forsvinner inn i en HyperDino-butikk.

Det er så langt det siste Gundersen har sett av ham.

Saken fortsetter under bildet.

Per Jacob Sollis klær ble en periode sponset av Ali Faiz Wadood-selskapet Jilani. Foto: Kokoon

WAYNES COFFEE, OSLO, JUNI 2015:

Noen gangerer ikke verden stor. Det skal Gøran Mikalsen oppdage denne sommerdagen i Oslo. Han sitter på Waynes Coffee sammen med Ali Faiz Wadood. De to er blitt kompiser i Kokoon-kaoset. Da ringer telefonen til Wadood og det viser seg å være Morten Harket.

Det gjelder klær til a-ha’s turnéstart i Køln.

– Dermed havnet jeg i samme bil som Morten Harket og det var ikke til å unngå at vi kom inn på Per Jacob Solli og Kokoon, sier Mikalsen.

Harket, som nå er helt ute av prosjektet, hadde ifølge Mikalsen denne oppsummeringen:

– Det kan være greit med en dose stormannsgalskap, det er noe vi i a-ha vet alt om. Men ikke når det går så til de grader over stokk og stein.

Mikalsen, som til daglig bor i Sverige, har for lengst avskrevet sine 300.000 kroner.

– Et surt tap, men jeg kan ikke gå rundt å tenke på dette hele tiden. Dessuten finnes det mange andre i systemet som er i større krise på grunn av Solli. Sånn sett blir jeg egentlig bare en liten parentes, sier Mikalsen.

Morten Harket vil ikke kommentere saken. Men hans manager, Harald Wiik, har følgende å bemerke i en epost:

Det er flere år siden jeg ba om dokumentasjon om forretningsførselen i selskapet. (Red. anm. Kokoon). For to år siden måtte vi konkludere med at slik informasjon ikke ville fremlegges, og at det derfor ikke var aktuelt å inngå noen form for avtale. Jeg ba samtidig om bekreftelse på at hans navn ikke ble benyttet i markedsføringen av prosjektet. Jeg vil understreke at dette ikke betyr at vi kan dokumentere kritikkverdige forhold, all den tid vi aldri har hatt innsyn i papirene. Det er bakgrunnen for at det heller ikke er mulig å gi noen kommentar. Jeg ønsker dere lykke til med klarlegging av de faktiske forhold.

BODØ, 20. NOVEMBER 2015:

Mobilen til Are Gundersen ringer. Det er tingrettsdommer Maren-Elisabeth Nilsen-Nygaard.

– Hvor blir du av?

For Gundersen skulle ha vært i Salten tingrett. Dette er dagen da rettssaken mot ham kommer opp.

– Jeg hadde helt glemt det, det har vært så mye å holde rede på, sier Are.

En halv time senere sitter han der. Han stirrer ned på dokumentene.

Rettsmøte: 15-171436 ENE-SALT

Are Gundersen er tiltalt for grovt bedrageri og falsk forklaring. Bakgrunnen er arbeidsledighetstrygden han mottok da han befant seg i Spania. Han tilstår – uten forbehold. Tingretten finner det bevist at Gundersen har mottatt 468.892 kroner han ikke hadde krav på. Kort tid etter faller dommen. Han får seks måneders ubetinget fengsel. Nå håper han at deler av straffen kan sones hjemme, med fotlenke.

– Det er jo ikke akkurat slik at jeg er en trussel mot samfunnet, sier Are Gundersen og smiler skjevt.

Han vil ikke unnskylde det han nå straffes hardt for. Men Kokoon var ikke akkurat sunt for hans mentale balanse.

– Det er helt jævlig. Jeg innser nå hvordan jeg ble forført. Hvordan jeg ble lurt. Hvordan jeg selv har sveket mine nærmeste og gjort en straffbar handling. Det er grusomt,det er ikke noe annet å si.

ENDA ET OFFER

Men han var så langt fra alene. Her er historien om hvordan Solli overtalte en annen av sine nærmeste venner, og hele hans familie, til grenseløs økonomisk satsing på en luftig drøm.

Og merk: Dette skjer rett etter de knusende epostene fra Wadood og Bjercke, rett etter at grev Rafael og Rupert Perry har tatt definitivt avskjed med Kokoon – hendelser som på ingen måte har fått Solli til å bremse i sin notoriske jakt på penger.

Nå handler det om Jo Martinsen (51) fra Hattfjelldal. Han jobbet i anleggsbransjen og som dørvakt på Bonsak på slutten av nittitallet.

– Der traff jeg Per Jacob Solli, han var også dørvakt på den tiden.

De to karene blir godt kjent og deler etter hvert ei kjellerleilighet i Fredensborgveien. Han anser vennen som en storprater, der alt han sier må deles på to eller tre. Solli skryter blant annet av å ha solgt inn en lukrativ avtale med helsekostaktøren Nature’s Own til Liverpool FC.

Men han er en festlig kar på sitt vis. På byen sitter pengene løst, når han har. Men Jo blir etter hvert lei av den ukonvensjonelle samboeren, de flytter hver til sitt. Siden er kontakten sporadisk.

BODØ, LIKE FØR JUL, 2014:

Telefonen ringer hos Jo Martinsen. Det er Per Jacob Solli. Han legger frem et nytt og kjempespennende prosjekt på Gran Canaria.

– Han snakket masse om mulighetene for å tjene penger. Ei gullgruve, kalte han det. Men jeg takket høflig nei og la på, sier Martinsen.

I februar i år – 2015 – er Solli er på tråden igjen. Om han ikke skulle bli med, satse litt?

Den neste måneden går mobilen stadig varmere. Telefoner. Meldinger. Eposter. Etter hvert flere ganger om dagen.

– Jeg var skeptisk. Jeg har jobb, familie, barn – mye ansvar. Jeg sa det rett ut: Nå må det ikke være noe tull. Men han kjørte på med sitt. Og jeg begynte å tro at denne gangen har han faen meg fått det til.

I Bodø er Martinsen daglig leder i et lite entreprenørfirma. Tanken på en mer spennende tilværelse og større inntjening begynte å friste.

– Per Jacob var veldig intens. Skal du være med, må du satse litt.Jeg skulle få aksjene veldig billig. Men jeg sa det til han: Nå må du ikke tulle med meg, for da står jeg i bærræva her.

I potten lå én million aksjer i Kokoon CC Ltd.

Pris: 20.000 pund; 237.000 kroner.

Martinsen sier ja. I midten av mars i år betaler han inn til Kokoon.

– Nå blir dere rike, sier Solli, ifølge Jo.

Han får beskjed om å opprette et eget selskap. Jo Martinsen LTD får adresse Wilton Road 95, for øvrig likelydende adresse som Kokoon CC Ltd.

– Jeg trengte ikke å gjøre noen ting; Per Jacob ordnet alt på 1-2-3. Jeg betalte inn pengene, og han overførte en million aksjer til selskapet. Uten at jeg trengte å signere på et eneste dokument.

– Stusset du ikke på at du som bedriftseier ikke måtte signere noe som helst? Ikke en aksjonæravtale engang?

– Jeg fikk en kontrakt på kjøp av aksjene. Jeg stolte på Per Jacob og at det var greit. Dessuten maste han noe jævlig og det hastet.

Jo får jobb i Kokoon. Ikke hvilken som helst heller; han blir teknisk sjef.

Første oppdrag: Å prosjektere et deep sea water-anlegg, som skulle produsere strøm nok til hele Kokoon og store deler av regionen – et anlegg som også skulle danne så mye ferskvann at det kunne forsyne hele øya!

Hver måned skal han fakturere 10.000 pund fra selskapet sitt til Kokoon.

MARS 2015, MAY FAIR HOTEL I LONDON:

Jo Martinsen og kona er invitert til London. Per Jacob Solli er vertskap sammen med Erzsebeth Scholl, som er ansatt som som director of Kokoon Music & Filmmanagement. Et Google-søk på Scholl viser ikke en eneste meritt i hennes favør, verken hva gjelder musikk eller film. Men hun er blitt kjæreste med Solli og en av etter hvert mange direktører i Kokoons svulmende administrasjon.

– Vi kom fredag kveld, og Per Jacob spanderte middag på May Fair Hotel. Dagen etter møtte jeg Terry Slater sammen med Per Jacob. Det jeg fikk høre i etterkant, var at Slater er en så god menneskekjenner, og at han skulle godkjenne meg.

Femstjernershotellet May Fair er basen til Per Jacob Solli i London. Her bor han og gjennomfører en rekke møter. På hotellet penses samtalen raskt inn på penger. Jo Martinsen må gå tyngre inn, mener Solli.

– Vi er jo kompiser,sa han. Han brukte virkelig venn-skapet vårt for det det var verdt. I ettertid har jeg ikke noe problem med å se det. Men jeg var nok litt blind.

Resultatet av helga i London var at Jo Martinsen senket guarden. Kokoon virket å være noe å satse på.

– Det måtte jo være noe i det, når de hadde med en så stor mann som Terry Slater. Jeg ble litt mer beroliget, men heldigvis ble vi enige om at vi ikke skulle inn med mer penger, kona og jeg.

Beroliget av Terry Slater? Her er det grunn til å stoppe litt opp. For hvordan var egentlig det indre livet i Kokoon på det tidspunktet de fikk Martinsen-brødrene til å betale inn sine millioner? Sett fra utsiden er alt fred og fordragelighet. Alt går på skinner. Men dette viser seg å være en falsk fasade.

Virkeligheten er at Slater for lengst har skjønt hva som foregår. Allerede 2. desember året i forveien, skriver Slater følgende i en epost til Tom Heine Bjercke:

Hi Tom, I really feel for you, this gets worse and worse. He is ripping off so many people, including me! He will get”hurt” one day soon!! Cheers, Terry.

Altså, flere måneder før Martinsen-brødrene blir overtalt til å gå inn med penger slår Slater fast at Per Jacob Solli svindler en rekke folk, inklusive ham selv.

Saken fortsetter under bildet.

Geir Martinsen ble trukket inn i Kokoon via broren, Jo. Foto: Rune Nilsen

BUNNLØS FORTJENESTE

Når Jo skrur igjen pengekrana, spør Solli: Hva med broren din?

De to brødrene har allerede snakket sammen om prosjektet. Geir Martinsen bor i Kongsberg og driver et byggefirma med syv ansatte. I mellomtiden har Jo fått tre honorarer fra Kokoon. Det styrker troen på selskapet.

– Det begynte med at Jo ringte. Hva synes du om å doble pengene dine? Ja, særlig, svarte jeg, sier Geir Martinsen.

Men etter hvert tar Solli selv kontakt med Geir. Prosjektet lyder forlokkende. Ikke bare fordi det gir store muligheter for å tjene penger.

– Per Jacob la det frem som om det var snakk om bunnløs fortjeneste. Og det er klart; det er fort gjort å se seg blind på alle pengene man skal tjene. Men samtidig ble jeg trigget av muligheten til å jobbe med et veldig interessant prosjekt.

Solli forteller Geir at Kokoon har tatt opp lån og at driften dermed er fullfinansiert ett år fram i tid.

– Det var en blank løgn, fastslår Geir i ettertid.

Han går inn med hud og hår, satser sparepengene og litt til.

– I første omgang var det snakk om 54.000 pund, over en halv million norske kroner. Det hastet, fordi jeg måtte løse inn aksjene etter andre aksjonærer som hadde trukket seg ut, sier Geir.

Noe betalte han selv, noe skrapte han sammen fra andre.

– Hva var det som ble tungen på vektskålen når du bestemte deg for å gå inn i prosjektet?

– At broren min hadde tro på dette, betydde mye.

EN BRITISK LEGENDE

Etter de første innskuddene får også Geir tilbud om jobb i Kokoon CC Ltd.

– Det var tidenes kjappeste jobbintervju. Per Jacob stilte meg ett spørsmål: Hvis du skulle sagt hva du er best på; hva er det? Jeg sa noe om å få ansatte til å trekke i samme retning. Det var det. Jeg fikk innpass på timen, og løfte om at jeg kunne fakturere 10.000 pund i måneden fra mitt engelske selskap, som ble opprettet da jeg begynte å jobbe i Kokoon.

Jobben? Å reise rundt til fotballandslag sammen med Ron Atkinson, for å få dem til å skrive kontrakt med Kokoon. Avtalen handlet om treningsfasilitetene i Kokoon-komplekset. Og du vet vel muligens hvem Ron Atkinson er? En av britisk fotballs mest legendariske managere, blant annet for Manchester United og Atletico Madrid, og enda en av verdensstjernene som Kookon og Solli har med på laget.

– Atkinson skulle ta den første kontakten med landslagene. Jobben min var å sørge for den personlige dialogen med ledelsen og få avtalen i boks. Samtidig var en viktig del av arbeidsoppgaven å få med flere investorer i prosjektet.

SELG MORA DI!

Geir drar rundt i Kongsberg-området med en lekker presentasjonsmappe. Han besøker venner, bekjente og kolleger.

Kokoon trenger flere investorer.

Enkelte biter på, de fleste ikke.

– Jeg hadde vondt i magen hver eneste dag, for Per Jacob var på meg nesten hele tida og maste og krevde, sier Geir, som i likhet med broren sin på dette tidspunkt hadde sagt opp jobben og forberedte flytting til Spania.

En av dem som bestemmer seg for å satse, er brødrenes egen mor. I tillegg til litt sparepenger og arv etter ektemannen, tar hun opp et lån på en halv million kroner – med sikkerhet i pensjonen.

– Han sa det på et tidspunkt, Per Jacob: Selg mora di. Selg bestemora di. Det er ikke nøye, bare få inn pengene!

Søsteren og svogeren går også inn med en halv million kroner. Mens sønnen til Geir, Stig André, satser 150.000 kroner. Lånte penger.

– Det er mye lånte penger som er satset i Kokoon. Men det var jo ikke noe problem, siden vi skulle cashe ut gevinsten og det snart, sier Geir.

Han tar selv opp lån for å møte kravene om stadig flere innbetalinger. I alt anslår han at det ble innbetalt rundt 4,5 millioner kroner til Per Jacob Solli og Kokoon fra hans krets av familie og venner.

TRUSLER

Som med de andre aksjonærene; på et tidspunkt melder usikkerheten seg.

Når brødrene begynner å stille spørsmål om manglende kontrakter, vedtekter og progresjon, prøver Solli å sette dem opp mot hverandre.

– Han ville splitte oss. Når han snakket med Geir, var det jeg som løy. Og vice versa.

Brødrene har en haug med spørsmål de vil ha svar på. Hvor er dokumentasjon på at vi egentlig har ei tomt å bygge på? Hvor er avtalene med alle de fjonge samarbeidspartnerne du skryter av? Og – i Kokoon-prosjektet skal det blant annet bygges en diger arena med rom for 20.000 tilskuere, til en verdi av over 30 millioner kroner. Solli hevder avtalen er i boks. Men hvor er avtalen? Kan vi få se den?

Vi ser nærmere på akkurat dette. Solli hevder overfor aksjonærene at arenaen er kjøpt fra ArenaGroup, og tomta er klar. Arenaen er tidligere brukt under London-OL i 2012.

I en mail fra salgs- og markedsdirektør David Withey iArena Group, datert 3. september i år, får Martinsen-familien bekreftet mistanken:

Vi har gjort et betydelig arbeid for å klargjøre arenaen for Kokoons prosjekt. Men vi fikk aldri det avtalte depositum fra Kokoon og Solli. Til tross for flere forsøk på å nå Per Jacob Solli per telefon, hørte vi aldri mer fra ham. Vi ser på prosjektet som dødt.

At Martinsen-familien har kontaktet Arena Group, faller ikke i god jord hos Solli. Når Stig André på et senere tidspunkt tar kontakt med det tyske selskapet Nussli, som etter hvert kommer på banen som en mulig stadion-partner, får det Solli til å se rødt.

Hvis dere noen gang tar kontakt med våre samarbeidspartnere, er det ikke bare ulovlig, men det blir politi-anmeldt umiddelbart, sier Solli til Geir Martinsen i et opptak av en Skype-samtale, som Bodø Nu har fått tilgang til.

– Det er sånn han opererer. Truer med advokater og anmeldelse i hytt og vær.

August 2015.

Kokoon CC Ltd, firmaet Martinsen-familien har avtale med, blir begjært oppløst uten at de får noen informasjon overhodet. Situasjonen tilspisser seg.

Hver gang brødrene konfronterer Solli eller kompanjongen Kyrre Gulbrandsen, går de rett i forsvar.

Stola du ikkje på me, er gjengangeren på umiskjennelig brønnøydialekt.

– Hver gang han får kritiske spørsmål, kommer piggene ut. Snakker om andre ting, nekter, skylder på andre. Han snakker fort, mye og usammenhengende. Vi kommer ingen vei.

I et telefonmøte går det i svart for Jo. Når Solli omtaler tinglysningen på tomta der stadion skal bygges som et internt dokument, som aksjonæren Jo ikke kan få se, rakner det.

Jo Martinsen skjeller ut Solli etter noter. Da kastes han ut av samarbeidet.

– Du har mistet aksjene dine, sier Solli.

Jo protesterer:

– Dette er jo ren svindel!

Geir får beskjed om at han kan ta over aksjene etter broren.

– Jeg fikk et ultimatum: Betal 50.000 pund for å få ta over aksjene hans – ellers så går alle aksjene tapt! Det var ren utpressing. Plutselig ble det hevdet at hele aksjeporteføljen var en pakke, som ikke var fullt ut betalt. På toppen av dette skyldte Kokoon meg 20.000 pund i honorar for utførte tjenester. Penger Solli nektet å betale meg fordi jeg ifølge ham hadde sendt faktura for sent.

Det er et kaos uten sidestykke. To ulykkelige brødre føler de like gjerne kunne tatt tilfart og kastet sine millioner rett ut av vinduet.

ASPMYRA, BODØ, SEPTEMBER 2015:

Jo Martinsen møter administrerende direktør i Kokoon, Ernst Pedersen på Aspmyra, hvor Pedersen har kontor i egenskap av styreleder i Nordland fotballkrets.

Jo legger fram bekymringene knyttet til manglende avtaler, penger som ikke er blitt utbetalt og forteller at Per Jacob Solli farer med løgn.

– Jeg nevnte blant annet stadion, som ikke finnes. Men han brydde seg ikke. På dette tidspunktet hadde vi fått mailen fra Arena Group, som fastslo at det ikke eksisterte noe samarbeid. Samtidig var vi blitt forelagt en signert avtale mellom Arena Group og Kokoon. Vi tror denne er ren dokumentforfalskning, sier Jo Martinsen.

– Hvorfor tok ikke Pedersen dette inn over seg, tror du?

– Jeg tror Ernst Pedersen selv har satset så mye penger eller prestisje på dette at han nekter å innse at han er blitt lurt. Med en gang noen stiller spørsmål, eller protesterer på noe, blir de kastet ut av Kokoon. Jeg tror Ernst har sett dette så mange ganger at han selv ikke tør å sette seg opp mot Per Jacob, sier Jo.

Ernst Pedersen bestrider forholdene slik de er beskrevet av Jo Martinsen her. Se hans fullstendige tilsvar nederst i saken.

Virkeligheten er at Ernst Pedersen har satt seg opp mot Per Jacob Solli.

Lenge før dette møtet på Aspmyra har Pedersen hatt visshet om den mildt sagt kritiske situasjonen i Kokoon. Bodø Nu har fått tilgang til en epost med referat fra hans møte med aksjonærer i Oslo over ett år i forveien.

Referatet er ført i pennen av Ernst Pedersen – og det er rettet motPer Jacob Solli, som ikke deltar i møtet.

Referatet oppsummerer de ulike aksjonærers bekymringer, her direkte gjengitt :

■ Wadood har utestående 1,8 millioner kroner, og lurer på hvor pengene blir av.

■ Bjercke har utestående 3 millioner kroner, og spør om det samme.

■ Det kommer frem at Tommy Kvisvik har lånt ut 4 millioner kroner til Kokoon.

■ Hvem andre har innbetalt penger? spør Pedersen selv i referatet.

■ Kjenner Rafael (greven) til den økonomiske hengemyra vi er i? spør Pedersen.

■ Det kommer frem at Morten Harket muligens vil sende et brev til aksjonærene om hvorfor han ikke liker Kokoon og driften av selskapet.

■ Det kommer frem at Terry Slater ikke er fornøyd med fremdriften. Ernst Pedersen skriver til slutt: Det ble også nevnt at jeg heller ikke er komfortabel med situasjonen. Dette er en uakseptabel situasjon som presidenten må ta tak i snarest.

Til tross for dette; Pedersen velger å bli sittende som administrerende direktør i Kokoon – selv om han ikke har kontroll over selskapet. Hvilket han innrømmer i en epost fem måneder senere.

Det begynner med at Ali Faiz Wadood varsler Pedersen om at han vurderer rettslige skritt. Konfrontert med et mulig søksmål, kaster Pedersen kortene og skriver:

Jeg har ikke hatt tilgang eller tilsyn med kontoer i Kokoon. Etter det jeg har forstått har det heller ikke vært penger fra dag 1. Jeg har heller ikke tatt beslutninger eller inngått avtaler på vegne av Kokoon. (…) Jeg er kun blitt orientert i ettertid. Presidenten (red. anm. Solli) har all makt.

NÅ RYKER ALT

Den økonomiske situasjonen for Geir Martinsen er katastrofal. I jaget etter å skrape sammen nok penger, har han tatt opp flere lån. Blant annet et på 350.000 kroner til skyhøy rente.

– Det er vi som har den tøffeste økonomiske situasjonen akkurat nå. Men det verste synes jeg er tanken på alle de som har stolt på oss og tapt masse penger.

Martinsen-familien har innsett at pengene er borte.

– Nå er vi bare nødt til å stå på som faen. Jeg har sagt til alle som har investert at de skal få pengene tilbake, sier Geir.

Samlet har de to brødrene skutt inn drøyt to millioner kroner. Men han føler seg ansvarlig for de resterende 2,5 millionene.

Pengene slekt og venner har betalt inn – på deres oppfordring.

Totalt: 4,5 millioner fra vanlige arbeidsfolk, venner, ei enke på alderstrygd.

– Jeg holder meg flytende et par-tre måneder til. Da ryker både hus og bil.

Han ser ikke frem til årets julefeiring. Det er ikke penger igjen til noen ting.

– Hadde jeg hatt Per Jacob Solli her akkurat nå, vet jeg ikke hva jeg ville gjort. Han gir seg fullstendig faen, han ser seg ikke tilbake, sier Geir.

LUFTSLOTT

Rory hopper opp i fanget til sin eier, Are Gundersen.

Ettermiddagsmørket har senket seg i en adventspyntet by.

– Jo mer jeg tenker på det, jo mer fremstår Kokoon som en religiøs sekt, med Per Jacob Solli som den finansielle ypperstepresten.

– Men hvordan kunne du tro på dette – satse så masse penger?

– Innerst inne visste jeg vel at det hele var et luftslott, men jeg klarte ikke å konfrontere virkeligheten. Dessuten hadde jeg satset så mye at jeg klamret meg til hvert eneste lille lysglimt. Men hvem kan ane at det finnes mennesker så skruppelløse som dette?

– Hva tenker du om fremtiden?

– At nå har jeg nådd bunnen. At jeg vil jeg komme meg i arbeid og gjøre opp for meg. At jeg må ordne opp så godt jeg kan. At jeg nå vil bli ferdig med hele Kokoon-saken og legge dette marerittet bak meg. At jeg nå bare må gjøre alt for å reise meg igjen. Opp skal jeg.

Ernst Pedersen og Per Jacob Solli, med modellen Robyn Lawley i front. Foto: Jilani

DETTE SVARER DE PÅ KOKOON-BESKYLDNINGENE:

Mens Per Jacob Solli er taus som en østers, distanserer direktør Ernst Pedersen seg fra Sollis avtaler med de forsmådde aktørene i Kokoon – og sier at hans egen samvittighet er ren. 

Vi får napp på det femte telefonnummeret vi har klart
å oppdrive.

– Solli.
– Per Jacob Solli?
– Ja, hvem er dette?

Brønnøyværingen og hjernen bak Kokoon sier han er på vei til å rekke et fly når han besvarer samtalen. Solli er langt fra snakkesalig.

– Gjelder det Kokoon, så svarer jeg ikke på noen spørsmål. Det er Ernst Pedersen som gjør det.
– Men vi jobber med en større sak, der det rettes grove beskyldninger mot deg og Kokoon-
prosjektet.
– Ja, men vi har en avtale om at Ernst svarer på alt som har med Kokoon å gjøre. Jeg kommer ikke til å svare på noen spørsmål.
– Men en del av det retter seg jo direkte mot deg, personlig.
– Dere får gjøre som dere vil. Jeg kommer ikke til å svare på ryktespredning fra andre aktører i dette prosjektet.
– Så du er ikke interessert i å svare på noen spørsmål, uansett?
– Jeg kommer ikke til å si noe om dette.

KUPPFORSØK

Administrerende direktør i Kokoon, Ernst Pedersen, benekter at han har vært med på å lure folk.

– Jeg har ikke gjort noe som ikke tåler dagens lys, sier Pedersen til Bodø Nu.

– På veien har det vært problematisk å få prosjektet i land. Det er ikke uvanlig at aksjonærer er forbannet når aksjekapital går tapt, legger han til.

Når Pedersen blir informert om hvem våre åpne kilder er, går han til motangrep.

– De aksjonærene du nevner har prøvd å kuppe hele opplegget.
– Du mener at de har prøvd å overta kontroll over selskapet?
– Det er korrekt. Men de er ute nå, de er ikke med lenger.
– Kan du fremvise dokumentasjon på dette?
– Vi sitter på masse dokumentasjon, men kan ikke legge dette frem i Bodø Nu eller andre medier.
– Du sier at aksjonærene vi har snakket med alle er ute. Hvordan forsvinner de – man har jo kjøpt en aksjepost? De aksjene eier man vel uansett?
– Når selskaper ikke har økonomi, blir de lagt ned. Har du ikke kapital må du legge ned. Sånn er lovverket, så det er greit.
– Er det slik dere er blitt kvitt disse aksjonærene?
– Misligholdte avtaler og brudd på vedtekter er årsaken til at de er ute av selskapet.
– Kan du dokumentere dette?
– Ja, men dette er et lukket selskap og vi kan ikke gå ut med slik dokumentasjon.

LES OGSÅ: Morten Harket brukt i skandaleprosjekt på Gran Canaria

TROVERDIGHET

Kyrre Gulbrandsen, aksjonæren som jobbet sammen med Are Gundersen på Gran Canaria, støtter Pedersens oppfatning i det omtalte ”kuppforsøket”.

– Min klare oppfatning er at Bjercke, Wadood og Gundersen prøvde å kuppe Kokoon. De klarte også å få grev Rafael til trekke seg fra prosjektet.
Gulbrandsen er samtidig meget klar på hvor viktig Ernst Pedersen har vært for selskapet.

– Hans troverdighet har betydd mye.

Bjercke, Wadood og Gundersen tilbakeviser kategorisk overfor Bodø Nu at de har forsøkt å kuppe Kokoon.

LES OGSÅ: 17 av 23 Kokoon-selskaper oppløst

INGEN LÅN TIL KOKOON

Ernst Pedersen er klar på at alle aksje-transaksjoner foregår mellom Solli og aksjonærene.

Men hva med de som har lånt penger til Kokoon? Eller har utført tjenester de ikke har fått betalt for? Som Tom Heine Bjercke, Tommy Kvisvik eller Ali Faiz Wadood?

– Ingen av disse har lånt penger til Kokoon. I Bjercke og Kvisviks tilfelle er det snakk om aksjekjøp, hevder Pedersen.

Kvisvik bekrefter at hans utestående beløp er knyttet til et aksjekjøp, men Bjercke fremholder at de millionene han har utestående er et lån gitt til Kokoon ved Per Jacob Solli.

– Wadood har fått et forskudd for ikke utført jobb. Det er snakk om rundt én million kroner, fortsetter Pedersen.

Dette blir på det sterkeste tilbakevist av Wadood, som fremholder at han har 1,8 millioner kroner utestående i Kokoon-systemet.

IKKE KONFLIKT MED SOLLI

– Men poenget er at de har gått inn med åpne øyne i et prosjekt, på lik linje med alle andre. Når man ikke har tro på prosjektet, blir det ofte intern krangel. Det har denne gruppa gitt uttrykk for. Etter beste skjønn har jeg forsøkt å forklare situasjonen, legger direktøren til.

– I et møtereferat fra august 2014 i Oslo vedgår du at Kokoon er i en økonomisk hengemyr, at flere aktører har penger utestående og at situasjonen er uakseptabel. Der uttrykker du også misnøye med Per Jacob Solli og hans fremferd.
– Det er korrekt. På det tidspunktet var det slik. Man kan godt si at økonomien i det selskapet var kritisk, det
selskapet er lagt ned. Etter møtet har jeg tatt opp dette med Solli.
– Hvilken respons fikk du?
– Vi sjekket ut påstandene som kom frem på det møtet. De aktuelle aksjonærene hadde ikke utestående penger, og greven, Rafael, var klar over vår økonomiske situasjon.
– Men du uttrykte altså bekymring for Sollis fremferd og visste om konfliktene med aksjonærene, der den ene etter den andre føler seg lurt. Likevel blir du sittende som direktør. Likevel fortsetter du samarbeidet med Solli.
– Jeg har ikke noe konfliktnivå med Per Jacob Solli. Det er noen av aksjonærene som har hatt det. Per er en visjonær og har voldsomme prosjekter på gang. Kokoon er et godt prosjekt som jeg fortsatt har tro på. Kommuni-
kasjonen mellom presidenten og meg er bra.

60 MILL

Pedersen anslår at det er brukt rundt 60 millioner kroner totalt i prosjektet.

– Hva er disse pengene brukt til?
– Jeg vil ikke gå inn i detaljer på det, det er kostbart å utvikle et slikt prosjekt. Men jeg har bedt om å få se regnskapene og er fornøyd med det jeg har sett.
– Har du selv investert penger i Kokoon?
– Jeg kommenterer ikke min egen involvering. Men det er naturlig at man er deltager i opplegget, når man er direktør.
– Så hvis jeg spør hvor mye du er inne med…?
– Dette er et lukket selskap. Jeg har ikke behov for å kommentere det ytterligere.
– Mottar du lønn i Kokoon?
– Ja, når det blir behov for å få lønn, så får jeg lønn. Jeg jobber for selskapet. Mine lønnsforhold diskuterer jeg ikke.

Saken fortsetter under bildet.

Ernst Pedersen avbildet i forbindelse med sin rolle i Kokoon. Foto: Kokoon

STØYETE HISTORIKK

Til tross for at Ernst Pedersen er inneforstått med konflikter, tapte penger og rasende samarbeidspartnere, unnlater han å informere Jo Martinsen om dette når han blir kontaktet, ifølge sistnevnte.

Pedersen deler ikke Martinsens oppfatning.

– Jeg kan bekrefte at jeg hadde et møte med Jo på Aspmyra. Han hadde inngått en avtale med Per Jacob for å få gjort en jobb og å bli medeier i prosjektet, ikke med meg. Men på det tidspunktet hadde Martinsen gjennomført rundt 50 Skype-samtaler med ledelsen i Kokoon. Han var gjennomgående informert om den støyete historikken i selskapet.
– Martinsen mener du ga inntrykk av at du ikke brydde deg om hans problemer?
– Jeg kan ikke kommentere hvordan han følte det, men jeg har som direktør tatt tak i hver eneste bekymring aksjonærene har kommet med.

HAR UTFØRT SIN PLIKT

Pedersen understreker under intervjuet at han har ren samvittighet og fremholder at han har utført sin plikt som direktør.

– Som direktør, hva har du gjort når du er blitt informert om at en rekke aksjonærer mener seg lurt for penger?
– Vi har hatt selskapsmøter med aksjonærene der det legges frem hva som skjer i Kokoon. Dette er forhold mellom dem og Per Jacob. Og jeg har sagt til dem at jeg ikke kan hjelpe dem med forhold de har med Per Jacob. Jeg har vært ryddig og gitt ut den informasjonen som kunne gis på de forskjellige tidspunkt.

Han mener det er alvorlig at tidligere aksjonærer forsøker å svartmale prosjektet.

Men han kjenner ikke til noen avtale om at han skal svare på alle spørsmål rundt Kokoon, også de som går på Per Jacob Sollis aktivitet, slik presidenten sier til Bodø Nu.

–De personlige forholdene til Per Jacob Solli har jeg ikke noe med. Jeg svarer på spørsmål om Kokoon. Vi bruker hjemmesiden vår som informasjonsbase.

Direktøren legger til at det aktive selskapet de har fokus på per nå er Kokoon Maspalomas Gran Canaria Stadion Ltd. I tillegg er selskapet Kokoon.cc Europe Ltd operativt, og er knyttet til prosjekter som skal settes i gang senere.

BRITISK SØKSMÅL

Etter våre to første intervjuer med Ernst Pedersen, dukker det opp en e-post der direktøren erkjenner at problemstillingene han har avvist fortsatt er høyst aktuelle.

I tillegg blir Bodø Nu kjent med at en investorgruppe bestående av blant andre Ron Atkinson, Terry Slater og Michael Moore forbereder søksmål mot Per Jacob Solli.

Når vi ringer for å konfrontere Pedersen med den siste utviklingen, vil han ikke snakke mer.

– Vi har besluttet at det fra nå av er Ola Thune og hans firma som håndterer spørsmål fra Bodø Nu. Det blir bare påstand mot påstand, sier direktøren.
– Men vi har flere spørsmål knyttet til blant annet det du personlig har sagt til oss i tidligere intervjuer?
– Du hører hva jeg sier, det er Thune som kommenterer saken fra nå av. Jeg kommer ikke til å svare på flere spørsmål.

Men når vi kontakter Ola Thune, får vi følgende svar per e-post:

Jeg og/eller mitt firma har ikke hatt noe oppdrag for Kokon (sic), og jeg kan da naturligvis ikke uttale meg på vegne av dette selskapet.

På vegne av Per Jacob Sollie (sic), kan jeg bekrefte at mitt firma har et oppdrag for ham i forbindelse med gjenåpning av en straffesak - der Sollie hevder å være uskyldig dømt. Idet utredningen ikke er ferdig, kan vi naturligvis ikke uttale oss om det materielle innholdet i saken og/eller vårt arbeide.

Dermed får vi ikke svar på flere andre, sentrale spørsmål om Kokoon.

Her er noen av dem:

* Hvorfor skriver Ernst Pedersen i en e-post til Ali Faiz Wadood at presidenten har all makt, at det ikke har vært penger i Kokoon fra dag 1, at han ikke har tilgang til eller tilsyn med kontoer og at han på grunn av manglende finansiering verken har inngått avtaler eller tatt beslutninger på vegne av Kokoon – mens han fortsatt blir sittende som direktør og utad hevder at alt er i
skjønneste orden?

* Hvordan stiller Pedersen seg til at Per Jacob Solli nå kan vente seg søksmål fra sju Kokoon-aksjonærer – for ikke å snakke om den potensielle politietterforskningen? Og hva tenker Pedersen om egen rolle i dette?

* Hva konkret er det, etter at 60 millioner kroner er svidd av, etter et kaos uten like, etter at en rekke aksjonærer vender seg mot Per Jacob Solli, som gjør at Ernst Pedersen fortsatt har tro på Kokoon?

* Gjennom Bodø Nu sine undersøkelser har vi kunnet spore hvor rundt 20 millioner kroner av de 60 millionene Ernst Pedersen sier er skutt inn i Kokoon kommer fra. Hva med de resterende 40 millionene? Hvem har skutt inn disse?

Debatt
Bodø Nu oppfordrer leserne til saklig debatt!
Tenk over hva man skriver og vis hensyn. Kommentarfeltet overvåkes av våre moderatorer. Grove overtredelser av normal debattskikk kan straffes med utestengelse.