Dette er en kommentar, som gir uttrykk for skribentens holdninger.
Så var det over. Eventyret. Men dette er ikke slutten, det er bare begynnelsen. For det er Glimt som står igjen som seierherren etter gårsdagen bataljen i Roma. Utvikling og læring er aldri en kurve som går i rett linje oppover. Det er en trapp hvor hvert trinn har ulik høyde og dybde. Trening og kunnskap skal absorberes. Dette gjelder ikke minst den mentale biten. Paradoksalt nok er det kanskje det som vært Glimts store styrke de siste par årene, den mentale styrken, som sviktet litt i går. Det er ikke tvil om at bråket etter oppgjøret på «Myra» har tappet laget mer enn de trodde. Hvilket ikke er så rart, det er mennesker vi snakker om. Unge mennesker. Hvilket bringer oss frem til kynismen i det hele. Det er ikke tvil om at Roma skapte bråk med vilje da de var i Bodø. Både under og etter kampen. Vel vitende om at dette ville flytte fokus vekk fra det sportslige. Kamper på dette nivået krever 100 prosent fokus, mentalt og fysisk. Sniker det seg inn litt tvil, et par gram med angst, så er løpet kjørt. Og igjen er det all grunn til å bli forbannet over hvordan UEFA setter forskjellsbehandling i system. Sånn er det bare. Italia og Roma er stormakter innen fotball. Med den samme statusen som Norge har innen langrenn. Den engelske avisen «The Guardian» hadde en stor hyllest til Glimt under tittelen «Bodø/Glimt, the Norwegian minnows catching Europe’s elite cold». Altså småfiskene som har tatt Europas elite på senga. Med henvisning til betydingen av fiskeriene i Nord-Norge. 0-4 svir. Og det skal det også gjøre. Men, for å sitere fra den legendariske filmen Batman begins: «And why do we fall, Bruce? So we can learn to pick ourselves up». Første sjanse til å bevise at de har kommet seg på beina igjen, dukker opp allerede på mandag. Hjemme mot Vålerenga. Glimt kunne ikke fått en bedre kamp til å vise hvem som fortsatt er sjefen i Eliteserien.