Få tilgang i 1 måned for 1 krone. KLIKK HER!

Ja, det er godt gjort. Gang på gang lurer folk på hvem som skal score målene for Glimt. Dette til tross for at de har eliteseriens toppscorer.

Gang på gang mangler landslaget det lille ekstra. Svaret finnes i nord. Svaret finnes i Glimt.

Men, nei. 

Nei, nei og atter nei,

Derfor:

Vi feide inn i en høstkald søndag. Etter en lørdag hvor hele Bodø eksploderte i sydentemperaturer.  Men sånn er det. Det er dette vi er vant til.

På linje med en førsteomgang hvor alt går stang ut. Hvor Glimt stanger og stanger, og kun møter stenger. Skal dette være odds-bomben. I en runde hvor RBK ligger under mot Stabæk? Hvor Godset leder over Enga? 

Pause. Tenkepause. I regnet.

Et stykke ut i andre omgang begynner jeg å høre ekkoet av en gammel låt. Culture Club.

Kamma, kamma, kamma, kamma, kamma, chameleon.

For nå er det nære på. At slaktet fra Hamar drar hjem som slaktere. Hvor det døde dyret ligger igjen på Myra. 

Men nei. Selvfølgelig ikke. Patrick Berg dunker til fra 22,25 meter. Ballen dupper. Kamma-keeper Sandberg må gi en retur. Og hvem er der? Inne i feltet? Jo, Pellegrino!!!

1-0

Hugo Vetlesen legger inn. Pellegrino fanger opp en retur fra Nordheim, i en akrobatisk øvelse og dermed kan han med venstrebeinet sette inn 2-0.

Så.

3-0

Sørensen finner Vetlesen like utenfor 16-meteren. Hva skjer? Bang med høyrebeinet og ballen limes inn i vinkelen.

P.S. Molde taper mot Odd. Vålerenga ryker mot Godset! RBK klarer kun uavgjort mot  Stabæk.

Noen ganger er fotball vakkert. Noen ganger er fotball hjerteskjærende. Noen ganger er fotball et bilde på hvorfor livet er verdt å leve. Vi venter kun på én ting, den neste scoringen. Den befriende finten. Overgangen. Kontringen. 

Kvelden i dag ble innledet med mye tvil. 

Det fortsatte med kvalifisert skepsis.

Det endte med euforisk eufori.

Destillert lykke.

Førr evig!