Dette er en kommentar og gir kun uttrykk for journalistens meninger.

Med oppstart av ferien går også startskuddet for lykkepresset. Sommertiden krever ikke bare at man skal nyte livet sammen med venner og familie. Den krever også at man skal se eksepsjonelt bra ut mens man gjør det. Hvor bra man ser ut - og har det, skal deles i hytt og gevær, på alle sosiale medier.  

Sommertiden og dens lykkepress innledes først med en lang periode hvor avisene har fortalt oss hvordan vi skal få sommerkroppen 2022 klar, samt hvor liten bikinitrusen skal være i år. At det bare er de med operert underliv og halverte kjønnslepper som kan bruke de, betyr ingenting. For endelig skal vi på ferie og vi skal fortelle alle hvor bra det er. Mens vinterens kalde høytid lar deg pakke deg inn i store gensere, krever sommeren at du allerede ved oppstart skal være knallbrun - og bikiniklar. Ikke så mye som et hår eller nupp skal synes. Vi skal alle være like hårløse som en nakenkatt. 

Kofferten pakkes, plantene vannes og katta settes bort. Kanskje er du så heldig at du kommer deg på et fly. Du har fri fra jobb og i løpet av de tre neste ukene skal du realisere deg selv i ferieversjonen. Den avslappede, lykkelige deg. Den som setter pris på gode stunder sammen med venner du for lengst har mistet kontakten med, hun som leser litteratur alene mens hun nyter et glass hvitvin, eller tar seg en lang løpetur på gjengrodde stier. 

Det skal nytes tidlig og sent. Ikke minst skal du legge ut bilder av deg selv og alt det du opplever som utenomjordisk fantastisk på ferie. Sammen med alle andre ferieentusiastiske nordmenn skal din ferie fremstå som vesentlig bedre enn den egentlig er - lykkepresset rammer oss alle. Både dem som ferierer for harde livet, og vi som sitter slukøret hjemme og ser på alle de glade oppdateringene. 

Men ingen har det så bra som de fremstiller det på sosiale medier. Ingen har kost seg like mye som de påstår når de skal fortelle fra den überhotte og spesielle ferien sin. Ungene blir like sure i Syden som hjemme, mannen er fortsatt en tosk uansett hvilket land du befinner deg i - og etter 14 dager hjemme hos mamma og pappa blir det med ett veldig tydelig hvorfor du hadde hastverk med å flytte hjemmefra som 19-åring. La oss være ærlige: fire uker på hytta med svigers og utedo virket som en god idé da man var nyforelsket. Ti år senere blomstrer ikke ekteskapet etter å ha hørt svigermor plapre om hvor like barnebarna er faren - som om du ikke bidro til deres eksistens. 

Nyter du ikke naturen på sommerstid er det noe galt med deg. Ingen tør å si høyt at de syns midnattssolen er en plage og slett ikke en kilde til energi. Ei heller er det noen som tør ymte frempå at fjelltoppene er for høye til å drive å traske rundt på. En knaus holder lenge. For meg er det fullstendig bortkastet å bo på et sted med storslagen natur, da jeg ikke blir fylt av utopisk glede av å vandre rundt i den. I hvert fall ikke når solen steker samtidig. Det eneste som er sympatisk med sommeren i nord er at den sjeldent inneholder lange perioder med varme. Men så igjen, det er trasig å aldri kunne pakke bort boblejakka.  

Faktisk er jeg så dårlig på å være ute, at et år hadde mannen min som nyttårsforsett at jeg skulle være mer ute. Selv gikk jeg for noe morsommere, som å se mer på tv. 

Men nå er jeg altså her for å si dere alle et sannhetens ord: slapp av folkens! Det er bare oss kronisk deprimerte, velmedisinerte som er jevnt over lykkelig hele tiden. Smiler jeg fra øre til øre skyldes det en solid dose antidepressiva, ikke fordi ferien min fremstilles bedre enn ferien din.