Denne kommentaren gir uttrykk for skribentens holdninger. 

 I lov om kommunale helse- og omsorgstjenester står følgende:  
§ 3-2 a. Kommunens ansvar for tilbud om opphold i sykehjem eller tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns tjenester 

Kommunen skal tilby opphold i sykehjem eller tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns tjenester dersom dette etter en helse- og omsorgsfaglig vurdering er det eneste tilbudet som kan sikre pasienten eller brukeren nødvendige og forsvarlige helse- og omsorgstjenester. 
Videre står det i loven: Kommunen skal ved ytelse av helse- og omsorgstjenester fremme helse og søke å forebygge sykdom, skade og sosiale problemer. Dette skal blant annet skje ved opplysning, råd og veiledning. 
 
Jeg er ikke helsearbeider. Det er derfor jeg oppsøker helsevesenet – for å få hjelp. Ikke for å bli behandlet som en plage, og en som «må forstå at vi ikke har midler», «må forstå hvor du skal gå når du trenger hjelp» og «må forstå at det ikke er vårt ansvar». Jeg må ikke forstå alt dette, det er derimot kommunen som må forstå behovet til kundene deres. De jobber for oss!  
 
Fascinerende å tenke på at gode ledere er kjennetegnet av vilje til lojalitet oppover i systemet, mens de primære arbeidsoppgavene er å hjelpe de som er nederst i systemet. Er det godt demokrati? 
 
Både hjemmehjelp, hjemmesykepleier, legevakt, pleiere på rehabilitering og flere som jobber i helsesektoren bekrefter det samme – din mor trenger tilsyn 24/7. Den hjelpen kan ikke hjemmetjenesten tilby. Men kommunens tildelingstjeneste, som ikke har møtt personen som søker hjelp, de mener at de sitter med det beste vurderingsgrunnlaget og avslår hjelp utenfor hjemmet. Det blir jo som at den tiltalte får være dommer i egen sak? 
 
Mon tro om det er kalkulatoren som er det eneste verktøyet man bruker i saksbehandlingen? Mennskelige hensyn – hva er det? Hele mennesket, hele livet – hva var nå det igjen? 
 
Bodø kommune bryter loven når de ikke, uten opphold, tilbyr «god nok» hjelp. Dette har både leger og sykepleiere bekreftet; de får ikke gjort en god nok jobb. Både pasient og pårørende blir sendt i en trommel via hjemmetjeneste, legevakt, sykehus, rehabilitering og korttidsplass. Før hun blir sendt hjem og kjører trommelen på nytt. Og på neste runde har helsevesenet kanskje klart å gjøre den eldre sykere, og tatt med seg de pårørende i samme slengen. Men kommunen går fri – de har ikke gjort noe galt? Kyss meg der du vet! 
 
Så her står man, med loven i hånd, og er totalt sjanseløs. Hvor skal man gå? Hvem skal man henvende seg til? Hvem er kommunen? Skulle tro at de samme personene som klipper snorer og bevilger midler til luftslott, og som er opptatt av å være populære i de rette kretser, også burde være på banen i slike saker som dette? Utenfor valgkamp og festivitas høres en øredøvende stillhet. I saker hvor man virkelig kan vise seg som en god leder. 
 
Kommunen, som har vist seg å håndtere varsler på en lite tillitsvekkende måte med regelrett mobbing og utfrysing, gir meg gufs fra fortiden. De som varsler om avvik taper uansett hva de velger å gjøre. Enten ved at de fryses ut av jobben, eller ved at de må stå i et arbeid som de ikke får gjort så grundig som de vil, og som loven krever.  
 
Vi har altså fått et system hvor utgangspunktet for alle vedtak er at man kan klage. På tross av at lovverket er klart, ligger bevisbyrden på den som har krav på tjenesten, ikke på den parten som har brutt loven. Eeeeeeeh? Seriøst? Hvorfor skal kommunen tilby så marginale tjenester at dyrebare ressurser går bort til klagebehandling? Hvorfor i svarte helsike oppfyller man ikke rettighetene såpass tydelig og godt at folk slipper å klage?  
 
Vår søknad om langitdsplass har man ikke tatt seg bryet med å behandle, fordi; (og hør dette) «vi avventer for å se om hun kan bli boende hjemme».  
Tror dere vi er stokk steike dum? Har vi ikke prøvd og vært gjennom trommelen nok nå? 
Tror man at ei 90 år gammel dame spekulerer i å snike til seg hjelp hun ikke trenger? Hvor er tilliten kommunen viser befolkningen? Er det å vente at befolkningens tillit til forvaltningen er tynnslitt? Er det å vente at noen i møte med kommunen tyr til drastiske grep? 
 
Jeg klarer ikke å bestemme meg om dette er kriminelt eller umoralsk. Eller kanskje en kombinasjon av begge? Noen med juridisk kunnskap på området må gjerne ta kontakt.  
 
En kommune skal drive service til innbyggerne. Det gjør ikke Bodø kommune godt nok. Ansvarlige må komme seg på banen og levere. For det vi tilbyr i kommunen nå er å binde både pasienter, pårørende og arbeidere på både hender og føtter. For de som jobber VIL gjerne hjelpe mer, men de får ikke ressurser. De som er i førstelinja er både i stand til, og villig til å ta gode avgjørelser. Og ikke minst, følge loven. Men de blir gitt arbeidsforhold som er alt annet enn verdig.  
 
Bill.mrk – lav tittel, lav troverdighet, lav lønn, men garantert et «helvete» på jobb hver dag. Hvem vil ikke ha en sånn jobb? 
 
Og kullene som blir pensjonister blir større og større i årene som kommer. 1954-årgangen er årets pensjonister. Hvis ikke ting endrer seg råder jeg dem til å flytte ut av kommunen, for her får du ikke hjelp. Vi har «viktigere» ting å sløse bort pengene på. 
 
Uten å være for skadefro håper jeg karma er våken og gjør jobben sin når den tiden kommer.