Dette er en kommentar som gir uttrykk for skribenten sine holdninger. 

Onsdag lanserte Bodø 2024 ny profil og inviterte til en fest for kultureliten, den politiske eliten og næringslivtopper på rådhuset. 

Den nye profilen kostet 75.000 kroner og lanseringsfesten kostet opp mot 200.000 kroner. 

Ligner på polkagrisene

Det å lansere en ny logo og profil er greit i seg selv, selv om jeg mener midlene heller burde vært brukt på å engasjere bodøfolket på en annen måte.

Uansett her står vi med en ny logo og en ny profil.

Spørsmålet mitt er om denne profilen sender ut de signalene som Bodø 2024 ønsker og om hvorvidt det fører til mer engasjement i byen. 

Bodøværinger som valset seg en tur i finværet langs Stormen og Moloveien fikk nok nyte synet av storslåtte flagg som vaiet i vinden. Problemet er bare at flaggene er gjenkjennelig for de fleste bodøværinger som også ser på fotball. 

Flere har nemlig bitt seg merke i at dette er jo fargene til draktene til Glimt sin erkefiende; TIL, også kjent som polkagrispingler.

Spørsmålet er om dette vil føre til at den vanlige bodøværingen får eierskap til Bodø 2024, eller om det tvert i mot øker motstanden mot det som etter planen og på papiret skal bli en folkefest til en prislapp som ikke ligner grisen. 

Selv kjenner jeg at bodøpatrioten inni meg skriker. 

Sjakkbrett bygget på flammehav og en by i ruiner

Jeg er ikke i tvil om at både BYRAA og Bodø 2024 har jobbet hardt med denne profilen og jeg tror ikke at det hadde vært noe sjakktrekk å lansere en profil med Glimt sine farger heller.

Apropos sjakktrekk ligner de nye flaggene på et sjakkbrett, med en liten tekst om at vi skal bli europeisk kulturhovedstad. 

Årsaken til at flaggene ligner på et sjakkbrett skal være at når de grafiske designerne tenkte på bodøkultur og import av europeisk kultur, tenkte de på tyske bombefly og en by som lå i ruiner. Altså en by som var nødt til å starte fra skratsj etter en dramatisk hendelse som har gitt arr i bodøbefolkningen, og som er et mørkt kapittel i bodøhistorien. 

«Byggesteinene refererer til Bodøs historie og måten vi i etterkrigstiden bygde byen opp igjen sten på sten», skriver Bodø2024 på sin nye nettside.

Som en historieinteressert person og som har et visst faglig grunnlag innenfor historie, synes jeg at det er positivt at de grafiske designerne velger å se til historien når de skal formidle bodøkulturen. For historien er viktig i denne sammenhengen.

Men hadde det ikke vært mulig å se på andre historiske perioder som har formet bodøidentiteten? 

Kystkulturen skyves til side

Det er ikke tvil om at bombingen av byen og at Bodø fikk en ny start, har påvirket både identiteten, kulturen og utformingen av byen. Selv har jeg skrevet en kommentar om hvordan byen har utviklet seg estetisk og der jeg stilte spørsmålet om byen blir styggere og styggere.

Ved å starte på nytt, ble byen modernisert og fikk et annet estetisk uttrykk. Dette har nok også påvirket mentaliteten til bodøværingene.

Ofte er vi opptatt av det moderne. Gjerne fremfor historien. Historien er gammelt nytt og det ser man tydelig når kystkulturen til stadighet blir skjøvet til side for nye byutviklingsprosjekter. 

I disse dager er det relevant å både trekke frem Molobyen, Kulturhavna og ikke minst at Molostua skal jevnes med jorda etter 2024. I 2025 er det ikke lenger viktig at kystkulturen er synlig i bybildet. 

Småbåtene skal bort og det skal bli vanskeligere å bruke havna. Kystkulturen blir altså svekket. 

Apropos kystkultur, er det nettopp her jeg mener at den viktigste identitetskaperen i Bodø ligger. Den nordnorske kystkulturen. Kystkultur er også kultur. 

«Skjerstadfjorden er stappfull av arkeologiske funn som knytter Bodø og omegn opp mot Europa.» 

Gjennom kystkulturen har vi vært tett knyttet til Europa helt siden romertiden og sikkert før det og. I graver i Nord-Norge har det vært funnet bevis for at i hvert fall de nordlendingene var romerske leiesoldater. 

For å ikke snakke om alle gravene fra vikingtiden. Med praktfulle skip, som etter all sannsynlighet aldri blir gravd opp, og spor av europeisk kultur gjennom mynter og gjenstander, er det tydelig at nordlendingene reiste mye rundt i den vide verdenen.

Skjerstadfjorden er stappfull av arkeologiske funn som knytter Bodø og omegn opp mot Europa.

Nå vil jeg ikke si at vikingtiden er det Bodø 2024 burde assosieres med, selv om det er en veldig interessant periode og Raud den Rame er viden kjent. Prosjektet europeisk kulturhovedstad handler vel neppe om å plyndre Europa for kultur, satt litt på spissen. 

Kystkulturen vi har vokst opp med

Drar vi lenger frem i tid, blir sporene og tilknytningen til Europa stadig sterkere. Det er bare å dra inn på Løp gård eller Kjerringøy Handelssted for å se bevis på dette, eller Jektefartsmuseet for den saks skyld.

Brede kjoler, luksusmøbler, tapet fra kontinentet og skip som fraktet Nordlandsgullet ut på det store europeiske markedet. 

Som følge av Norges største eksportnæring på den tiden, fisk, og Hansaforbundet, ble det som i dag heter Bodø knyttet tett opp mot den europeiske kulturen.

Nordlandsbåter, jekter og fisk burde derfor være en mer relevant historisk referanse å bruke når man skal lage en ny profil til Bodøs prestisjeprosjekt europeisk kulturhovedstad.

Mange bodøværinger har fremdeles tilknytning til fisken. Enten fordi man har vært med bestefaren ut i sjarken eller hørt historiene fra bestemor om hvordan hun i sin barndom produserte klippfisk for noen få øre. Det er i hvert fall den historien jeg har vokst opp med. 

By bygget på fisk

Så har vi jo selve grunnlaget for at Bodø faktisk ble en by. Spoileralert. Det begynner på f og slutter på isk. 

Dampskip var i full anmarsj og Kjerringøy med sine flotte sandstrender var ikke egnet til å ta i mot de nye skipene. Hundholmen, senere Bodø var mer egnet. 

Det var ingen selvfølge at Bodø skulle bli en by. Det bodde bare noen få mennesker og i dagens sentrum finnes det beretninger om observasjon av bjørn og en kan godt se for seg høyballer som ruller i vinden til cowboymusikk.

At Bodø ble et handelssted skapte også store protester fra Bergen. Men Bodø brautet på og med fisken i hånda ble vi en by. 

Dette er selvsagt en grov forenkling av Bodøs historie og de lærde vil sannsynligvis slakte en slik forenkling, men poenget er at fisken og kystkulturen gjennomsyrer byidentiteten.

Hadde ført til mer eierskap

Ønsker man å benytte seg av en historisk referanse som knytter Bodø opp mot Europa, mener i hvert fall jeg at kystkulturen er det som er mest relevant å se på. Ikke byggeklosser som symboliserer konsekvensene av Luftwaffe sine herjinger over Bodø, flammehav og farger som minner om TIL sin drakt. 

Ved bruk av kystkulturen tror jeg at bodøværingene hadde følt et større eierskap til profilen. 

På den andre siden hadde det kanskje vært enklere å bare ha en nøytral profil slik at man ikke legger føringer for hva Bodø 2024 skal være.