Den siste uka har miljøvenner i Bodø fått mye å glede seg over.

I Sabimas rangering Naturkampen er Bodø nummer fire på lista over kommuner som satser på natur. Siden 2020 har vi klatret hele 115 plasser på Sabimas sammenlagtoversikt.

Den samme trenden ser vi i det ferske Kommunebarometeret, der Bodø nå er nest beste kommune på klima og miljø. Kontrasten er enorm til 269.-plassen vi noterte oss for i 2013.

«Fortsatt gjenstår det mye»

De siste to valgperiodene har kommunen målrettet styrket sin innsats for både klima og natur.

Vi har rigget organisasjon, sikret statlige Klimasats-midler, fått på plass nye planer for naturmangfold og klima, blitt Norges første kommune til å erklære klimakrise, implementert nullvekstmålet for personbiltrafikk, og startet det langsiktige arbeidet med å verne natur og matjord rundt byen for å dreie fokus mot den nye bydelen på Hernes.

Fortsatt gjenstår det mye, og Miljøpartiet De Grønne er ofte en del av mindretallet i viktige miljøsaker.
Sabima viser blant annet til at Bodø fortsatt har svært store arealer avsatt til ulike nedbyggingsformål. Bruken av dispensasjoner er også høy, noe som kan gjøre planleggingen udemokratisk og bit-for-bit-preget.

Vi i De Grønne vil ta tak i dette. Vi vil gjøre kommunen arealnøytral, slik at vi i sum ikke bygger ned mer natur enn vi allerede har gjort. Vi vil ha en statlig markalov for Bodømarka, bevare all matjord i drift, stanse byspredningen, kutte utslippene og redusere lysforurensingen.

«Vi i MDG vil gjerne fortsette å bidra til en fremtidsretta, grønn utvikling i Bodø»

Når målingene antyder et historisk blått bystyre, og et mulig flertall bestående av partier som vil snu opp ned på arealpolitikken og senke klimaambisjonene, mener vi det er riktig å allerede nå legge frem viktige overordna miljøkrav som for oss vil være helt grunnleggende i forhandlinger etter valget.

Røde og blå partier vil, som et absolutt minimum, måtte innfri følgende krav for å sikre vår støtte til en politisk plattform:

• Bodø kommunes mål om 70 prosent utslippskutt innen 2030 skal opprettholdes og konkretiseres gjennom årlige klimabudsjett.
  
  
• Nullvekstmålet skal fortsatt danne grunnlaget for en bærekraftig arealpolitikk som bevarer matjord og verner natur.
  
  
• Arbeidet for en fremtidig byvekstavtale skal fortsette, med mål om at Bodø – som Tromsø – kan få statlige tilskudd til lavere kollektivpriser og raskere utbygging av gang- og sykkelveinettet.
  
  
• Kommunens incentiver for grønt næringsliv skal videreføres.
  
  
• Bystyret skal opprettholde prioriteringsprinsippet der myke trafikanter tilgodeses først, etterfulgt av kollektivtransport, varetransport og personbiler

«Kan Høyre, Venstre og Fremskrittspartiet tilby oss det samme?»

Mange av disse kravene løftet vi inn i forhandlingene med Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti for fire år siden. Sammen med mye annen grønn politikk på ulike områder ble de innfridd gjennom samarbeidsavtalen vår. Dermed vet vi noenlunde hva vi kan forvente av et sentrum/venstre-samarbeid i bystyret.

– Kan Høyre, Venstre og Fremskrittspartiet tilby oss det samme?

Et felles svar fra de borgerlige partiene ville vært klargjørende for både oss og velgerne, ikke minst i møte med et FrP som går til valg på å reversere det meste av det vi har fått til på miljø de siste åtte årene. Det er ingen grunn til å tro at Bodø FrP ikke mener det de skriver i programmet sitt.

Vi i MDG vil gjerne fortsette å bidra til en fremtidsretta, grønn utvikling i Bodø. Men velgerne skal være trygge på dette: For at en ny politisk plattform skal få vår støtte, må den ta miljøpolitikken videre – ikke sette den tilbake.