Dette er en kommentar, og gir kun uttrykk for journalistens egne meninger. 

Kommunedirektøren sitt forslag om budsjett ble møtt med kommentarer som: 

«Nå vil kommunestyret la de svakeste av de svake ta hele regninga!»

«Er jo det de gjør hele tiden.. Er så flaut at det er helt utrolig. De eier ikke skamvett.!!»

«Det sier jo litt om både kommunedirektøren og øvrig ledelse.»

«Slik går det da kommunen har like mye peiling på kredittkortet, som en orienteringsløper som aldri har vært i skauen.»

Det er lett å dømme kommunen nord og ned for hodeløs økonomistyring og kommunedirektøren sitt forslag til budsjett for å være umenneskelig.

Det skal jo tross alt kuttes innenfor skole, helse, idrett, kunst og kultur. Det er imidlertid få områder som skånes for kommunedirektør Kjell Hugvik sin sparekniv.

Det er ingen enkel oppgave som kommunen står overfor, og det er nettopp det dette budsjettet reflekterer.

En byll som ikke blir mindre

Det er lett å skylde på verdenssituasjonen for situasjonen som vi står overfor. Kommunen må punge ut 296,5 millioner kroner i rentekostnader på lånene, og bare de økte kostnadene relatert til rentehoppene alene er ventet å koste kommunen 74 millioner kroner.

Det er mye penger. For å sette det i perspektiv ville dette nesten kunne fullfinansiert den nye flerbrukshallen i Rønvik eller reversert alle kuttene innenfor Oppvekst og kultur - og fortsatt ha åtte millioner kroner igjen til å reversere noen av kuttene innenfor Helse og omsorg.

For slik er det. Bodø kommune har en byll hengende på ryggen. En byll som har vokst seg voldsomt svær, og det hjelper såvidt å klø på den. Byllen er gjeldsgraden til kommunen. Problemet er at de ikke har råd til å kjøre en fullverdig antibiotika-kur for å bli kvitt sykdommen helt. For sparetiltak av den størrelsesorden ville vært uforsvarlig. 

Balanserer på en knivegg

Kommunen har lovpålagte oppgaver, og nødvendige investeringer står for dør. Selv med kuttene til kommunedirektør er sannheten at det såvidt er nok. Kommunen balanserer på en knivegg.

Så til alle dere som reagerer på kuttene og tenker at det er kommunedirektør Kjell Hugvik som er syndebukken som foreslår disse dramatiske kuttene, tenk dere om flere ganger. Dette er et spleiselag, og vi må alle være med på dugnaden. For konsekvensen å la vær vil være enorm.

Realiteten er at dette blir en lang og hard kamp. Det er bare å stålsette seg.

En boksekamp mot seg selv

Det er som å se den første Rocky-filmen, der Rocky og Apollo gikk 14 runder i ringen og begge endte opp på sykehus sammen i film nummer to med store skader.

Forskjellen er at denne gangen bokser kommunen mot seg selv. Kutter man for mye, får man et slag i trynet nå. Kutter man for lite, får man et slag i trynet lenger ned i veien - og et som kanskje er enda hardere. Det kan komme i neste runde, eller i runde nummer 14, da man ligger nede for telling og risikerer knockout.

Skal kommunen komme seg ut av dette, skjer det ikke uten noen offer. Spørsmålet er bare om man er villig til å gå distansen. Om man er villig til å gå 14 runder i ringen selv om man vet at det vil koste både blod, svette og tårer.

Det er det spørsmålet som politikerne nå står overfor. Hvor mye kan man ofre uten at misnøyen blir for stor og partiene mister velgere i det kommende kommunevalget. For det er ikke noe alternativ til å ofre noe.

Ikke et alternativ å øke skattene

Det er lett å tenke at det er bare å øke inntektene, men selv kommunedirektøren fraråder dette. Han foreslår en forsiktig justering på eiendomsskatten og en marginal skatteøkning på andre områder. Det vil heller ikke komme noen reddende hånd fra staten. De står også overfor enorme kutt, til tross for at inntektene på olje, gass og kraft bokstavelig talt fosser over.

Dette i frykt for at inflasjonen spinner ut av kontroll. På torsdag ble det eksempelvis kjent at inflasjonen er på 7,5 prosent i Norge.

Selv om rammebetingelsene fra staten til kommunen øker i 2023 er dette ikke i nærheten av nok til å dekke kostnadsøkningene. Det blir mye dyrere å investere og bygge.

Mange av prosjektene, slik som nytt krisesenter og ny barnehage på Tverlandet, ligger an til å bli nesten dobbelt så dyre som tidligere antatt.

«Backbreaking» gjeldsgrad

Låneopptakene i økonomiperioden er ventet å øke med 1,783 milliarder kroner. Totalt skal kommunen ende opp med 5,7 milliarder kroner i gjeld i løpet av perioden.

Bodø kommune har i dag en lånegrad på 114,6 prosent, og i løpet av perioden skal tallet øke til 131,7 prosent.

For å sette dette i perspektiv så er dette langt over den vedtatte grensen på 85 prosent, og enda lenger over den anbefalte grensen på 75 prosent. Dette på tross av at kommunedirektøren foreslår å utsette en rekke investeringer - og alle kuttene som foreslås.

Dette er heller ingen ny problematikk. Til og med i 2018 la rådmann Rolf Kåre Jensen frem et budsjett for 2019 der gjeldsgraden var på hele 134,7 prosent, mot 78 prosent i budsjettet året før. 

Ut fra dette kan man se at vi såvidt er i runde én, og at vi har en lang kamp foran oss. Det er derfor god grunn til å tro at det blir lignende kuttforslag for det viktige året 2024 og årene som kommer. Det er liten grunn til å tro at situasjonen blir enklere av kuttene, men én ting er sikkert: Det er helt nødvendig med kutt. Alternativet er at kampen for å få kommuneøkonomien på rett kjøl blir helt umulig.