Bilder av lakselus på fisk i Skjerstadfjorden, tatt av sportsfiskere i fjor sommer.

Lakselusa truer sjøørreten, men ingen myndigheter kan tvinge næringen til å kartlegge problemene

Av Tarjei Abelsen
15.05.2018 17:00 - OPPDATERT 16.05.2018 09:06

– Slik næringen er forvaltet har vi ikke noen myndighet til å pålegge noe som helst, uansett om vi syns det er viktig., sier Fylkesmannen i Nordland.

– Ingen har myndighet til å kreve overvåkning av lakselus hos bestander av sjøørret fra næringens side, sier Tore Vatne, seksjonsleder ved miljøvernavdelingen hos Fylkesmannen.

Ifjor ble laks og ørret i Skjerstadfjorden sjekket for lus for første gang. Da ble myten om en lusefri fjord avlivet, men ingen vet hvor mye lus som finnes.

Bildene Bodø Nu publiserer i denne saken kommer fra sportsfiskere som hevder at de har observert mye lakselus over flere år i Skjerstadfjorden. Bildene er fra 2016 og 2017.

MANGELFULLE TALL

– Undersøkelsen viser at det er bekymringer knyttet til lakselus når vi ser hva som er vandret av sjøørret med lus i Botnvassdraget. Det var nok en overraskelse for flere at det var såpass mye lus og luseskader på en del av sjørreten, sier Vatne.Tore Vatne i Fylkesmannen. Pressefoto

På nasjonalt nivå er lusa regnet som det største enkeltproblemet for laks og ørret, men også det området de har minst kunnskap.

– Vi ser behov for en bedre overvåkning slik at vi kan følge med på flere bestander, sier Vatne.

Skjerstadfjorden går for å ha verdens beste stamme av stor sjøørret, og nå kan den være truet. Vatne i Fylkesmannen sier de har alt for lite kunnskap om hvor mye lus det er rundt om i fylket.

De rapportene som blant annet Havforskningsinstituttet lager hvert år, gir ikke et godt og bredt nok bilde, mener Vatne.

– Om det var en spesiell situasjon i Skjerstadfjorden ifjor, eller om det har vært slik tidligere har vi ikke grunnlag til å si noe om. Vi syns det er viktig å overvåke situasjonen videre. Vi syns det er viktig å få fakta, sier Vatne.

Han understreker at det kan ha vært et spesielt år, men at det er stor usikkerhet rundt det.

UFORSVARLIG GRENSEVERDI

Med dagens forvaltning er det trafikklyssystemet som bestemmer om oppdretterne får øke produksjonen, eller om de må redusere. I dag skal 30 prosent av laksen dø av lus, før det blir rødt lys.

– Det kan bli slutt på sjøørretfiske i Nordland om vi når slike nivåer, dødeligheten er alltid mye høyere for sjøørreten, sier Vatne.

Årsaken er at ørreten holder seg i fjordsystemet i beitesesongen om sommeren, mens laksen går rett ut i storhavet - og kommer kun tilbake for å gyte.

Vatne mener det er all grunn til bekymring, han mener et lusenivå på 30 prosent ikke er et forsvarlig tall utfra hensynene til bestandene.

Lakselus på fisk i Skjerstadfjorden, bilde tatt i 2016/2017.

– Nei, vi er veldig usikker på om bestandene vil overleve et slikt nivå, og om det er noe å fiske på. Det stiller jeg et stort spørsmål med, sier Vatne.

Han mener grensen på 30 prosent dødelighet er et voldsomt høyt tall, og i strid med faglige råd.

– Mye mer av sjøøreten vil dø og da kommer det veldig lite ny fisk inn i bestanden.Vi får håpe at det ikke blir  slik, sier  Vatne.

FÅR IKKE FINANSIERING

Han understreker at det vil være lokale variasjoner i et langt fylke, men understreker igjen at grensene som er satt er voldsomt høye.

– Fra faglig hold er det ikke til å forstå, sier Vatne.

 Han hadde også trodd at alt var fint og greit i Skjerstadfjorden, før fjorårets undersøkelse. Nå skulle han gjerne pålagt næringen kartlegge vassdragene i større detalj. Men det kan han ikke.

– Vi er avhengig av at næringen gjør det frivillig, slik Nova Sea på Lurøy har gjort, sier Vatne.

Ingen av aktørene i Skjerstadfjorden og Bodø har vært villig til å finansiere overvåknings av sjøørretbestander, slik Fylkesmannen har foreslått som en del av vannovervåkningen i Nordland.

– Vi håper at folk vil ha kunnskapen, og at det ikke er frykten for kunnskapen som gjør at det ikke undersøkes mer, sier Vatne.

Han mener oppdrettsnæringen forskjellsbehandles sammenlignet med andre næringer.

OPPDRETT FORSKJELLSBEHANDLES

– Det er et regelverk rundt alle bransjer og næringer, men vi ser en voldsom forskjell mellom blant annet kraftbransjen og oppdrettsnæringen, sier Vatne.

Der kraftbransjen kan pålegges å gjøre undersøkelser og tiltak for å for å gjøre det beste med tanke på miljøeffekten.

– Noe lignende finnes ikke for oppdrettsnæringen, enten det gjelder fisk eller fugl eller hvem som kan bli berørt, sier han.

Slik det er nå er Fylkesmannen avhengig av hjelp fra oppdrettsnæringen for å få gjort undersøkelser.

– Slik næringen er forvaltet har vi ikke noen myndighet til å pålegge noe som helst, uansett om vi syns det er viktig. Vi registrerer at det ikke er noen andre som pålegger den type undersøkelser heller, sier Vatne og legger til:

 – Det gjør at vi har dårlig kunnskap om akkurat lakeslusens påvirkning på bestander av laks i Nordland, sier Vatne.

Men til syvende og sist er det en politisk beslutning, om man vil ha det slik. De faglige rådene er klar, mener Vatne.

 

Debatt
Bodø Nu oppfordrer leserne til saklig debatt!
Tenk over hva man skriver og vis hensyn. Kommentarfeltet overvåkes av våre moderatorer. Grove overtredelser av normal debattskikk kan straffes med utestengelse.