Dette er en kommentar og reflekterer skribentens mening.

Dette var som å se Neil Armstrong ta det første skrittet ned på månen

Det høres ut som et F35 tar av med fulle etterbrennere når jubelbrølet vrenger seg opp fra Aspmyra. Lyden fra 8.500 helfrelste supportere er like kraftige som en Pratt & Whitney-motor med 20 tonns skyvekraft.

Platten min ristet som om det var et jordskjelv på toppen av Richter-skalaen, men det kan også skyldes at den er litt dårlig skrudd sammen.

37: 1-0. Pellegrino. Etter et innlegg fra han som TV 2s Jesper Mathisen betegnet som Glimt svar på Beckham.

38: OMG! Som et lynnedslag fra forrige natt kommer det en deja vu-opplevelse. Når

Haikin sender ballen til Amundsen. En Amundsen omringet av to Zagreb-spillere. En deja vu hvor De Gea skaper trøbbel for Eriksen. Men i motsetning til Uniteds danske, så danser vår brønnøyværing seg gjennom minefeltet som en prima ballerina ved Bolshoi-teateret.

42: Nei, nei, nei. 120 millimeter med aluminium står i veien når Salvesens heading treffer krysset.

PAUSE. (Trengte det nå)

Digresjon: Når det dukker opp et bilde av Skjalg Fjellheim på FB med Glimtskjerf under Arendalsuka, så skjønner du at verden har gått fullstendig av hengslene.

Jeg var der da Egil Danielsen vant gull den 26. november i Sommer-OL 1956 i Melbourne med et kast på 85,71 – verdensrekord.

Jeg var der da det norske fotballandslaget som i tok OL-bronse i OL i Berlin i 1936.

Jeg hørte lyden da Oddvar Brå knakk staven i på siste etappe i VM-stafetten i Holmenkollen i 1982.

Jeg var der da Rekdal satte straffen mot Brasil og sendte Norge videre i fotball-VM i Marseille i 1998.

Nei, jeg var jo ikke det. Men i kveld føltes det akkurat slik. Som om du ble øyenvitne til en historisk aften. Fikk oppleve som aldri har skjedd før. Som om det var Neil Armstrong som tråkket inn på kunstgresset:

– "That's one small step for man, one giant leap for mankind."

Man on the moon. Og i kveld var Glimt der ute – i det store universet. Vektløse og mektige.

Faktum er: Vi har blitt så bortskjemte. En liten klubb i en mellomstor by har forført oss. Tatt oss i hånda og leid oss inn i eventyret.

Det finnes trengt tatt ingen grunner til at denne kampen skulle ha funnet sted. Det er på tross av fotballens tyngdelover.

71: Hva? VAR? Virkelig? Petković er da vitterlig offside når han dundrer ballen i krysset. VAR han ikke? Jo, det VAR han. Takk og lov!

74: 16 minutter igjen. Er det viktigere å holde nullen enn å sikre 2-0? Hvor er orakelet i Delfi når du trenger det? Hvor er Pythia, prestinnen?

79: Hvor skal dette ende, da? Det kan gå alle veier.

82: Albert Grønbæk. Dansk dynamitt fra Risskov får sin debut. Nå regner det. Er kruttet tørt?

86: Hvor er hjertestarteren? Den så jeg inne for Zagreb, men den fyker på rett siden av stanga.

88: Så har vi fått oppleve det også. Zagreb-spilleren Emir Dilaver klarer å snakke på seg et gult kort – fra benken!!!

Det legges til tre minutter!!!! En forbannelse eller velsignelse??

SLUTT!

Hva nå? Bortekampen blir tøff, men dette laget kan takle hva som helst.

Dette laget har kun én motstander og det er sine egne hoder.

Dette laget kan gå av et regnvått Aspmyra med hodet høyt hevet.

Uansett hva som skjer i Zagreb om en uke, så kommer verden aldri til å bli den samme.

FØRR EVIG!