Foto: Ernst Furuhatt

Rolf Liland om Vi Menns "Boeing-skandale" i Bodø: – Går rett i tabloidfella

Av Rolf Liland, Pilot og flyentusiast
08.08.2018 21:00 - OPPDATERT 09.08.2018 01:44

DEBATTINNLEGG: Rolf Liland mener Vi Menn velger en enkel utvei i reportasjen om Norwegian-flyet som Norsk luftfartsmuseum har anskaffet. Her er hans svar.

"Vi Menn" er et blad som har underholdt menn og kvinner i lang tid, med mange interessante artikler med både historisk og teknologisk tilsnitt. Enkelte mykere sider har tidvis både ergret og gledet lesere og beskuere, men bladet har holdt sin profil og sin plass i hyller og postkasser. Man finner mange historisk interessante artikler i det digitale arkivet.

I ukens utgave kan man blant annet lese en interessant historie om nødlandingen av et russisk angrepsfly i Finnmark i 1944, men forsiden og hovedoppslaget er preget av (opp-)bevaringen av et Boeing 737-300 passasjerfly ved Norsk Luftfartsmuseum i Bodø. Flyet var det første Norwegian eide selv, det ble gitt i gave til museet, og det er mye interessant om selve flyet i artikkelen.

Foto: Rolf Liland

Dessverre går bladets journalister i tabloidfellen, og istedet for et informativ oppslag om at flyet er bevart, trygt parkert ved museets lagringshangar, og sikret mot hærverk på forsvarets eiendom inntil finansieringen er på plass for å sikre flyet permanent utstilling ved museumsbygget (det koster en del å fundamentere opp underlag for en 737 på et 30-talls tonn på leiregrunn), velger bladet den enkle og tabloide veien gjennom ord som "Boeing-skandale", "gjemte bort million-gave", "avslører" og "bortgjemt". Istedetfor å ta bilder av flyet der det står, ved hjelp av konservator og sikkerhetsoffiser, er det tatt bilder gjennom gjerdet (ulovlig, det er skilt med henvisning til fotograferingsforbud utenfra) og fra luften. 

Kommentarer om "lagret nok en vinter utendørs" møter seg selv i døren når det ellers i bladet er opplyst at det skal utstilles — utendørs.

Som de som driver museer og samlinger godt vet, er mye arbeid langsiktig og preget av tidvis utstrakte prosesser. Ofte er det viktigste tidsmessig å få bevart en gjenstand så den ikke forsvinner, blir kassert eller hugget. Et fly som befinner seg et annet sted er "ferskvare", og ved å flytte det til museets lager mens det fremdeles er flygbart, er det bevart, og arbeidet med å få det i utstillingen kan begynne, selv om det tar mye lengre tid enn selve anskaffelsen gjorde. Forfattere av historiebøker kjenner nok prosessen. Noen ganger er det viktigste å intervjue nøkkelpersoner mens de fremdeles kan intervjues, og så får skrive- og finansieringsprosessen komme senere.

Innenfor knappe hundre meter av den utmerkede gaven, som er bevart, ikke bortgjemt eller hemmelig, er det flere andre interessante flyhistoriske perler, om de tas vare på. Starfighterens venner har tatt vare på et helt beredskapsanlegg fra den kalde krigen, og der restaurerte de det som nå er Europas eneste flydyktige Starfighter. Og i fjellet rett bak 737en er den store fjellhangaren Anlegg 96, som det foregår en desperat kamp fra museets side for å få midler til å bevare som et fredet fjellanlegg fra den kalde krigen, og et kald krig-museum, før dette forfaller "beyond a point of no return". Og det er en hel hangar full av vrakdeler som er samlet inn og bevart fra fjern og nært, og som benyttes til å supplere forskjellige restaureringsprosjekter, ikke bare i Bodø, men også andre steder i landet. Uten det møysommelige arbeidet med å samle inn, registrere, bevare og lagre, ville disse til slutt ha forvitret bort. Arbeidet er i stor grad gjort av frivillige, under faglig veiledning.

Så for å oppsummere:

Gjemt bort = trygt bevart i påvente av utstilling.
Boeing-skandalen = den langsiktige prosessen.
Etterlatt bak piggtråd = sikret på Forsvarets plass ved museets lagringshangar.
Avslører = gammelt nytt og kjent for de fleste.
Bortgjemt = lett synlig fra sivil side, fra museet og fra luften, som bildene viser.
Enda en vinter ute i barskt klima = jepp, flyet skal også stilles ut ute, og det opererte de siste årene av driften sin også ute i det samme barske klimaet.
Finansiering = jepp, ikke lett for et museum, men de får det nok til.

Med unntak av sensasjonspoengene inneholder artikkelen mange interessante opplysninger og anekdoter om LN-KKW, og disse er gode nok til at artikkelen fint ville stått på egne bein med disse alene. Og takk til Norwegian som donerte flyet istedetfor å la det gå til spikerverket.  

PS 1: Bildetekst; "den gamle Falcon-maskinen" utenfor museet er ikke en Falcon, men en 1967-modell Jet Commander som har vært brukt som undervisningsmateriell på flyfaglinjen på den videregående skolen like ved. 

PS 2: Undertegnede var styremedlem ved NLM da flyet kom til Bodø. 

PS 3: En liten artikkel med tittelen "støy for landing" går såvidt innom debatten om lokalisering for over 25 år siden. Siden da har både NLM og samlinger på Gardermoen og Sola, og mindre samlinger andre steder, nytt godt av felles arbeid i fagmiljøene. Eventuelle sure kommentarer henvises nærmeste tidsmaskin. 

Ta heller en besøksrunde til de tre museene i Bodø, på Sola og på Gardermoen, til det flygende miljøet på Kjeller og restaureringsverkstedene der, til Herdla, til SAS-museet ved OSL, og til grenselandmuseet, til miljøene på Sola, Jarlsberg, Rygge og Torp, og ikke minst til din nærmeste flyplass, og treff hyggelige enthusiaster med felles interesser og et høyt kompetansenivå, innenfor både flyhistorie, restaurering, historiefortelling og vaffelsteking.

Debatt
Bodø Nu oppfordrer leserne til saklig debatt!
Tenk over hva man skriver og vis hensyn. Kommentarfeltet overvåkes av våre moderatorer. Grove overtredelser av normal debattskikk kan straffes med utestengelse.