Foto: Espen Bless Stenberg/Andreas Sandnes Olsen

«Markedet skriker etter én type boliger, men nå legger kommunen føringer som bremser utviklinga»

Bodø kommune beveger seg inn på farlige områder nå som de forsøker å påvirke hvordan byens eiendomsutviklere skal prioritere i prosjektene sine.

Dette er en kommentar som gir uttrykk for journalisten sin holdning. 

Det første året i min nye jobb som journalist i Bodø, ble jeg sittende rett over gata fra tomta hvor Bodø 360 var under oppføring. De første byggetrinnene på tomta var et stort irritasjonsmoment, med hamring og banking. Noe som er vanskelig å forene med en hverdag der man sitter mye i telefonen. 

Etter hvert reiste det seg et praktfull hvitt bygg, og den delen av Dronningens gate minner mer om et kvartal i New York, enn gamle Bodø. I ettertid har også The Storm reist seg ved siden av, og New York-parallellen har på ingen måte blitt satt tilbake. 

Nå kan jo alltids arkitekturen diskuteres. Jeg har registrert at ikke alle synes The Storm passer inn i bybildet, og det er lov å ha andre meninger. For min del har jeg aldri egentlig tatt et standpunkt når det gjelder enkeltbyggene i Bodø, men jeg har alltid vært for utvikling. 

Uten utvikling i Bodø, kommer byen til å stagnere. Det er da byen blir tom, grå, og irrelevant. Uten næringslivsledere og banker som er villige til å ta store økonomiske risikoer for å skape noe nytt, vil Bodø få et tilbakeslag. 

Heldigvis er vi ikke i en slik situasjon akkurat nå. De siste årene har det ploppet opp flere store og små bygg. Ukentlig skriver vi om nye boligprosjekter i absolutt alle deler av Bodø. Helt fra Skau på nordsia, via sentrum, og ut på østsida mot Saltstraumen, skal det bygges nytt. 

Samtidig ser vi at boligprisene det siste året har steget med nær 15 prosent. Bodø og Fauske ligger helt på topp i Norge, etterfulgt av Tønsberg med en vekst på rundt 12 prosent. Det er flere årsaker til dette, men kanskje mest av alt skyldes det mangel på mindre leiligheter og eneboliger i markedet. 

Nå er det ventet at prisen per kvadratmeter skal flate ut, samtidig som renta vil komme til å stige tilbake på et mer normalt nivå i månedene som kommer. Men kommer dette til å løse det egentlige problemet som er antall boliger på markedet? 

Bodø har i mange år blitt sett på som en JA-kommune, men det er mange tegn som har kommet fram i dagen på at dette er i ferd med å endre seg. Ja, det skjer fortsatt mye bra, men likevel har det kommet signaler fra utviklerne om at det begynner å bli vanskeligere og mer langdrygt å få gjennomført store prosjekter i Bodø. 

Saken fortsetter under annonsen.
[annonse]
Uten å skylde på korona-pandemien i seg selv, skal det gjennom denne perioden ha blitt lengre saksbehandlingstid i kommunen. I tillegg har kommunen signalisert endringer i måten de regulerer boligområder på.

For å ta et eksempel, så kan vi dra fram reguleringsplanen ved Herredshuset. Her er det kommunen selv som er reguleringsmyndighet, og det legges opp til 85 nye boenheter på tomta. Problemet er at kommunen legger allerede i planbeskrivelsen begrensninger for hvilke enheter som kan bygges på tomta. 

I planbeskrivelsen heter det at kun 30 prosent av leilighetene kan være under 50 kvadratmeter. Altså går kommunen inn og bestemmer at en framtidig utbygger kun kan bygge et lite antall med små leiligheter. Enheter som det nå er et enormt behov for i byen. 

Og det er her det begynner å bli vanskelig for eiendomsutviklerne i byen vår. Når kommunen går inn og legger slike premisser til grunn for utvikling av en eiendom, tar de ingen hensyn til hvordan markedet utvikler seg i området. De har heller ikke bedt utviklerne eller meglerne, de som sitter på den beste informasjonen om markedet, om hvordan de helst burde har gjennomført dette. 

Dette er også er en utvikling som reduserer mulighetene for å oppnå en mer bærekraftig og arealeffektiv byutvikling i tråd med nasjonale føringer.

Ved å legge inn for mange restriksjoner, risikerer man at investorene går lei av å stadig møte på nye hindre. Eiendomsbransjen risikerer å bli sittende på store leiligheter på 80-100 kvadratmeter som ingen har råd til, og hva skjer da? Ifølge tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB) er 64,2 prosent av den norske befolkningen aleneboende eller par uten barn. Personer som kanskje ikke har behov for enorme leiligheter, men som gjerne ønsker seg noe mindre og gjerne sentralt. 

Hvem av utviklerne er egentlig villig til å ta store økonomiske sjanser hvis man samtidig risikerer å bli sittende med store verdier som det ikke finnes et marked for? 

Er Bodø kommune villig til å legge til rette for en videre utvikling, eller skal vi la byer som Mo i Rana og Narvik, hvor det nå er en stor positivitet på gang, overta stafettpinnen fra Bodø som har vært en foregangsby i mange år?

Markedet skriker etter boliger for unge og nyetablerte, og da blir det feil vei å gå dersom man tvinger investorene til å bygge flere store, sentrale leiligheter i Bodø. 

Eiendomsutviklingen i Bodø har skutt fart de siste årene, men nå gjøres det merkelige grep for å stagge den.

 

Les mer om:

Bodødebatt
Debatt
Bodø Nu oppfordrer leserne til saklig debatt!
Tenk over hva man skriver og vis hensyn. Kommentarfeltet overvåkes av våre moderatorer. Grove overtredelser av normal debattskikk kan straffes med utestengelse.