De kliniske ernæringsfysiologene ved Nordlandssykehuset gjør en viktig jobb.

MENING: – Jobben vår innebærer mye mer enn å vurdere hva som er sunt og ikke!

Skrevet av Malin Rofstad Berg
02.09.2020 17:00 - OPPDATERT 02.09.2020 20:02

Malin Rofstad Berg er klinisk ernæringsfysiolog. I forbindelse med kef-dagen skriver hun hvorfor det er en viktig yrkesgruppe.

Når jeg sier at jeg jobber som klinisk ernæringsfysiolog på sykehuset, så får jeg ofte spørsmål om jeg jobber med matlaging eller setter opp menyen på sykehuset.

Jo, det er det noen få kef-er i Norge som bidrar med kunnskapen sin på sykehuskjøkkenet, men noen kokk kan vi ikke skryte på oss å være.

I sosiale lag får man ofte spørsmål som:

«Er dette sunt da?»

«Du spiser vel ikke kake du?»

Sannheten er at en kef ikke er noe matpoliti, at man gjerne tar et kakestykke i ny og ne, og at jobben vår innebærer mye mer enn å vurdere hva som er sunt og ikke. 

For andre gang i historien arrangeres kef-dagen onsdag 02. september i hele Norge. Forkortningen «Kef» står for klinisk ernæringsfysiolog, og er en 5-åring utdanning som gir autorisasjon som helsepersonell. Vi opplever ofte at tittelen vår «klinisk ernæringsfysiolog» er både lang å uttale og ikke så lett å forstå. Hvis man bryter ned tittelen «klinisk ernæringsfysiolog», så kommer man frem til at vi er

1) klinikere

2) har ernæringsutdannelse

[annonse]
3) har kunnskap om kroppens funksjoner, og hvordan deres organer og celler fungerer.

Nå som vi har etablert en viss forståelse for hva en kef er, så lurer du vel på hva en kef egentlig gjør?

Som kef har man mange varierte arbeidsoppgaver. På Nordlandssykehuset har de fire fulltidsstillingene i somatikken ansvaret for sykehuset i Bodø, Gravdal og Stokmarknes. Det er også en kef i psykiatrien ved regional seksjon for spiseforstyrrelser (RASP), en ved regionalt senter for sykelig overvekt (RSSO), en kef i 50% stilling på kjøkkenet i Bodø og en stilling i Bodø kommune. 

Før vi beslutter hva slags ernæring en pasient skal få, så må vi gjøre en rekke vurderinger. Som å vurdere ernæringsmessig risiko, matinntak, smakspreferanser, spiseferdigheter, alder, blodprøver, vekt, BMI, aktivitetsnivå, sykdommens alvorlighetsgrad, religion og kultur.

Det er med andre ord svært sammensatt.

Her kommer eksempler på ulike pasientgrupper en kef i somatikken på Nordlandssykehuset jobber med:

  • Prematurfødt som følges på nyfødt intensiv
  • Underernærte barn med manglende vekstutvikling
  • Barn med spisevansker/spisevegring
  • Barn med medfødte sykdommer som krever en spesiell diett 
  • Barn og voksne med ulike organsvikt, som nyrepasienter, leversyke, hjertesyke
  • Barn med sykdomsrelatert fedme
  • Barn med nyoppdaget diabetes type 1 
  • Kreftpasienter
  • Underernæring hos voksne pasienter
  • Pasienter med mage- og tarmsykdommer, f.eks. kort tarm, stomi, cøliaki, pankreasinsuffisiens, IBD eller IBS med underernæring.
  • Nevrologiske pasienter f.eks. slagpasienter, ALS, Parkinsons, MS
  • Pasienter med kronisk lungesykdom f.eks. KOLS
  • Intensivpasienter
  • Pasienter som er i risiko for reernæringssyndrom
Vårt hovedmål er å gi individuelt pasientrettet ernæringsbehandling, kvalitetssikre og styrke ernæringstilbudet, samt å bidra til et trygt og godt pasientforløp. 

Så, hvorfor er det viktig med ernæring på sykehus?

Jo, det er både positivt for pasientens helse og rekonvalesenstid, samt for økonomien til sykehuset. Visste du at om lag 20-50% av pasienter på norske sykehus er i ernæringsmessig risiko, men allikevel iverksettes det ikke tilstrekkelig med ernæringsbehandling i norske sykehus i dag?

At antallet pasienter i risiko for sykdomsrelatert underernæring øker fordi vi får flere eldre og syke i samfunnet? At underernæring kommer i alle aldre og alle sykdomskategorier?

Eller at ernæringsarbeid lønner seg?

Det er flere studier som har vist at det er kostnadsbesparende å ha god ernæringsbehandling på sykehus, da intensiv kostveiledning og/eller ernæringsbehandling, som f.eks. målrettet ernæringsbehandling på underernærte pasienter, reduserer liggetid på sykehus. 

Ernæring er viktig i alle faser av livet. Opptil 50% av foreldre rapporterer at barnet har spise- og ernæringsvansker, opptil 5,5% har en form for spiseforstyrrelse og allikevel er det manglende fokus på tilstrekkelig med ernæringskompetanse både i primærhelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten.

Kliniske ernæringsfysiologer er som eneste autoriserte helsepersonell spesialister på ernæring med en lang og grundig utdannelse på Universitetsnivå. Helsedirektoratet anbefaler minst 1,5 årsverk per 100 sykehussenger for voksen og per 30 barnesenger på sykehus. Allikevel er det ingen klinisk ernæringsfysiolog på sykehuset i Lofoten eller i Vesterålen. I tillegg anbefaler de et årsverk per 10.000 innbygger, som vil si at det burde ha vært fem kef-er i Bodø kommune, en kef i Fauske, en kef i Vestvågøy kommune, en kef i Vågan kommune og en kef i Sortland kommune.

Hvem løfter ernæringsarbeidet i din kommune?

Vi trenger at flere setter ernæring på dagsorden! Ellers vil jeg benytte sjansen til å gratulere alle mine kollegaer med kef-dagen, og det håper jeg at også du vil gjøre.