Gjennom seks år har regjeringen sentralisert arbeidsplasser, tjenestetilbud, økonomiske ressurser, makt og innflytelse til en liten del av Norge.

Nå står høsten for tur. Når man leser lokalaviser fra hele Norge er fellesnevneren at budsjett skal kuttes i norske kommuner. Nordland er ikke noe unntak.

Med stadig trangere budsjetter og statlige pålegg, og med nye oppgaver uten midler skal turnusene planlegges. Nødvendige oppgraderinger av skolebygg besluttes. Nye håpefulle skal få sin kunnskap. Branner som skal slukkes. Folk skal få helsehjelp.

Innen offentlig sektor har Høyre regjeringen med god hjelp av støttepartiet Frp gjennomført sentraliserende reformer i kommunesektoren, sykehussektoren, høyskole- og universitetssektoren, politiet, Skatteetaten og fengselsvesenet for å nevne noe.

Vi står foran store økonomiske utfordringer for vår viktigste leverandør av tjenestene til folk. Kommunene. De små ser ingen ende på pålegg og økonomiske skjerpelser fra denne regjeringen. Selv mange av dem som i Nordland er store, blir ikke forskånet.

Alvoret fremkommer tydelig i norske kommuners budsjettundersøkelser. Sjelden har kommunene sett større utfordringene med å få pengene til å strekke til når alle pålegg skal møtes. Summen av de endringene Høyre og Frp har stått for betyr trangere økonomiske tider for mange kommuner og dårligere tjenester til folk.

Regjeringens syn og forsøk på ansvarsfraskrivelse kom egentlig godt frem da helseminister Høie uttalte til VG nylig: «Hvis kommunene må kutte i tjenestetilbudet så vil det være av de samme grunnene som tidligere, nemlig at de ikke klarer å styre økonomien sin.»

At det av og til kan gå over styr er ingen hemmelighet, men det gjelder også statens budsjetter. Sykehus som nevnte minister har ansvaret for er ikke noe unntak. Høies uttalelser vitner om mangel på forståelse for hva som gir et levedyktig lokalsamfunn og gode tjenester.

Når systemet som skal tilbakeføre verdier til lokalsamfunn er slik skrudd sammen at antall folk teller mest, så kan det like godt være at man enten relativt ikke har samme befolkningsvekst som resten av landet og dermed får mindre, eller man kan ha mistet folk. Effekten blir at de fleste kommunene i Nordland tvinges til å redusere tjenestetilbudet for å få budsjettene i balanse eller ikke klarer å møte forventningen.

Kuttene har ofte ingen sammenheng med manglende økonomisk styring av lokalpolitikerne. Sammenhengen er at mindre penger gir kutt. Du kan ha aldri så god kontroll på egen økonomi, men mister du penger så må du redusere forbruket.

Politikk virker. Når regjeringen snører igjen pengesekken for de små og mellomstore kommunene rammer det tjenestene som kommunene i Nordland gir hver dag til innbyggerne. Effekten er en stadig negativ spiral hvor det grunnleggende tilbudet svekkes. Det gir ikke bolyst. Men det legger grunnlaget for stadig flere utflyttere fra Nordland til de største byene. 

Senterpartiet mener at overføringene til kommunene skal sikre likeverdige tjenester til alle innbyggere, uavhengig av bosted. Derfor må gjøre noe med systemet, omtanken for hverandres ulike utgangspunkt og det må sørges for at med oppgaver følger midler.